Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:16:32]: Mitt spørsmål går til justisministeren:

«Oslo og Norge er rammet av en voldtektsbølge. Statsråden har med rette tidligere omtalt dette som nestendrap. Situasjonen for dem som blir utsatt for slike grusomme handlinger, er dessverre langt fra god nok. De må bl.a. betale for psykologtimer selv samt ofte leve med frykten i forhold til at overgripere ikke blir dømt og straffet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at langt flere overgripere blir pågrepet og dømt, samt sørge for at ofrene får en tilfredsstillende oppfølging?»

Statsråd Knut Storberget [12:17:09]: Fire av spørsmålene jeg får til spørretimen i dag, handler om voldtekt. Det er bra at dette løftes opp på den politiske dagsordenen så ettertrykkelig som vi har sett det i løpet av de siste dagene.

Voldtekt er en krenkelse av menneskeverdet på det groveste og er alvorlig kriminalitet. Regjeringa har over lengre tid arbeidet for å bekjempe voldtekt, både de som skjer på gatene, og ikke minst de som skjer hjemme hos folk. Det omfatter forebygging, etterforskning, domstolsbehandling, hjelpetiltak etter voldtekt, erstatning og bistandsadvokatordningen. Det gjenstår imidlertid utfordringer. Vi vil fortsette det arbeidet vi allerede gjør for å bekjempe voldtekt på landsbasis, og vi intensiverer innsatsen, spesielt i Oslo, i forbindelse med den situasjonen vi har hatt de siste helgene.

Jeg vil understreke at før vi konkluderer i forhold til økningen av antall overfallsvoldtekter, må det foretas en analyse av tallgrunnlaget med samme metoder og grundighet som lå til grunn for fjorårets tall. Det er også grunn til å minne om at den største andelen av voldtektene skjer mellom personer som kjenner hverandre. Det kan bidra til å spre unødvendig frykt når det gis et bilde av at det skjer voldtekter hele tiden, overalt i Oslo, men det er absolutt grunn til å ta situasjonen i Oslo på høyeste alvor.

Når dette er sagt, skal vi gjøre alt vi kan for å gjøre Oslos gater trygge – også for kvinner – og for at flere overgripere blir pågrepet og dømt. Fredag 4. november hadde jeg møte med politidirektøren, politimesteren i Oslo, leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Kripos og riksadvokaten for å høre deres vurdering av situasjonen og for å diskutere mulige tiltak. Det var et svært nyttig møte, og jeg er nå trygg på at politiet iverksetter flere tiltak, som denne situasjonen krever.

Voldtektssaker er utfordrende å etterforske og bevise og krever store ressurser. Politimesteren i Oslo har opplyst av sedelighetsavsnittet nå styrkes med ti stillinger.

Ved behov vil Voldtektsgruppa ved Kripos og landet for øvrig kunne bistå Oslo-politiet. Voldtektsgruppa skal bidra til økt kvalitet, redusert behandlingstid og raskere oppklaring. Regjeringa har foreslått fire nye stillinger i budsjettet for 2012 for Voldtektsgruppa, slik at man nå er oppe i 16.

Jeg minner også om at DNA-reformen har åpnet for at også mindre alvorlig kriminalitet kan registreres i DNA-registeret, og det vil kunne bidra til å identifisere lovbrytere så tidlig som mulig – også dem som begår alvorligere straffbare handlinger. Det er i dag god kapasitet for analyser av DNA-personprøver, og jeg er glad for å kunne fortelle at restansene er nedarbeidet.

I dag er grensen for å bli registrert i DNA-registeret dom på 60 dagers fengsel. Vi vil vurdere å senke denne grensen, slik at det tas DNA-prøve også av dem som blir dømt for mindre alvorlig kriminalitet, noe som kan bidra til flere oppklaringer. Det er en liten gruppe mennesker som begår store deler av kriminaliteten, og de går igjen også når det gjelder mindre alvorlig kriminalitet. Dette må imidlertid vurderes nøye og bl.a. veies opp mot viktige personvernhensyn.

En forutsetning for at etterforskning kan iverksettes, er at ofre for voldtekt anmelder overgrepet. Et viktig bidrag for å øke anmeldelseshyppigheten er å sørge for at den som kommer til politiet, møtes med empati og profesjonalitet.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:20:27]: Jeg takker for svaret og for at justisministeren ser ut til å ta situasjonen på alvor.

Det utløser betydelige kostnader innen helse og omsorg å følge opp den som blir utsatt for et overgrep. Vi bruker mye ressurser på etterforskning – og forhåpentligvis på soning, hvis vi greier å ta overgrepsmannen. Jeg lurer på om justisministeren noen gang har satt opp regnestykket: Hva koster det å reparere skaden, som ikke blir ordentlig reparert, for det mennesket som blir utsatt for dette – midler som kunne vært flyttet til forebygging og til mer politi, altså et samfunnsregnskap for hele denne situasjonen?

Statsråd Knut Storberget [12:21:14]: Det fins flere forsøk på å lage samfunnsregnskap for kriminalitet generelt og overgrep spesielt. Men jeg har den oppfatningen – og det er den samme som spørreren har – at det er mye billigere å forebygge, det å få tatt ut dem som begår overgrep, slik at de ikke begår nye overgrep. For meg er det ikke noe behov for å få noen nærmere tall på det. Det er økonomien i det.

Men det andre, og det aller viktigste, er belastningen for dem som utsettes for dette. Det å få en by, det å få et samfunn, hvor vi har mindre voldskriminalitet, mindre vold mot kvinner, gir bedre livskvalitet for dem som utsettes for dette – selvfølgelig – og det er det bærende. Det er derfor jeg er glad for at vi tenker såpass bredt når det gjelder innsatsen mot bl.a. voldtekt. Det løser vi ikke bare med reparative tiltak, men vi må tenke skjenkepolitikk, hvordan gatene våre er med hensyn til belysning, transport hjem osv.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:22:20]: Justisministeren var også innledningsvis innom at flest voldtekter skjer blant kjente eller i nære relasjoner. Det er kanskje en debatt som er kommet litt i skyggen av overfallsvoldtektene, men svaret til justisministeren handlet jo mye om det. Kan justisministeren si litt om hvilke tanker han gjør seg når det gjelder voldtekter som skjer i hjemmet?

Statsråd Knut Storberget [12:22:54]: For det første er jeg glad for at spørreren løfter fram det. Det er altså sånn at mens vi har disse overfallsvoldtektene, som er alvorlige nok – jeg understreker det – er det et langt større antall både som anmeldes, og som faktisk begås og skjer mellom folk som kjenner hverandre, i hjemmet. Det har en betydelig krenkelse i seg.

Jeg vil vise til regjeringas handlingsplan Vendepunkt, som kom for noen år siden. Der har vi en god oppfyllelsesprosent, etter min mening, f.eks. med tiltak som det å kunne få bistandsadvokat før anmeldelse inngis – jeg tror det er veldig viktig for de kvinnene som utsettes for dette, å få rådgivning om hvorvidt man skal gå til anmeldelse, fordi vi ser at anmeldelsene ofte kommer for sent. Det at man har voldtektsmottak som kan sikre bevis når dette har skjedd, er helt avgjørende, og så har jeg også tro på de gode krefter ute i politiet som nå virkelig har satt dette på dagsordenen, og fått opp antall anmeldelser for vold mot kvinner.