Elisabeth Aspaker (H) [11:12:22]: «Med Kunnskapsløftet skulle flinke elever få mulighet til å bryne seg på faglige utfordringer utover eget trinn i skolen. Ifølge Kommunal Rapport er det skoleåret 2011/2012 kun 45 kommuner som gir et slikt tilbud til elevene.

Hvilke tiltak vil statsråden nå iverksette for å sikre skoleflinke elever, uavhengig av bosted, et mer utfordrende opplæringstilbud og samme mulighet til å ta fag på videregående nivå?»

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:04]: Det regelverket vi har i dag, legger til rette for at elevene på ungdomstrinnet skal kunne følge opplæring i matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag på videregående opplæringsnivå.

Dette ble også særlig fremhevet i ungdomstrinnsmeldingen. Der påpekte vi at elever som ønsker å få større utfordringer i fag, skal kunne bruke den tiden som er satt av til de nye valgfagene, til bl.a. å ta fag fra videregående opplæring. Jeg vil på den måten legge bedre til rette for at skolene skal kunne tilby dette til elever som ønsker å ha mer å strekke seg etter.

Forskning viser at det som virker mest motiverende på elever som er særlig sterke i fag, er å ha mulighet til raskere progresjon i fagene. Jeg ønsker derfor å utvide ordningen med å kunne ta fag på videregående opplæringsnivå ved også å åpne for å ta eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. trinn.

Dette skal imidlertid på høring, og det tas sikte på at eventuelle endringer skal tre i kraft fra 1. august i år. Samme muligheter skal også gjelde for elever i private skoler.

Det er lagt opp til at dette skal være et frivillig tilbud til de elevene som har de sterkeste prestasjonene i fag.

Jeg merker at det er en økt interesse i kommuner og fylker for å legge til rette for lokale løsninger og tilby elevene dette, særlig fordi det nå er veldig tydelig at dette kan være noe man holder på med i valgfagstimene. Utdanningsdirektoratet vil også i høringen av forskriften spørre kommunene om hva som skal til for å stimulere flere skoler til å tilby ordningen til sine elever.

Representanten Aspaker påpeker at dette tilbudet må gjelde alle elever uavhengig av bosted, og det er jeg helt enig i. Derfor har vi satt i gang et samarbeid med IKT-senteret og Matematikksenteret for å utvikle en virtuell skole i faget matematikk, nettopp for at det skal kunne være et tilbud på nett til elever som trenger noen flere utfordringer i matematikk. Arbeidet er startet, og det skal prøves ut allerede i 2013. Hvis vi får interessante erfaringer fra dette, er dette en mulig måte for å sikre at de elevene som går på ungdomsskoler som ikke ligger tett på videregående skoler, og som dermed enkelt kan følge undervisning eller opplegg der, kan få det mer skreddersydd i forhold til det utgangspunktet de selv har.

Elisabeth Aspaker (H) [11:15:41]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er veldig bekymret. Hvis vi tar utgangspunkt i at vi har 60 000 elever i et årskull, har vi 180 000 på ungdomstrinnet, og av dem er det i underkant av 1 000 – altså i underkant av 1 000 av 180 000 – som nå får et sånt tilbud. I Oslo og Akershus er det 668 av 956. Øvrige fylker har mindre enn 42, og fire fylker har mindre enn fem elever som får et sånt tilbud. Det tyder på at enten tar man ikke det ansvaret man har ute, eller så er departementet altfor lite «hands on».

Da vi behandlet ungdomsskolemeldingen i Stortinget, foreslo Høyre at man for flinke elever skulle ha den samme presisering i opplæringsloven som man har for svake elever når det gjelder spesialundervisning, at man skulle ha en «rett til», og at man skulle finne en løsning for finansiering når det gjelder denne elevgruppen. Ser ikke statsråden at det er mange uavklarte spørsmål her som kan gjøre at man ikke får det til i de aller fleste kommunene i landet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:45]: Det er derfor vi spør i høringsrunden også om hva slags synspunkter høringsinstansene har for at vi skal kunne lykkes med at flere elever får det tilbudet.

Det som er en utfordring når vi skal tilrettelegge på denne måten, er at Norge ser ganske forskjellig ut. Det er klart at i Oslo-området, hvor det er kort vei mellom ungdomsskoler og videregående skoler, er det mye som ligger til rette for at man kan komme i gang med den typen arbeid raskt. Sånn vil det også være i mange andre større byer. Men jeg er også opptatt av at elever som bor i mer grisgrendte strøk, skal ha muligheten for å få den typen tilbud. Derfor er nettopp nettbaserte løsninger interessant i den sammenhengen.

Jeg er helt enig i at under 1 000 elever på landsbasis er for lavt i forhold til dette. Men det vi først og fremst tenker på i målgruppen for disse elevene, er dem som kommer på 9. og 10. trinn, og som trenger flere faglige utfordringer.

Jeg merker allerede at det er mye større interesse rundt omkring på ungdomsskolene og i fylkene for å få til et godt samarbeid, og jeg regner med at dette kommer til å utvides.

Elisabeth Aspaker (H) [11:17:52]: Jeg konstaterer at rett nok har vi hatt ungdomsskolemeldingen nettopp, men denne rettigheten til flinke elever kom med Kunnskapsløftet. Nå er det en kunnskapsminister fra SV som representerer en regjering som har hatt ansvaret for innføring av Kunnskapsløftet fra 2006. På seks år nå er man altså ikke kommet lenger enn at to fylker har ingen elever, Møre og Romsdal har null, Buskerud har to elever. Det er så svake tall at man kan ikke forklare det med at ungdomsskoler og videregående skoler ligger så langt fra hverandre at det ikke er mulig å få til denne typen koblinger.

Min utfordring til statsråden er: Hvis man virkelig mener alvor med at fellesskolen er det som på en måte elever skal trakte etter i Norge, hvis man mener alvor med at vi skal ha et likeverdig opplæringstilbud, hvor flinke elever skal ha akkurat samme rett til tilpasset opplæring som svake elever har via sine rettigheter når det gjelder spesialundervisning i opplæringsloven, ser ikke da statsråden at opplæringsloven i dag har store svakheter når flinke elever ikke har noe lovmessig grunnlag som gir dem mulighet til å få oppfylt sin likeverdige opplæring?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:01]: Det er ikke spesialundervisning vi snakker om i denne sammenhengen. Jeg har stor tro på at kommuner og fylker ser den problemstillingen, og at de blir stadig bedre kjent med dette, slik at de både i forhold til det regelverket som er, og i forhold til de tilbudene vi nå skal gi til elever på ungdomsskolen videre framover, vil komme til å legge seg i selen for å få utviklet dette tilbudet. Jeg deler den utålmodigheten som representanten Aspaker har i forhold til at vi skal lykkes bedre på det området, men jeg er helt sikker på at oppmerksomheten nå rundt omkring i Skole-Norge og i kommuner og fylker er mye større på dette området enn tidligere.

Jeg har lyst til å understreke at dette gjelder også elever på videregående trinn, som vi ønsker skal få muligheten til f.eks. å følge fag på en høyskole eller et universitet, nettopp fordi vi vet at progresjon – altså det å kunne gå videre faglig sett med flere utfordringer – er det som holder motivasjonen oppe for disse elevene. Og motivasjon er nettopp hovedtemaet for hele ungdomstrinnet.