Per Roar Bredvold (FrP) [11:05:08]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«For Värmlands län, som er grensefylke til Hedmark, betyr grensehandelen mye. De norske kundene sikrer på denne måten 2 000 svensker jobb. Dette er arbeidsplasser som i stor grad kunne vært på den andre siden av grensen, dvs. i Norge.

Ser statsråden at noe bør gjøres med bl.a. det norske skatte- og avgiftsnivået, slik at det skal bli mer attraktivt å handle i Norge og derved sikre norske arbeidsplasser og dets øvrige positive ringvirkninger?»

Marit Nybakk hadde har overtatt presidentplassen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:05:38]: Ifølge Statistisk sentralbyrå, som har gjort en grensehandelsundersøkelse, handlet nordmenn for om lag 8 mrd. kr i forbindelse med dagsturer til utlandet de første tre kvartalene i 2011. Undersøkelsen viser også at grensehandelens andel av husholdningenes samlede forbruk har ligget rundt 1 pst. de sju siste årene. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, og Statistisk sentralbyrå sier at det knytter seg betydelig usikkerhet til tallene.

Grensehandelen mellom Norge og Sverige påvirkes i første rekke av prisforskjeller og av forskjellig vareutvalg. I tillegg til å skaffe staten inntekter, skal avgiftene på typiske grensehandelsvarer, som f.eks. alkohol og tobakk, bidra til redusert forbruk av helseskadelige produkter. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store.

Særavgifter har betydning for grensehandelen, men det er også andre forhold som har stor betydning. En vesentlig del av grensehandelen foregår med varer som i liten grad er omfattet av særavgifter, f.eks. kjøttvarer og andre dagligvarer. For mange av disse har importvernet på jordbruksprodukter i Norge stor betydning for prisforskjellen. I tillegg er kostnadsnivået i Norge gjennomgående høyere enn i Sverige. Det skyldes først og fremst et høyt norsk lønnsnivå. Så vet vi også at valutakursen, og endringer i valutakursen, kan gi opphav til prisforskjeller på kort sikt og bidra i positiv eller negativ retning for grensehandelen.

Så er det også viktig å understreke at handel over landegrensene – herunder grensehandel – også er positivt, for det bidrar til økt konkurranse og effektivitet, som er en fordel for forbrukere og andre gjennom lavere priser og et bedre vareutvalg.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:07:48]: Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt egentlig ikke var noe svar på spørsmålet. Det var en konklusjon på hva som skjer, og den er vi jo for så vidt enig i – at det er en grensehandel. Men for min del synes jeg den grensehandelen går én vei, altså fra Norge til Sverige. Det vareutvalget man har i Sverige, har vi også i Norge. Det er like bra i f.eks. Kongsvinger som på Eda. Så det er jo ikke det at folk reiser for å kjøpe en spesiell vare fordi den ikke finnes i Norge, men det har å gjøre med at den varen er spesielt mye billigere i Sverige. Jeg mener at kjøp av f.eks. tobakk, sprit, snus, vin og øl skyldes at det er et lavere skatte- og avgiftsnivå på dette i Sverige enn i Norge. Derfor kjøper man disse varene, og så kjøper man selvfølgelig en del andre varer når man først er der.

Det er i hvert fall 2 000 arbeidsplasser som skyldes at nordmenn reiser til Sverige og handler. Som sagt, en del av disse kunne vi ha hatt på norsk side. Så det er det jeg egentlig spør om.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:08:47]: Som jeg sa i hovedsvaret mitt, slår vel grensehandelen litt begge veier. Jeg minnes jo bilder fra 1950-tallet av lange køer som sto over grensen på svensk side for å dra til Magnor for å kjøpe smør, så det slår litt begge veier.

Men når det gjelder det konkrete spørsmålet om avgifter og avgiftsnivå, er det noe vi må komme tilbake til når vi kommer til statsbudsjettet for 2013. Som jeg sa, er avveiningen mot grensehandel en del av den avveiningen som vi gjør når vi fastsetter avgiftsnivået på det en kan kalle typiske grensehandelsvarer, som tobakk og alkohol.

Ellers tror jeg nok også det er en fordel at det er et godt samkvem over grensen mellom Norge og Sverige. Det tror jeg begge land drar nytte av i ulike sammenhenger. Jeg tror det også er viktig å få et arbeidsmarked som fungerer godt på begge sider av grensen. Derfor jobber vi nå med grensehinder for å sørge for at det er en god flyt begge veier. Så grensehandel har nok både positive og negative virkninger sett fra norsk side.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:09:56]: Takk for svaret.

Det er nok riktig at svenskene kom til oss på 1950-tallet og kjøpte smør, men det er noen år tilbake, så jeg tror ikke vi akkurat får noen ringvirkninger av det nå.

I tillegg til dette spørsmålet er det noe som heter NæringsNM. Glåmdalsregionen blir jo rangert bakerst av de 83 regionene vi har i Norge. Jeg tror at denne grensehandelen har en del å gjøre med det dårlige resultatet for Glåmdalsregionen og en del tilliggende kommuner, at de gjør det såpass dårlig. Som jeg skriver i den siste linjen i spørsmålet mitt, går det på å sikre «arbeidsplasser og dets øvrige positive ringvirkninger». Det er klart at når folk reiser til Sverige og handler – og det skal man selvfølgelig gjøre, for det skal være flyt over grensene, og for mange er det ingen grenser egentlig – og den ene butikken etter den andre og den ene bedriften etter den andre på norsk side legger ned på grunn av at det er for mye handling kun den ene veien, gjør dette at det blir negative ringvirkninger for dem som driver på den norske siden, uansett hva man driver med.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:10:59]: Det kunne ha vært interessant å ha en diskusjon om næringsutvikling i Glåmdalsregionen og andre regioner i det fine fylket vårt, men det får vi ta ved en annen anledning. Jeg tror nok det er mange grunner til at en på noen områder henger etter i næringsutvikling i Glåmdalsområdet, men på andre områder er de veldig langt framme. Jeg mener jo at Glåmdalsområdet har et stort potensial og store muligheter. Men det er en diskusjon vi får komme tilbake til, bl.a. i hedmarkssammenheng – det blir jo mange hedmarkinger både nede på gulvet og oppe på presidentplassen nå.