Frank Bakke-Jensen (H) [13:56:49]: «Aker Seafoods ASA har varslet ny eiermodell for Norway Seafoods AS. Ved forrige omstrukturering vektla statsråden at felles eierskap for landanlegg og trålrettighetene samt at restruktureringen ikke svekket trålernes leveringsforpliktelser ville være en betingelse for godkjennelse.

Er dette et krav som ennå stilles?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:57:17]: Jeg ble varslet om ny eiermodell for Norway Seafoods AS i fjor sommer, i forbindelse med omstruktureringer i Aker Seafoods ASA. Departementet vurderte da den nye organisasjonsmodellen for å være i samsvar med gjeldende leverings- og industrivilkår, og det står ved lag.

Det er ingen ny eiermodell eller omstrukturering som finner sted nå, og det er ikke kommet til noe prinsipielt nytt som departementet ikke allerede har vurdert. Det var kjent at det kunne komme inn nye eiere i Norway Seafoods AS, da spørsmålet ble vurdert.

Leveringsplikten og industrivilkårene ligger fast. Dersom det eventuelt skulle skje at disse ikke oppfylles, vil departementet kunne vurdere å tilbakekalle torsketrålkonsesjoner fra rederiets fartøy.

Det er en klar forutsetning at Aker Seafoods ASAs eierskap til fartøy, landanlegg og produksjonsutstyr skal bestå også etter at omstruktureringen er gjennomført. Grunnlaget for foredlingsvirksomheten vil dermed ikke bli skilt fra eierskapet til trålerne, og Aker Seafoods er innforstått med at de har ansvaret for at det foregår foredlingsvirksomhet og bærer risikoen i forhold til tildelte tillatelser til å eie og drive fiskefartøy dersom Norway Seafoods' industrivirksomhet opphører.

Omstruktureringen innebærer således ikke nedbygging, nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten, og ingen svekkelse av Aker Seafoods' forpliktelser i henhold til de vilkår som tidligere er stilt for eierskapet til fiskefartøy. På denne bakgrunn er det vurdert slik at omstruktureringen kunne – og kan – gjennomføres innenfor gjeldende vilkår.

Disse spørsmålene ble for øvrig grundig gjennomgått i mitt svar av 30. august 2010 på skriftlig spørsmål nr. 1598, fra representanten Bakke-Jensen. Her er det også gitt en grundig gjennomgang av innholdet i leveringsvilkår og industrivilkår.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:59:27]: Her må det være litt nyanser i hva som er virkelighetsoppfatningen. Nå er det slik at den omstruktureringen som foregår i Aker Seafoods nå, har ett formål, og det er å legge Norway Seafoods ut for salg og finne nye eiere. Da er det vel slik at man i alle fall har planlagt å stikke fra det kravet som er satt. I 2008 søkte Nergård-konsernet om å få gjøre det samme. Da ble det fra departementet satt krav om felles eierskap på landanlegg og trålrettigheter.

Hvis det er sånn at man slakker, kan Nergård-konsernet også da iverksette en strategi der man går ut og ser etter nye eiere for landindustrien, og med det slå seg til ro med at departementet vil sitte rolig og ikke gjøre noe med denne saken før et reelt eierskifte er konkret?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:00:29]: Jeg tror det er viktig å rydde litt i både hvilke selskap vi snakker om, og kanskje også litt i begrepsbruken.

Representanten Bakke-Jensen snakker om «omstruktureringen som foregår i Aker Seafoods». Det som i hvert fall jeg har lest meg til, er at Norway Seafoods forandret på sitt eierskap. Det ble varslet da de gjorde den omstruktureringen som de gjorde. Det som er det viktige, og det selskapet som i hvert fall Fiskeri- og kystdepartementet forholder seg til, er Aker Seafoods. De er det som har forpliktelser både knyttet til levering, industrivilkår, bearbeidingsplikt og den type ting. Det at de organiserer et eget selskap som heter Norway Seafoods, har vi strengt tatt ikke noe med å gjøre. Som jeg sier – vi forholder oss til Aker Seafoods og at de ivaretar sine forpliktelser. Hvem som holder i filetkniven, hvor de er ansatt, er ikke det som utløser tiltak her.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:01:33]: Da har vi registrert at det er uenighet om oppfattelsen av den saken. Det som er essensielt og bakgrunnen for uroen her, er det som kalles leveringsforpliktelser. I formålsparagrafen til forskriften om leveringsforpliktelser står det:

«Formålet med denne forskrift er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.»

For å opplyse den debatten som foregår ute, kan det være fristende å sitere litt av regjeringens ferskfiskstrategi. For å sitere hyllesttalen til tidligere fiskeriminister Helga Pedersen: Hun sa da hun presenterte strategien på Husøy, at vi «må unngå en kortsiktig, ensidig og snever satsing på fryst råstoff», noe som er veldig relevant i denne debatten. Pedersen sa videre:

«Målrettet, langsiktig og koordinert satsing på ferske produkter er bra for verdiskapingen, bra for miljøet og bra for kysten.»

Jeg er fristet til å spørre statsråden: Er leveringsforpliktelsene og forskriftene tilhørende leveringsforpliktelsene en del av regjeringens ferskfiskstrategi?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:02:29]: For å si det sånn: Jeg har stor forståelse for dem som jobber på de bedriftene, og som er bekymret. Jeg har stor forståelse for at ordførerne er opptatt av det spørsmålet. Men jeg er nødt til å forholde meg til de juridiske elementene og det juridiske grunnlaget for dette. Ja, forpliktelsene som Aker Seafoods har, ligger fast, og de er videreført, Aker er fullt innforstått med det. Aker er det som må godtgjøre overfor oss at de blir videreført. At det skaper uro, kan jeg for så vidt til en viss grad forstå.

Det som skaper større uro hos meg, er den situasjonen at filetindustrien langs kysten, uansett hvilken bedrift det er, ikke har tjent penger de siste 10–15 årene. Det er jeg veldig uroet over. I det bildet var det ferskfiskstrategien ble lagt fram. Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil det bli brakt på land frosset råstoff. Utfordringen er hvor mye som blir frosset, og hva som må leveres ferskt.