Åse Michaelsen (FrP) [11:33:39]: Jeg har gleden av å stille justisministeren følgende spørsmål:

«Mange opplever at deres inngitte politianmeldelse blir henlagt selv om gjerningspersonen er kjent og politiet kommer til stedet. Dette hendte også et ungt par som i mai d.å. ble forsøkt fraranet sin bil. Under ransforsøket fikk den kvinnelige, høygravide sjåføren et hardt slag i magen, noe som fikk store konsekvenser i ettertid. Raneren ble dratt ut av bilen av politiet og pågrepet. Senere har saken blitt henlagt.

Er statsråden av den oppfatning at slike voldssaker bør henlegges?»

Statsråd Knut Storberget [11:34:29]: Spørsmålet tar utgangspunkt i en konkret straffesak som refereres på en anonymisert måte og uten angivelse av hvor det skal ha skjedd. Jeg må ile til og si at jeg i løpet av dagen – etter å ha lest dagens aviser – er blitt kjent med saken.

Jeg må svare litt generelt først. Så vil jeg ta opp det spørreren tar opp, etter hvert.

La meg innledningsvis understreke at behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdet hører inn under påtalemyndigheten, som ledes av riksadvokaten. Påtalemyndigheten er i sin behandling av enkeltsaker ikke undergitt noen instruks fra justisministeren, så jeg kan ikke omgjøre den type vedtak eller ta beslutninger når det gjelder det å reise sak. Det rapporteres heller ikke til justisministeren om behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdet, om de påtalemessige beslutninger som treffes, eller grunnlaget for disse.

Når det er sagt, vil jeg imidlertid understreke at alvorlige voldslovbrudd er og skal være prioriterte saker. Jeg må si, etter både å ha lest dette spørsmålet og sett dagens aviser og de beskrivelser som der gis, at jeg forstår veldig godt hvorfor spørreren stiller dette spørsmålet.

Prioriteringen av alvorlige voldslovbrudd er helt klar. Her viser jeg bl.a. til riksadvokatens sentrale og landsdekkende prioriteringer. I mål- og prioriteringsrundskrivet for 2011 punkt 4 framgår det helt tydelig. En slik prioritering innebærer at det skal iverksettes og gjennomføres etterforskning når man står overfor alvorlige, grove lovbrudd – slik dette er beskrevet, så er det jo det – og at sakstypen skal gis forrang ved knapphet på ressurser.

Ved lov 25. juni 2010 nr. 46 ble straffen for voldslovbrudd betydelig skjerpet. Det var et tydelig politisk signal fra et samlet storting. Det var et klart signal om skjerping av straffenivået i enkeltsaker, og det er viktig at påtalemyndigheten ser hen til de føringer som framkommer av lovens forarbeider, når de legger ned straffepåstand. Jeg mener også det ligger mellom linjene at det er en politisk ønsket aktivitet at man nettopp griper fatt i de alvorlige, grove lovbruddene.

For øvrig vil jeg understreke at dersom den fornærmede er misfornøyd med politiets behandling av en sak, f.eks. at den er henlagt, kan det inngis klage til overordnet påtalemyndighet.

Så vil jeg bare si kort at etter å ha lest dagens aviser skjønner jeg at denne saken faktisk er påklaget. Da er det veldig vanskelig for meg å gå inn i saken. Jeg vil aldri ha noen rolle i det. Men jeg har lyst til å være konstruktiv når det gjelder dette, for jeg mener at den gjerningen som beskrives ute, både av spørreren og i media, er svært alvorlig. Så vet vi at alle saker kan ha mange slags fakta. Jeg kan ikke ta stilling til dem, men jeg vil be om å få lov til, siden dette er kommet fram i dag, å innhente en redegjørelse fra riksadvokaten om denne saken, som jeg kan oversende i skriftlig form til spørreren.

Åse Michaelsen (FrP) [11:37:43]: Tusen takk for svaret som jeg fikk av statsråden. Jeg synes det er veldig positiv tale å ville gå inn og se på hva som egentlig har skjedd. Det er noe av det vi kanskje kan forvente aller mest av vår statsråd at han gjør, og det vil han gjøre i denne saken. Det er bra.

Men så er det jo sånn at når en sak henlegges, er det opp til den fornærmede å søke om advokatbistand med egne midler for å få endret vedtak, som vi ser i dette tilfellet. Landsforeningen for Voldsofre melder om stigende antall henvendelser som følge av mangel på hjelp fra det offentlige.

Fremskrittspartiet har som kjent fremmet et omfattende forslag som styrker ofrenes rettigheter. Som jeg har fått med meg – i hvert fall inntil nå – er regjeringen på enkelte områder positiv til noe av dette. Men mener statsråden at det er riktig at det er ofrene som må bære kostnadene ved en anke, eventuelt gjenopptakelse av saker som åpenbart er henlagt på grunn av ressursmangel, og ikke fordi det mangler bevis?

Statsråd Knut Storberget [11:38:51]: Jeg kjenner ikke henleggelsesgrunnlaget for denne saken, for jeg ble orientert om dette i dagens avis, men det kan vi jo få en orientering om fra riksadvokatens side.

Jeg mener at det arbeidet som er gjort i løpet av de siste årene, hvor vi nettopp styrker voldsofrenes situasjon, er helt avgjort viktig. Det er sikkert mer igjen, men det er to elementer i den styrkingen som har vært viktig for regjeringa. Det første er at man skal ha adekvat bistandsadvokathjelp nettopp til det juridiske i saken. I det ligger det nettopp å få rådgivning knyttet til behandlingen av straffesaken. Jeg mener også at man bør få rådgivning i det å kunne påklage et påtalemessig vedtak, som ikke er særlig krevende å gjøre, men får man hjelp av en advokat, er det nyttig. Det er en av grunnene til at vi har måttet utvide bistandsadvokatordningen i flere saker. Det andre elementet er selvfølgelig utvidelsen av voldsoffererstatningen, som har skjedd i løpet av de siste årene.

Åse Michaelsen (FrP) [11:40:00]: Forleden dag ble det kjent gjennom media at politidistriktene i Agder internt har et notat, en slags liste, om ulike ting som politimesteren vil prioritere og ikke prioritere, og hvilke saker som skal henlegges, ut fra den listen. Her blir det påpekt ressursmangel. Etter mitt skjønn er det en politimesters ansvar og plikt å informere allmennheten om manglende ressurser, og publikum har krav på at politiet følger opp og ivaretar lov og orden. Jeg vil også mene at det er statsråden som er ansvarlig for sånne listeprioriteringer, og ikke den enkelte politimester, som sånn sett gjør så godt han eller hun kan. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Knut Storberget [11:40:54]: Ja, det kan jeg si meg enig i. De påtalemessige avgjørelser som tas, må politiet og riksadvokaten svare for, men prioriteringer innenfor politiet er et politisk ansvar – hvordan man organiserer arbeidet i særdeleshet, og hvordan man bruker de tildelte ressursene.

Jeg vil til en viss grad også si at det er et politisk ansvar når vi alle velger å trekke fram noen saker som viktigere enn andre saker. Stortinget har gjort det, bl.a. når man sier at alvorlige, grove voldslovbrudd skal prioriteres. Det betyr jo at det må gå foran andre saker. Hvis ikke vil vi fort kunne komme i en situasjon hvor prioritering ikke betyr noen ting. Dette må prioriteres ute i Politi-Norge, og det er i veldig stor grad et politisk ansvar.