Arne Sortevik (FrP) [11:39:30]: Det er ikke fordi jeg får særbehandling, men fordi forrige spørsmål ble utsatt en uke.

Det er et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

«Det har i den senere tid vært stort fokus på den kaoslignende nedbygging av forsvarlig kvalitet i sykehustilbudet som omorganisering innenfor Oslo universitetssykehus fører til, spesielt økning i ventetid før behandling gis for grupper med livstruende og alvorlig sykdom. Men som reportasjer i TV 2 har vist frem, er det også uakseptabel og uforsvarlig pasientoppfølging og ventetidsutvikling for pasientgrupper ved sykehus andre steder i landet.

Hvordan følger departementet og statsråden med på kvalitetsutviklingen ved sykehusene i Helse Vest?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:40:23]: Jeg tar utgangspunkt i slik jeg har fått spørsmålet skriftlig. Nå leste representanten Sortevik «Helsedirektoratet» istedenfor «departementet». Men departementet følger opp helseforetakene.

Jeg vil først slå fast at endringer og omstillinger er en helt nødvendig del av kvalitetsarbeidet i norske sykehus. Vi kan ikke tro at det å skape ro og endringsstans vil gi et bedre tilbud til pasientene. Slik er det verken i Oslo eller på Vestlandet.

De siste årene er det gjort store endringer med hensyn til både organiseringen av sykehusene og behandlingsmetoder. Dette har gitt resultater Norge kan være stolt av. Det får vi også bekreftet av internasjonale undersøkelser.

Slik sett er det et godt spørsmål representanten stiller. En sentral oppgave som helseminister er å følge kvalitetsutviklingen på sykehusene. Derfor har jeg innført langt flere kvalitetsmål som offentliggjøres og brukes i min oppfølging av bl.a. Helse Vest.

Departementets styring og oppfølging skjer først og fremst gjennom oppdragsdokumentet og foretaksmøtene. Departementet setter styringskrav både når det gjelder kvalitet, pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. I tillegg gis styringskrav av økonomisk og organisatorisk karakter.

Rapportering og oppfølging av de regionale helseforetakene skjer gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning. Jeg får også månedlige rapporter som jeg følger opp i møter, og de regionale helseforetakene har utvidet rapportering hvert tertial. Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg etablert månedlige oppfølgingsmøter med ledelsen i de regionale helseforetakene.

I oppdragsdokumentene for 2011 har jeg skjerpet styringskravene knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Hjerneslag, kreft, diabetes og fødselsomsorg er blant fagområdene som følges opp. Oppdragsdokumentet for 2011 stiller også krav om at alle sykehus skal delta i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Jeg har i tillegg varslet en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, slik at vi kan drøfte denne tematikken i sin fulle bredde her i Stortinget.

Arne Sortevik (FrP) [11:42:44]: Takk for svaret.

Siste del er jo ubetinget positiv, at man får en bred drøftelse av hva som skal og bør være kvalitet i sykehussektoren, og hvordan det følges opp.

TV 2s reportasje tirsdag 15. november om pasienten med prostatakreft var fra Haukeland universitetssykehus i Helse Bergen. Han hadde først ventet svært lenge på utredning, så ventet på resultatet av prøver, og nå venter han på behandling. I samme reportasje bekreftet kirurgisk avdeling på Haukeland at ventetiden for behandling for denne pasientgruppen var 12–14 uker, altså 60–70 virkedager. Men kreften virker også i helgene. I tillegg virker visshet om livstruende sykdom sterkt på den psykiske helsen.

Er samlet ventetid som i dette eksemplet akseptabelt, og spesielt akseptabelt i forhold til den garantien på 20 virkedagers ventetid som pasientene faktisk oppfatter at landets statsminister har gitt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:50]: Når det gjelder ventetiden som var fremme i den reportasjen, er det veldig vanskelig å gå inn på én enkelt sak, men så lang ventetid er ikke akseptabelt i forhold til de målsettingene som vi har satt når det gjelder behandling og pasientforløp – dette med at det skal ta 20 dager fra sykehuset har mottatt en henvisning til behandling starter opp. Det er målsettingen for 80 pst. av pasientene.

Det må også være sånn at hvis man da ikke starter opp en behandling, må pasientene underrettes om hvorfor det ikke gjøres, at det ikke er nødvendig å starte opp behandling, eller at man skal avvente og se. I noen tilfeller er det sånn, uten at jeg skal gå inn på medisinske vurderinger. Det er ikke mitt område.

Så er det veldig viktig å vite hva statsministeren faktisk har sagt. Han har sagt at for 80 pst. av pasientene er det et mål at det skal være oppstart av behandling innen 20 virkedager. Det skal sykehusene innrette seg på.

Arne Sortevik (FrP) [11:44:58]: Takk igjen for svaret.

Det er vel og bra med gode målsettinger, og det som er referert, er gode målsettinger. Men det er faktisk enda bedre hvis de oppnås, og enda bedre hvis de tydelig oppnås, slik at det er tydelig for den som opplever uvissheten knyttet til å ha en livstruende sykdom.

Haukeland universitetssykehus hadde svikt i håndtering av skriv til pasienter ved overgang til elektronisk sykehussystem i 2010. Det har vært behørig presseomtalt. De har hatt et langvarig avvik i forhold til nasjonale retningslinjer på overtidighet i svangerskap, som først lukkes nå i november 2011. Haukelands egne hjemmesider viser kvalitetsindikatorer som har en del dårligere resultater enn landsgjennomsnittet. Ventetid er oppgitt i varierende grad – for kreft overhodet ikke. Dagens hjemmeside viser at ventetid på kreft er oppdatert 19. mai i år, og gir ingen spesifikke ventetider.

Det er vel kanskje dårlig i forhold til de gode målsettingene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:46:01]: Når det gjelder kvalitetsindikatorene – spesielt dette med forløpstidene på kreft – ble det offentliggjort nye tall i går. De ligger nå ute på nettet, på helsenorge.no. Der skal de finnes. Der står det hvordan situasjonen er for hvert enkelt sykehus. Det er helt riktig at det er ulikheter mellom sykehusene. Når det gjelder forløpstiden, som er viktig for pasienter som har en alvorlig sykdom, er dette særdeles viktig nettopp av de grunner representanten Sortevik nevner: Kreft er en farlig sykdom – kan være farlig og livstruende – og det kan slite på den enkelte å få en så alvorlig diagnose. Derfor må vi gjøre det vi kan for å lette situasjonen for pasientene. Da er et avtalt pasientforløp viktig – og det er forutsigbarhet i det. Men kvalitetsmålene er særdeles viktige for å vite hvor man står.