Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vigdis Giltun til kommunal- og regionalministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Vigdis Giltun (FrP) [11:07:27]: «En blind dame med tilleggsfunksjonsnedsettelser fikk etter mange år oppfylt sitt ønske om egen bolig i et bofellesskap. En uventet konsekvens av å få et godt botilbud var at hun mistet retten til brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Det betyr at hun mister muligheten til et aktivt liv som hun selv kan utforme.

Hva mener statsråden om at funksjonshemmede mister retten til BPA på dette grunnlaget, og vil tap av retten til personlig assistent ved tildeling av egen bolig være i tråd med hva Stortinget har lovet når det gjelder å rettighetsfeste BPA?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:08:07]: Jeg er, i likhet med representanten Giltun, opptatt av at personer med funksjonsnedsettelser skal ha et så aktivt og meningsfylt liv som mulig. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er et virkemiddel som kan bidra til dette.

Jeg har ikke grunnlag for å gå inn i denne enkeltsaken, utover å oppfordre brukere som ikke opplever at de får det tilbudet som de ønsker, eller mener at de har krav på, om å klage til fylkesmannen.

På generelt grunnlag vil jeg understreke at brukermedvirkning er avgjørende for å få et godt tjenestetilbud. Det er lovfestet at tjenestetilbudet så langt som mulig skal tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med brukeren. Det skal legges stor vekt på hva brukeren mener. Dette fordrer at kommunen oppfyller plikten til å informere og veilede brukeren om aktuelle tjenestetilbud.

Det finnes ingen særskilt bestemmelse som sier at en bruker mister retten til BPA dersom han flytter i egen bolig. Dette gjelder også ved flytting til bofellesskap. Kommunen skal vurdere hver enkelt sak individuelt. Hva som er den mest hensiktsmessige måten å yte nødvendige omsorgstjenester på, skal avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Når det gjelder spørsmålet om fremtidig rettighetsfesting av BPA, følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak. Departementet arbeider med et høringsnotat som skal sendes ut så snart som mulig. Regjeringen vil da komme tilbake til Stortinget med forslag når høringen er oppsummert.

Vigdis Giltun (FrP) [11:09:46]: Jeg synes det var viktig å ta opp denne saken, for det gjelder nok flere. Det har blitt flere som flytter i bofellesskap, selv om intensjonen med prøvereformen var at hver enkelt skulle bo i egen separat bolig. Det blir lett et institusjonspreg hvis man må forholde seg til de tjenestene som ytes i boligen. Slik jeg ser det – da jeg fikk denne saken – har de personene som tidligere har bodd hjemme hos foreldrene sine, som har hatt en brukerstyrt personlig assistent – altså psykisk utviklingshemmede med tilleggsfunksjonsnedsettelser, ofte tunge – også stort behov for fritidstilbud og for å ha en brukerstyrt personlig assistent med seg, f.eks. hvis de skal reise på leir osv., for de kan jo samle opp disse timene.

Det er også et problem når de flytter ut, at de må flytte over kommunegrensen for å få et godt tilpasset botilbud, eller flytte til en annen kommunedel, f.eks. i Oslo. Plutselig blir alle vedtakene de har hatt tidligere, sagt opp, og så vet de ikke hva de får. De må søke på nytt og mister, som i dette tilfellet, den assistenten som de har vært avhengig av for å ha et meningsfylt liv.

Hva mener egentlig statsråden om det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:11:05]: Når det gjelder å måtte søke på nytt, er det vanskelig å ta stilling til det. Jeg vet at for noen typer tjenester må man søke år for år. Men om man skal miste retten til BPA fordi man flytter i et bofellesskap, er ikke noe som skal skje automatisk, som jeg også sa i innlegget mitt, for det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Her må brukeren bli tatt med på råd, og vedkommendes behov og ønsker må vektlegges og tas alvorlig av kommunen så godt det lar seg gjøre. Det er ikke noen automatikk i at man skal miste tilbudet med BPA fordi man flytter inn i et bofellesskap. Dersom behovet er der, må det hele tiden vurderes ut fra den vinklingen.

Vigdis Giltun (FrP) [11:11:59]: Jeg vil også vise til et prosjekt fra 2006 med brukerstyrt personlig assistent for psykisk utviklingshemmede som viste veldig positive resultater i forhold til prinsippet om bedre brukermedvirkning og individualisering av tjenestene, som det er vanskelig å få i det ordinære tjenesteapparatet. Det er en viktig gruppe å ivareta, mener jeg. Brukeren får i større grad utforme egen timeplan og får innflytelse over eget liv, også utenfor den tiden som de er i egen bolig. Alle har behov for å være hjemmefra, og da er det nettopp der assistenten kommer inn for dem som bor i bofellesskap. Det er også en avlastning for foreldre, og det er der assistenten er brukt når de har bodd i foreldrehjemmet, for at foreldrene ikke skal måtte følge de voksne barna videre.

Vil statsråden ta med seg dette innspillet videre når det skal legges kriterier for brukerstyrt personlig assistent, og oppfordre kommunene til å la disse assistentene følge med inn i bofellesskapene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:13:13]: Det er slik i lovverket nå at kommunene plikter å ha et tilbud. Så har Stortinget kommet med sitt anmodningsvedtak, som sier at regjeringen skal

«utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag».

Det har vi gjort, og den rapporten skal snart ut på høring.

Så har jeg også lyst til å peke på en interpellasjon som var like før jul, om problemstillingen når det gjelder akkurat utviklingshemmede og deres situasjon, hvor vi – etter interpellasjonen – ble enige om at man skal gå gjennom alle ordningene, vinne erfaring om hvordan situasjonen har vært etter reformen, og se hvordan tilbudene til utviklingshemmede er. For det er helt klart at de har et sterkt behov for å komme seg ut – mange kommer seg ikke ut på egen hånd og må ha enten støttekontakt eller annet følge. Det er viktig nå å få den kunnskapen og se hvilke tiltak som skal i gang. Men når det gjelder BPA, ligger det fast.