Torgeir Trældal (FrP) [12:05:14]: «For verden under ett har landbruksstøtten avtatt betydelig. I Norge er hjemlige landbruksprodukter 91 pst. dyrere enn importerte varer. I Norge har offentlig støtte sin andel av inntekten til landbruket passert over 60 pst. Ingen land i hele verden har så høy landbruksstøtte som Norge.

Når vi ser at verden opplever tidenes råvarepriser og statsgjeldkriser, er statsråden enig i at det er på tide å kutte i landbruksstøtten?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:05:42]: Det er riktig at vi har et høyt prisnivå i Norge, for vi er et rikt land med et høyt lønnsnivå. Tall fra Eurostat viser at i 2009 var prisnivået hvis vi ser på alle varer og tjenester i Norge, 43 pst. høyere enn i EU, mens matvarer lå 53 pst. over. Norsk støttenivå er høyt, men OECDs tall viser at samlet støtte er fallende også i Norge.

Tollbeskyttelse på viktige varer vi produserer i Norge, gjør at det meget høye råvareprisnivået internasjonalt i mindre grad påvirker prisene på norske produkter direkte. Importen og produksjonskostnadene for det norske jordbruket kan imidlertid øke når internasjonale priser blir høye nok. Isolert sett styrkes den norske matkjedens konkurransekraft når prisene stiger internasjonalt, men det gir ikke automatisk høyere inntekter til det norske jordbruket.

Vi har målsettinger med den norske landbrukspolitikken, bl.a. vil vi at det norske jordbruket, de norske produsentene, skal dekke hjemmemarkedets etterspørsel etter det vi kan produsere her langt oppe i nord. Det skal skje på en bærekraftig måte, og vi vil opprettholde et landbruk over hele landet. Vurderingen av bruken av virkemidler, herunder landbruksstøtten, må skje i forhold til måloppnåelsen for politikken, og vi har – det er ikke noe å legge skjul på – store utfordringer å ta tak i, for det norske jordbruket er i en fornyingsfase. Det er behov for en god inntektsutvikling og å legge til rette for en attraktiv næring for kommende generasjoner. Derfor mener jeg at den internasjonale situasjonen representanten Trældal refererer til i spørsmålet, ikke gjør at det er tid for å kutte i landbruksstøtten. Tvert imot er det behov for å styrke det norske jordbruket – slik det også er nødvendig å styrke landbruket internasjonalt.

Sist mandag ble Verdens matvaredag markert over hele verden for å belyse vår tids kanskje største utfordring: Hvordan brødfø en raskt økende befolkning i en verden med klimaendringer og stadig større knapphet på og kamp om naturressurser som jord og vann?

Den internasjonale situasjonen med betydelig usikkerhet om framtidig matforsyning er et viktig bakteppe, også for norsk landbrukspolitikk. Vi kan ikke kun basere oss på import av mat fra andre land, men må utnytte våre egne naturressurser gjennom et aktivt landbruk i hele landet.

Forrige spørsmål kom også fra Fremskrittspartiet, men handlet om hvordan jeg kan få flere til å bli selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjonen i landbruket. Jeg mener det er opplagt at omfattende kutt i inntektsmulighetene vil være et svært negativt bidrag i så henseende.

Torgeir Trældal (FrP) [12:08:17]: Vi ser at norsk skjerming er høyest i verden. I Norge ligger skjermingsstøtten på 61 pst., mens man i EU ligger på 20 pst. Så her ligger vi langt unna, noe som gjør at råvareprisene blir høyest i verden.

Vi ser også i den siste rapporten som kom ut i går, som bl.a. ble omtalt på NRK, at matprisene for en familie er 15 000 kr dyrere i Norge enn om man handler i Sverige. Hvis en barnefamilie som kanskje bruker ti–tolv liter melk i uken, drar over grensen og kjøper all melk i Sverige, får de en besparelse på 3 500–5 000 kr. Det er tall som er lagt fram av næringen, og det skyldes landbrukspolitikken i dag.

Det jeg vil utfordre statsråden på, er: Ser han ikke at det som skjer nå, er at nordmenn drar til Sverige og handler, og at det igjen kommer til å skade den norske matvareindustrien?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:09:24]: Jeg må få lov til å spørre: Er norsk mat spesielt dyr? Jeg synes vi skal gå i rette med framstillingen. Alt er dyrt i Norge. En gjennomsnittsfamilie bruker imidlertid kun 10–11 pst. av inntekten sin på mat. Det er noe det laveste vi har i Europa. Som jeg har nevnt tidligere, gjør kostnadsnivået i dette landet at det blir dyrt. Svenske lønninger er 30 pst. lavere enn lønningene i Norge.

Det er tverrpolitisk enighet om at vi skal ha en matvareproduksjon i landbruket i Norge. To forhold gjør at det har en pris – det er det viktig å ha med seg. Det ene er naturforholdene. Det er bratt, kronglete og kaldt i dette langstrakte landet. Og det andre er, som jeg har nevnt, kostnadsnivået. Nordmenn har høyere lønninger enn de aller fleste. Alt er dyrt i Norge. Norske lønninger ligger, som jeg sa, 30 pst. over de svenske, og da blir også varer og tjenester i nabolandet vårt 30 pst. rimeligere.

Den Virke-rapporten som det vises til her, kom i dag. Jeg har dessverre ennå ikke fått tid til å lese den i hele sin bredde, men der sies det at det er 31 mrd. kr i merkostnad for de norske matvarekjedene. Det utgjør for landbruket 8 mrd. kr – og skjermingen er en viktig bit av det – 13 mrd. kr skyldes norsk kostnadsnivå, altså norsk lønnsnivå, og 9,5 mrd. kr er uforklart, slik jeg har forstått det. Det sa også Matkjedeutvalget, så slik sett har den samme konklusjonen kommet. Jeg er glad for at vi har fått denne utredningen, og vi skal bruke den aktivt når vi jobber videre med høringen om Matkjedeutvalgets innstilling.

Presidenten: Statsråden fikk litt utvidet taletid, så presidenten skal være litt lempelig også med representanten.

Torgeir Trældal (FrP) [12:11:08]: Når vi går inn og ser på prisene, viser rapporten fra NILF, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, at det koster 31,3 mrd. kr mer for nordmenn å handle i Norge enn det ville gjøre å handle i Sverige. Det det hele tiden skyldes, er jo den måten man legger til rette på for bøndene i dag. Bøndene er, med statsråd Brekk, i dag styrt av rigide regler. Det er jo engang slik at hvis en som skal åpne et bakeri, får beskjed om at man bare får lov til å selge ti brød, hvordan skal den bakeren klare å leve av det? Ellers må man gå på statlige subsidier.

Dette er et bevis på at det er den landbrukspolitikken som føres i dag, som gjør at det ikke går. Det vi ser nå, er at prisene i verden går ned. Det kom forrige torsdag ut en rapport som viser at prisindeksen i verden går ned, mens den i Norge går opp. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak vil statsråden nå gjøre for å skjerme norsk matvareindustri, når man får disse prisforskjellene? Norsk matvareindustri sliter i dag med høye lønninger og dårlig effektivitet på grunn av høye råvarepriser.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:12:18]: La meg få gå i rette med representanten Trældal. De 31 mrd. kr har sin årsak i følgende punkter, slik jeg har lest det på morgenen i dag:

8 mrd. kr er en konsekvens av landbrukspolitikken og beskyttelse av norsk landbruk, 13 mrd. skyldes det norske kostnadsnivået – det kan en ikke legge på den norske bonden som et ansvarsområde – og 9,5 mrd. kr er uavklart. Det kan ha med konkurranseforhold og manglende konkurranse i dagligvarebransjen å gjøre. Dette ser vi på.

Det som er viktig nå, er at vi ser at det koster å ha et landbruk i dette landet. Det må også Fremskrittspartiet innse, hvis de ønsker å stå for at vi skal ha matvareproduksjon her. Det koster noe, i den forstand at vi ønsker en produksjon fordelt på alle fylker. Det Fremskrittspartiets politikk går ut på, vil være å sentralisere all produksjon til noen få områder og åpne grensene for import, noe som vil radere ut mye av det vi ønsker oss – radere ut mulighetene til trygg mat, radere ut mulighetene for at norske forbrukere får de produktene de ønsker seg, altså norske landbruksprodukter.