Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 23. november 2011 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Arve Kambe (H) [11:15:55]: Jeg vil også gratulere statsråden med ny jobb. Hun kommer sikkert til å gjøre en god jobb – som sin forgjenger:

«Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har gjennom lang tid hatt blant landets dårligste politidekning, med et tall på under 1,1 stillinger per 1 000 innbyggere. Dette går ut over tryggheten til innbyggerne i hele politidistriktet og reduserer politiets muligheter til å gjøre den jobben de skal for samfunnet.

Vil statsråden endre tildelingsbrøken, slik at politidistriktet kan få tilført stillinger minimum i tråd med gjennomsnittet for politidistriktene?»

Statsråd Grete Faremo [11:16:37]: Regjeringen har i perioden 2005–2011 økt bevilgningene til politi og påtalemyndighet fra 8,2 mrd. kr til 12,2 mrd., som jeg allerede har nevnt i et tidligere spørsmål. Dette er en styrking på 4 mrd. kr nominelt. Den styrkingen som er gjennomført i perioden, er også kommet Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til gode. Budsjettet til distriktet er i samme periode styrket med – etter det jeg har fått opplyst – 35,2 pst.

Med bakgrunn i dagens styringssystem er det min oppgave som justisminister å skaffe politiet et budsjett, mens det er Politidirektoratet som disponerer og fordeler midlene til politidistriktene. Politidistriktene får en rammebevilgning som skal dekke samtlige utgifter, som eksempelvis lønn, drift, lokaler og investeringer. I det enkelte politidistrikt er det politimesterens ansvar som resultatansvarlig å sikre en balansert disponering av tildelte midler, som både ivaretar sentrale prioriteringer og lokalbefolkningens behov for polititjenester. Dette inkluderer også et ansvar for fastsettelse av en årsverksramme.

God fordeling mellom ressurser og oppgaver er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Dagens ressursfordelingsmodell legger til grunn en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, og hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene. Før modellen ble tatt i bruk, ble den sendt ut på høring til samtlige politidistrikter. Det var bred enighet om modellen, om det kriterievalg som ble foretatt, og om innbyrdes vekting av kritieriene.

Samtidig peker flere distrikter på forskjeller i ressurstildelingen mellom eget og andre politidistrikt. Det er derfor, som en del av resultatreformen, besluttet at modellen skal gjennomgås. Siden deler av oppbyggingen av modellen er knyttet til politidistriktsstrukturen, vil det først bli foretatt en full revisjon av modellen etter at beslutning om eventuell ny politidistriktsstruktur foreligger.

Arve Kambe (H) [11:18:52]: Jeg vil bare råde statsråden til å ha en annen inngang på spørsmålene enn det Storberget hadde i seks år, nemlig hvor mye penger man har bevilget de siste årene. Det har nå Stortinget fått med seg. Poenget er hvordan man prioriterer de pengene som til enhver tid bevilges.

Det er ikke ofte politimestrene kritiserer budsjettene, der har man vært rimelig lojal. Men i Haugesunds Avis i forrige uke – etter et møte som politimesteren hadde hatt med Politidirektoratet – går politimesteren ut og sier at det går ut over beredskapen, at forskjellen mellom politidistriktene i Norge har blitt for stor og at han har vært tydelig på at det ikke lenger kan fortsette. Politidistriktet har ca. 1 200 flere forbrytelser og 25 000 flere innbyggere enn f.eks. Troms politidistrikt, uten at jeg vil kritisere bemanningen der. De er altså omtrent 40 færre politifolk – det er flere folk og større region.

Jeg vil tro at justisministeren er tjent med å sette seg inn i modellen og prøve å påvirke den selv.

Statsråd Grete Faremo [11:19:57]: Det gir jo gjennomgangen et godt grunnlag for å gjøre. Dette er jo en modell hvor en må ta inn over seg helheten, og hvor det er nødvendig for oss, selvsagt, å vite at kriteriene som ligger til grunn for den, tar utgangspunkt i både demografiske forhold og kriminalitetsbildet. Denne gjennomgangen vil også danne grunnlag for fordeling av konkrete midler, slik den også har gjort tidligere. Reviderer vi modellen, vil det selvsagt også gi grunnlag for revidert tildeling av midler til ulike distrikter.

Arve Kambe (H) [11:20:44]: Jeg har full forståelse for at justisministeren er ny og ikke har detaljkunnskap om forholdene rundt dette. Jeg har hintet om at den jobben hun gjorde som forsvarsminister, gjorde at hun har relativt begrenset kjennskap til Haugesund-regionen, for der er det relativt få forsvarsanlegg av betydning. Dermed tror jeg at ved å ta en rundreise i denne delen av Norge ville hun sett behovet for det nye fengselet som er på trappene – det er ganske høyt prioritert, sier ryktene i kriminalomsorgen – og også det prekære behovet for politibemanning. Så jeg håper at statsråden rimelig kjapt vil ta seg en tur til et område hun kanskje har vært lite i.

Det gjør inntrykk på meg når ledelsen i politidistriktet i en gjennomgang med Politidirektoratet får opplyst at det er en reell nedgang i politibudsjettet for dette politidistriktet til neste år. Det synes jeg statsråden og Justisdepartementet skal ta en liten gjennomgang av. For det er helt åpenbart feil når utviklingen går i retning av at det er under 1,1 politimann per 1 000 innbyggere. Da er det gått for langt, og da må Justisdepartementet ta et ansvar.

Statsråd Grete Faremo [11:21:51]: Jeg setter pris på hyggelige invitasjoner. Det er selvsagt for meg at jeg også vurderer besøk til det distriktet, på samme måte som jeg også må vurdere andre invitasjoner som er kommet.

Jeg synes det er vanskelig å forstå at en økning av budsjettet til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i perioden 2005–2011 med 35,2 pst. kan beskrives som nedgang i budsjettet. Men hvordan vi får en best mulig anvendelse av ressursene, og hvordan vi får en polititjeneste så nær publikum som mulig, er viktige spørsmål som også vil bli tatt opp i den allerede omtalte resultatreformen, og som vi vil komme tilbake til Stortinget med.

: