Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Bjørn Lødemel til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren, som er bortreist.

Bjørn Lødemel (H) [11:57:15]: «I rovviltforliket heiter det: «Kongeørn må inngå i overvåkingsprogrammet på lik linje med de øvrige rovviltartene, og kartlegging av kongeørnbestanden må ferdigstilles så raskt som mulig. Det er viktig å redusere usikkerheten knyttet til antall hekkende par av kongeørn og skadeomfanget forvoldt av kongeørn på husdyr og tamrein.» Bestanden er i dag langt over bestandsmålet. I Nord-Trøndelag er det betydeleg skadeomfang både på husdyr og på tamrein.

Når vil overvakingsprogrammet vere klart, og kva vil statsråden gjere for å forvalte bestanden i samsvar med bestandsmålet?»

Statsråd Audun Lysbakken [11:57:58]: Kongeørn ble innlemmet i overvåkingsprogrammet for rovvilt i 2006. Kongeørn overvåkes i dag ved å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet, basert på eksisterende kongeørndata fra ulike aktører som samles inn og bearbeides. Den innledende kartleggingsfasen er nå fullført i flere områder. Rovdata, som er ansvarlig for metodikk og drift av rovviltovervåkingen, arbeider nå videre for å etablere kongeørn i overvåkingsprogrammet mer på lik linje med de store rovdyrene. Det er planlagt å iverksette en mer intensiv og langsiktig hekkeovervåking av arten i utvalgte områder, og det vil bli en oppstart av dette i løpet av 2012. I budsjettforslaget for 2012 er det foreslått en økning på 2 mill. kr til Rovdata for å styrke rovviltovervåkingen.

Kongeørn er utbredt som hekkefugl i hele landet, med unntak av den sørøstlige delen, der den forekommer mer sporadisk. Kongeørn er en totalfredet art i Norge, og utgangspunktet fra rovviltforliket i 2004 er at kongeørnbestanden skal forvaltes på en slik måte at bestanden og utbredelsen opprettholdes på det som da var dagens nivå. Bestandsestimatet i 2004 var 850–1 200 hekkende par på landsbasis. Det nasjonale bestandsmålet som ble fastsatt, mente man gjenspeilet bestandsnivået slik det reelt sett var på det tidspunktet, samt at et slikt bestandsnivå ble antatt å være omtrent på det nivået som kan forventes ut fra de naturgitte forutsetningene. Det har følgelig ikke vært aktuelt med bestandsregulering av kongeørn.

Etter 2004 er det spesielt i de nordligste fylkene gjort en vesentlig kartlegging. I 2008 ble bestanden estimert til å være ca. 1 150–1 450 hekkende par i Norge. Det er mye som tyder på at økningen først og fremst har sammenheng med at kvaliteten på kartleggingen har blitt bedre, og at det i mindre grad har sammenheng med noen reell vekst i kongeørnbestanden.

Kongeørnen er en av flere skadevoldere i Nord-Trøndelag, men med unntak av ulv er kongeørnen den rovviltarten det påvises minst skader fra i dette fylket. Samtidig er det behov for ny kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr, noe også Stortinget påpeker i rovviltforliket fra i år. Det vil da være naturlig å vurdere mulighetene for å se på kongeørn som skadevolder i eksisterende eller kommende forskningsprosjekter.

Det er fylkesmennene som har ansvaret for forvaltningen av kongeørn, i motsetning til de store rovdyrene hvor rovviltnemndene har forvaltningsmyndigheten. Dersom kongeørn gjør vesentlig skade på husdyr eller tamrein, kan fylkesmannen gi tillatelse til felling av enkeltindivider dersom vilkårene for det er oppfylt. Stortinget har vedtatt et nytt enstemmig rovviltforlik, og det blir ikke lagt føringer fra Stortingets side om innføring av noen ny forvaltningspraksis for kongeørn.

Bjørn Lødemel (H) [12:01:03]: Eg takkar for svaret.

Bestanden av kongeørn har auka betydeleg. Det ligg eit godt stykke over bestandsmålet på 850–1 200 hekkande par. Kongeørna er heller ikkje ein art på raudlista i Noreg.

Eg registrerer at det ikkje er snakk om noka forvaltning av kongeørn, og det er mange som er urolege over det. Tapa i Nord-Trøndelag går ikkje ned, sjølv om det blir sett i verk førebyggjande tiltak. Det er bevist at den totale rovviltforvaltninga i Nord-Trøndelag er for stor. Det har store konsekvensar både for beitenæringa og ikkje minst for den sørsamiske reindrifta.

Så eg har eit tilleggsspørsmål til statsråden, sjølv om eg veit at han ikkje er den rette statsråden i ei sak som denne. Den totale rovviltbelastninga i Nord-Trøndelag er for stor. Eg spør statsråden om han er einig i at den totale rovviltbelastninga i Nord-Trøndelag, slik som ho framstår i dag, er for stor.

Statsråd Audun Lysbakken [12:02:07]: Det er ikke lenge siden Stortingets partier fikk til et nytt, enstemmig forlik, der det ikke ble lagt føringer fra Stortingets side om innføring av noen ny forvaltningspraksis for kongeørn. Men når det gjelder kongeørn, er fagmiljøene enige om at kongeørnen har en tendens til det som kan kalles en individuell spesialisering når det gjelder diett. Det betyr at det i stor grad vil være helt bestemte individer av kongeørn som gjør skade f.eks. på sau, mens andre individer ikke gjør det.

Det gjør også at det fellingsregimet som vi har i dag, der fylkesmannen kan tillate skadefelling av enkeltindivider, er tilstrekkelig for å kunne håndtere eventuelle større skadesituasjoner. Det er med andre ord ikke nødvendigvis slik at det er omfanget av bestanden, men vår evne til å ta ut individuelle skadevoldere som vil være det avgjørende her.

Bjørn Lødemel (H) [12:03:10]: Eg takkar for svaret.

Dersom vi ser på dei sakene som har vore oppe i Nord-Trøndelag, blir det ikkje gjeve løyve til uttak av skadedyr når det gjeld kongeørn. Det er iallfall den praksisen som er i dag.

Elles føregår det eit veldig spennande forskingsprosjekt i Nord-Trøndelag, som har stor tilslutning blant reindriftsorganisasjonar og andre. Eg registrerte at statsråden nemnde at kongeørn kunne bli ein del av det forskingsprosjektet. Det forskingsprosjektet handlar i dag om gaupe og jerv. Vi veit at Rovdata gjer ein svært god jobb i forhold til kartlegging, og at Rovdata er ein viktig instans for å kunne kartleggje og få på plass også kongeørna.

Eg har eit ønske om at statsråden bringar tilbake til Miljøverndepartementet eit sterkt ønske frå mange om at også kongeørn blir teken inn i det forskingsprosjektet som går på jerv og gaupe i Nord-Trøndelag.

Statsråd Audun Lysbakken [12:04:11]: Det ønsket skal jeg ta med meg til miljø- og utviklingsministeren.

Vi har et klart ønske i vår regjering om å få til en fornuftig balanse mellom vern av de rovdyrbestandene vi skal ha i Norge, og mulighetene til å kunne drive med husdyrhold, med sauehold og med tamrein. Da må vi hele tiden følge med på og skaffe oss ny kunnskap om de ulike bestandene.

Som jeg sa i mitt svar, betyr det at vi skal se på mulighetene for å få kongeørn inn i eksisterende forskningsprosjekter, eventuelt i kommende forskningsprosjekter. Det er vi enig i at det er et behov for.