Øyvind Korsberg (FrP) [11:22:55]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«Det har vært mye misnøye med den nye fiskeriavtalen mellom Norge og Russland som ble undertegnet i oktober. Kystvakten mener at avtalen gjør det vanskeligere for dem å påvise ulovlig dumping av fisk. Nå fremkommer det at norske myndigheter motsetter seg deler av avtalen med Russland bare noen måneder etter at avtalen ble undertegnet.

Hvorfor har Norge undertegnet en avtale for så å motsette seg deler av den noen måneder senere, og mener statsråden dette styrker samarbeidet med Russland?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:23:34]: Vi har i flere tiår diskutert og løst vanskelige og krevende saker i samarbeid med Russland, et samarbeid som vekker internasjonal anerkjennelse. Samarbeidet er formalisert gjennom Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen, som har saksbehandlingsregler for å legge til rette for at partene kan enes om effektive og ansvarlige ordninger som tjener vår felles målsetting om bærekraftig forvaltning av felles bestander.

Under fjorårets møte i Blandakommisjonen ble det formulert en tekst som definerte hva som skal regnes som utkast av fisk. Intensjonen var å presisere både for fiskere og for kontrollører hva som kan aksepteres under gjennomføring av fiske med trål og line. Teksten omhandlet ombordføring av fangst og ikke forhold knyttet til produksjon om bord på fartøyet. Presiseringen omhandlet bl.a. fisk som var ødelagt før den var kommet om bord i fartøyet, eller som var umulig å få om bord. I slike tilfeller kan det være gode grunner til å gjøre unntak fra den generelle ilandføringsplikten. Dette hensynet er også vektlagt i forarbeidene til havressursloven og i merknadene fra næringskomiteen ved Stortingets behandling av loven.

I etterkant av kommisjonsmøtet pekte både påtalemyndighetene og Kystvakten på at et avsnitt i den nye teksten hadde potensial til å gjøre håndhevelse og bevisføring i utkastsaker vanskeligere.

Påtalemyndighetene framholdt at formuleringene reiser tungtveiende bevistekniske spørsmål og kan få utilsiktede konsekvenser for håndhevelsen av gjeldende regelverk og utkastpolitikk. For å unngå enhver uklarhet eller potensiell uthuling av utkastpolitikken, en politikk Norge har stått for siden 1987, valgte vi derfor innen gjeldende frister å benytte reservasjonsadgangen knyttet til ett avsnitt i teksten. Reservasjonsadgangen er knesatt som en del av avtaleverket for nettopp slike tilfeller.

Samtidig inviterte vi til nye diskusjoner med russiske fiskerimyndigheter om dette, og forståelsen av utkast vil bli tema på en ekstraordinær sesjon i Blandakommisjonen, som er planlagt gjennomført i februar. Jeg tror derfor ikke at denne saken har fått noen negativ innvirkning på vårt samarbeid med Russland. Vår utkastpolitikk står fast, og vi vil fortsette vårt mangeårige, gode fiskerisamarbeid med Russland.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:26:17]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er helt enig i at det har vært gjort en god jobb over mange år for å få bukt med det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket. Ikke minst tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen la ned et betydelig arbeid, som jeg er glad for at denne regjeringen har videreført, og at det er et godt system.

Når denne saken dukker opp, blir man rett og slett betenkt ut fra de advarslene både påtalemyndigheter og Kystvakten kommer med, ut fra den avtaleteksten som ligger der.

Da har jeg bare lyst til å spørre statsråden: Hvorfor har ikke norske myndigheter hatt kontakt med Kystvakten og påtalemyndigheter før man gikk til forhandling og møte med Russland, slik at man hadde unngått å få denne situasjonen med russiske fiskerimyndigheter?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:27:23]: Når det skal skrives historie om alle som har bidratt til de fantastisk gode resultatene vi har i nord, tror jeg for så vidt vi skulle nevnt flere, men det tillater ikke tiden her i dag. Det er ikke minst veldig mange gode embetsmenn både i Norge og Russland som har gjort veldig mye godt arbeid her.

Når det gjelder måten vi arbeider på i Blandakommisjonen, er det sånn at Kystvakten er en del av kommisjonen og deltar på alle møter. Så har denne regjeringen vært opptatt av en del andre positive saker for nordområdene, nemlig det å flytte Kystvakten nordover. Da dette møtet pågikk, var Kystvakten veldig opptatt med det og deltok ikke i akkurat den sesjonen. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det var en faglig krevende diskusjon i de møtene som var. Når det gjaldt å løse et praktisk problem for norske og russiske fiskere, prøvde man seg på denne teksten. Man har i ettertid sett, og det har blitt veldig klargjort, ikke minst fra påtalemyndighetene, at dette er en tekst som er mer egnet til å villede enn å veilede.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:28:31]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er helt enig i at det er mange som kan få honnør for den innsatsen som er gjort for å få kontroll på det fisket som har vært i nordområdene – også embetsverket, og ikke minst et enstemmig og samlet storting som til enhver tid har stått bak dette.

Dersom denne avtalen blir stående og Russland motsetter seg å gjøre endringer, hvilken løsning vil statsråden skissere når det gjelder å kontrollere i Barentshavet? Er det snakk om økte ressurser til Kystvakten? Er det snakk om å ha andre måter å kontrollere på? Jeg vil gjerne høre statsrådens tanker rundt akkurat dette, for man står jo oppe i en ganske spesiell situasjon ut fra den avtaleteksten som ligger der.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:29:29]: Med bakgrunn i det mangeårige, gode samarbeidet som vi og Russland har på dette området, føler jeg meg veldig trygg på at det vil bli et konstruktivt møte i februar der man vil diskutere seg gjennom denne problemstillingen. Den er for så vidt ikke ny. Den har vært tatt opp, ikke minst av norske fiskere, med meg. Og som fiskerne sier: Vi må prøve å stikke fingeren i jorden – det er vanskelig når en er på havet! – og i alle fall finne praktiske, gode løsninger på det som i realiteten er et veldig lite problem i det store bildet. Fortsatt er det sånn at utkastforbudet står fast. Jeg jobber intenst for at det skal omfatte større deler av verden. Vi har nå lyktes og blitt enige med danskene og svenskene om å innføre det samme i Skagerrak, og vi er gang andre plasser.

Jeg legger til grunn – med bakgrunn i den gode erfaringen vi har – at disse diskusjonene blir ført veldig konstruktivt og godt for å finne gode løsninger også på dette spørsmålet.

Presidenten: Det var faktisk det siste spørsmålet.