Ivar Kristiansen (H) [12:07:03]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:

«EFTAs overvåkingsorgan, ESA, godtar ikke den norske gjennomføringen av EUs havnesikringsdirektiv. Direktivet berører rundt 600 norske havner.

Hvilke konsekvenser og kostnader kan dette få for norske havner, og hva akter regjeringen å foreta seg for å unngå at en rekke norske havner må stenge hvis ikke norske tilpasninger kommer på plass?»

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:07:35]: Sjøtransport er viktig for norsk eksport og import av varer, og regjeringen jobber derfor for at transport på kjøl skal være effektiv og konkurransedyktig. Havnene er med dette en del av et internasjonalt transportnettverk som må oppfylle internasjonale regler og forpliktelser.

Norsk oppfatning har vært at vi gjennom forordning om sikkerhet og terrorberedskap fra 2004 allerede oppfylte våre forpliktelser i henhold til havnesikringsdirektivet fra 2005. Flere EU-land har hatt tilsvarende tilnærming som oss. Høsten 2010 kom imidlertid EU med strengere føringer for tolkningen av direktivet, og ESA har fulgt opp med inspeksjoner og pålegg.

Den norske tilnærmingen til havnesikringsdirektivet er derfor revurdert, slik at det nå må gjennomføres sårbarhetsvurderinger for flere norske havner enn det som vi tidligere har ansett som nødvendig.

Konsekvensene for havnene er at det må utføres en ny sårbarhetsvurdering, eller en gjennomgang av foreliggende vurdering, etter reglene i havnesikringsdirektivet for alle de ca. 600 godkjente ISPS-terminalene. De nye føringene medfører at det ikke bare er selve havneterminalen, men et større omkringliggende område som skal vurderes for eventuelle sikringstiltak. Dersom sårbarhetsvurderingen viser behov for ytterligere sikring, skal det utarbeides en sikringsplan. Jeg vil imidlertid understreke at krav om å utføre en sårbarhetsvurdering ikke er det samme som krav om at det skal iverksettes tiltak.

Kostnadene knyttet til gjennomføring av sårbarhetsvurderinger og eventuelle tiltak må på vanlig måte bekostes av havnene selv. Det er anslått at kostnadene for å utføre både sårbarhetsvurdering og sikringsplan vil ligge på ca. 10 000 kr per havneterminal. Dersom det unntaksvis må gjøres en helt ny sårbarhetsvurdering for en havneterminal, er kostnadene anslått til et sted mellom 30 000 og 50 000 kr. Om sårbarhetsvurderingen avdekker behov for tiltak, vil det påløpe ytterligere kostnader, avhengig av type tiltak og omfanget av tiltakene. Det er derfor ikke mulig å være mer konkret i dette kostnadsspørsmålet.

ESA har gitt frist til 1. januar 2012 for å ferdigstille sårbarhetsvurderingene, og 1. juli 2012 for utarbeidelse og implementering av eventuelle sikringsplaner. Som sagt er skip og havner en viktig del av vårt transportsystem. Kystverket bidrar derfor aktivt med veiledning og bistand til havnene, slik at alle planverk og nødvendige tiltak kommer på plass innen fristene som er satt. Arbeidet har høy prioritet, og de fleste havnene er godt i gang. Jeg legger derfor til grunn at vi kommer i mål i tide.

Ivar Kristiansen (H) [12:10:36]: Jeg takker statsråden for svaret.

Grunnen til at jeg tar dette spørsmålet opp i spørretimen, er at jeg ønsker at vi ikke skal komme i en situasjon hvor det skapes usikkerhet ved en rekke havner i Norge. De fleste havner i Norge har en særdeles viktig knutepunktfunksjon og er av avgjørende betydning for det levende liv i de lokalsamfunn de skal betjene. Derfor stiller jeg meg spørsmål ved om regjeringen har tatt litt for lett på dette direktivet. Det går ikke på kostnadene ved selve analysearbeidet på 10 000–50 000 kr, som statsråden henviser til, men på at man blir i stand til å foreta det analysearbeidet som ESA ber om. Vil man rekke å få gjennomført dette arbeidet innen fristens utløp den 1. januar 2012?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:11:36]: Det med EU-direktiv er jo en krevende øvelse. Som regel har jeg inntrykk av at vi blir kritisert for at vi for lett tar inn over oss alt som kommer. Det er kanskje den normale kritikken. I dette tilfellet, som gjelder havnesikringsdirektivet, har vi lagt oss på en fortolking av det som flere andre land har gjort. Så har vi registrert at EU har måttet stramme litt til. ESA har fulgt opp på det området, og vi har hatt en dialog med ESA på det punktet utover vinteren, våren og tidlig sommer. Den endte med at vi aksepterte at her må vi også legge en strengere tolkning til grunn. Det er bakgrunnen for at det ble sendt et brev til havnene, og Kystverket prioriterer dette. Med den kunnskapen jeg har i dag, både håper og tror jeg at vi skal rekke de fristene som er satt.

Ivar Kristiansen (H) [12:12:35]: Det er jo betryggende at statsråden håper og tror, men jeg er litt opptatt av hva slags dialog regjeringen har med ESA og oppfølgingen av dette direktivet. Bakgrunnen er selvfølgelig det vi alle sammen kjenner til. Det er terror og terrortrussel osv., hvor det samme regelverket må følges opp i Norge som innad i Den europeiske union. Her har man i utgangspunktet fortolket direktivet på sin måte fra nasjonalt ståsted i Norge, noe som har vist seg ikke å være tilfredsstillende.

Mitt oppfølgingsspørsmål nå til slutt er: Hvordan jobber regjeringen konkret i sin dialog med ESA og Konkurransetilsynet og lovverk på EUs hånd for å sørge for at vi ikke kommer i den situasjonen at vi risikerer at en norsk havn må stenge sin virksomhet, med de negative konsekvenser dette får?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:13:39]: I dette tilfellet er i hvert fall jeg veldig betrygget, for jeg har fått oversikt over all den kontakten som har vært mellom norske myndigheter og ESA. Det har vært en brevveksling over en periode som var mest intensiv i februar, mars og utover våren i år. Da kom man til det punkt at man varslet ESA om at man godtok den strengere føringen for tolking av direktivet.

Man varsler i brev om det, hvorpå Kystverket selvfølgelig får i oppgave å videreføre denne kontakten med havnene. De bistår havnene og jobber aktivt og målrettet, slik at man skal nå denne fristen og ikke komme i den situasjonen. Nå blir ikke havnene fysisk stengt, men båter som i tilfelle går til en havn som ikke har den nødvendige godkjenningen, kan risikere å få en mer nøye inspeksjon etterpå. Men igjen: Ut fra den kunnskapen jeg har, har jeg ikke grunn til å tro at vi ikke skal rekke fristen.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.