Per Roar Bredvold (FrP) [11:53:09]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Det snakkes så mye om nedbygging av dyrket areal, men svært lite om nydyrking. Norge har store områder med god jord som med fordel kunne vært dyrket opp, f.eks. i Hedmark fylke.

Hvorfor legger ikke statsråden til rette for dette?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:53:27]: Jeg vil først understreke at jeg er svært opptatt av å begrense nedbygging av den dyrka jorda vi har i dag. Nedbygd jordbruksjord er tapt for matproduksjon for alltid. Det er derfor spesielt viktig å unngå nedbygging i de områdene hvor vi har den beste jorda og de beste vekstforholdene.

Nydyrkingsarealer har sjelden tilsvarende kvalitet. Dette sier seg egentlig selv. Hadde disse arealene vært like gode som det som faktisk er oppdyrket areal i dag, ville også disse arealene vært dyrket opp av våre forfedre. Men, som sagt, det er ingen regel uten unntak. Det finnes selvsagt potensielt dyrkbare arealer som har jord av høy kvalitet. Dette er altså unntaket og ikke regelen. Jeg er derfor stolt over at den rød-grønne regjeringen har bidratt til at nedbyggingen av jordbruksareal er redusert de siste årene. På den måten bidrar vi til å bevare produksjonspotensialet for framtiden.

Så til nydyrking. Regjeringen stimulerer til nydyrking. I dag kan nydyrking utgiftsføres i sin helhet det året den gjennomføres, selv om verdien av nydyrkingen fordeler seg over mange år fram i tid. Dette gir altså en betydelig skattegevinst for den som nydyrker. Videre vil ethvert godkjent nydyrket areal motta areal- og kulturlandskapstilskudd, og dermed øker det bondens inntekter.

Nydyrkingen har også vært økende etter at den rød-grønne regjeringen kom til makten. Nydyrkingen var nede i 7 300 dekar i 2002, mens den i fjor var hele 20 000 dekar. Hedmark er et av de fylkene hvor det nydyrkes mest. Dette viser at vi har greid å skape framtidstro i næringen gjennom å ha tilrettelagt for en bedre økonomi generelt. Jordbruksoppgjørene har gitt grunnlag for et inntektsløft på om lag 70 pst., eller vel 110 000 kr per årsverk fra 2006 til 2011 med prognosegrunnlaget fra forhandlingene i 2011. En slik utvikling gir framtidstro. Den økte nydyrkingen er en god indikator på at politikken virker, og at vi på den måten legger til rette for økt matproduksjon også i framtiden.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:55:39]: Jeg takker statsråden for en grei oppsummering, men den ga egentlig ikke noe særlig svar på det jeg spør om. Jeg mangler en motivasjon – jeg mangler det at statsråden reiser rundt og motiverer folk til å dyrke opp. Det er klart at det har skjedd mye de siste årene. Statsråden nevnte alle våre forfedre og hvordan de gjorde det – at de har dyrket opp den beste jorda. Jeg mener fortsatt at det er mye god jord som kan dyrkes opp, og vi har helt andre maskiner nå enn vi hadde før. Vi har gjødselplaner, vi har grøfteplaner – vi har masse planer som gir muligheter til å gjøre den jorda som kan dyrkes opp, mer effektiv enn den er i dag. Det er klart at det nedbygges en del jord. Men det er slik samfunnet er i dag. Det er mye annet i samfunnet som trenger de arealene. Derfor må vi motivere mer til nydyrking. Det er klart: Før kjente vi til stubbebryteren. Det er helt andre måter å dyrke opp jord på nå enn ved å bruke en stubbebryter.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:56:42]: Til tross for teknologisk utvikling og tilgang på næringsstoffer er det viktig å ta med seg at realiteten knyttet til fruktbar og mindre fruktbar jord ikke har endret seg. Det som ikke er dyrket opp allerede nå, har ikke den samme egenskapen, det samme potensialet, som det arealet som er dyrket. Her er også klimaet viktig. Selvsagt er det en viktig reserve, men derfor er prioritet nr. én å redusere avgangen eller omdisponeringen av dyrket mark, slik at vi kan beholde den beste jorda.

Så er jeg enig med representanten Bredvold i at det er viktig å stimulere til nydyrking der en har behov for mer jord. I mange områder er det tilfellet, og i mange områder finnes det også gode arealer. Det er en sak som vi jobber med hele tiden. Samtidig er det ikke minst en interesse for den enkelte bonde. Han er selvstendig næringsdrivende og vet selv om egne behov. Det må være grunnlaget for videre utvikling.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:57:44]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret. Slik situasjonen er i dag, har vi aldri hatt så få gårdsbruk som vi har, vi har aldri hatt så få bønder som vi har, og vi har aldri hatt såpass lite areal å dyrke som vi har. Samtidig er matproduksjonen omtrent på det nivået vi har hatt i mange år bakover. Det viser at vi har fått et mer effektivt landbruk, selv om det er færre bønder som gjør jobben. Jeg mener at de bøndene kan gjøre en enda bedre jobb med bedre muligheter. Jeg ønsker at det bl.a. skal være raskere saksbehandlingstid og lettere å få et ja. I min nabokommune, Våler i Solør, skal det dyrkes opp 6 000 mål nå. Det er kjempebra, og det er god, produktiv matjord. Men det tar så lang tid, og slik er det for mange andre, også potensielle bønder som kan tenke seg å dyrke opp. Det tar for lang tid. Det er et stort byråkrati. Det er mange som skal være med i en høringsinstans, og tiden går.

Presidenten: Det er riktig. Tiden går, og det er tid for statsråd Brekk til å svare.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:58:44]: Jeg kjenner ikke denne enkeltsaken som representanten Bredvold her nevner som et eksempel. Jeg kjenner imidlertid til at det er et stort nydyrkingsprogram i Hedmark, og i Våler kommune har man vært aktiv i denne sammenhengen. I den grad nydyrking stoppes av sen kommunal saksbehandling, er jeg veldig opptatt av å følge opp initiativet fra representanten Bredvold om å jobbe med å redusere denne saksbehandlingstiden, få effektiv saksbehandling som sikrer at bonden – nydyrkeren – kan få satt plogen i jorda og så fort som mulig få ryddet jorda og på det viset gjøre den klar for matproduksjon. Den intensjonen støtter jeg helt og fullt, så jeg vil gjøre så godt jeg kan for å følge opp.