Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at når saker tas opp til behandling, er det en fordel at i det minste saksordføreren befinner seg i salen. Komiteens øvrige deltakelse skal ikke kommenteres. Men presidenten kan starte med å referere debattopplegget.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Det forutsetter selvfølgelig at statsråden er til stede når man kommer så langt, men det vil jo vise seg.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Første taler er normalt sakens ordfører, Thomas Breen, som ikke er til stede. Presidenten innskjerper at det er en fordel at representantene er til stede når sakene behandles.
Presidenten prøver seg da på en liten pause inntil finanskomiteen måtte finne det for godt å være til stede i Stortinget. –
Det er anledning til å tegne seg på talerlisten i mangel av både saksordføreren og statsråden. Man tegner seg på talerlisten i Stortinget ved å trykke på skjermen der det står innlegg. –
Representanten Breen ønskes da hjertelig velkommen til stortingssalen for å holde et innlegg, mens vi andre har ventet litt.
Thomas Breen (A) [12:30:34]: (ordfører for saken): Jeg beklager så mye. Jeg vil aller først takke komiteen for en smidig behandling av denne saken. (Munterhet i salen)
Saken omhandler flere lovendringer knyttet til regler om skattefri omorganisering. Forslagene vil gjøre det skattemessig enklere å gjennomføre nasjonale og internasjonale omorganiseringer og gi økt forutberegnelighet for skattyterne.
Etter gjeldende skatteregler skal det dersom et selskap flytter ut av Norge, foretas en skattlegging av selskapets eiendeler og forpliktelser som om eiendelene mv. var realisert. Utflytting medfører også at aksjene i selskapet anses realisert på aksjonærens hånd. ESA har i en grunngitt uttalelse av 2. mars i år konkludert med at norske skatteregler ved utflytting av selskap er i strid med våre EØS-rettslige forpliktelser.
I proposisjonen foreslås det å avvikle reglene om skatt ved flytting av selskap til annen EØS-stat. Skattefundamentet ivaretas i tilstrekkelig grad ved reglene i skatteloven § 9-14 om skattlegging ved uttak fra norsk beskatningsområde. Unntaket fra beskatning ved utflytting av selskap vil dermed tilsvare unntakene som er foreslått ved fusjon og fisjon av norske selskap med selskap hjemmehørende i annen EØS-stat.
Jeg skal forsøke å forklare med vanlige ord hva dette forslaget går ut på. Hensikten med forslaget i proposisjonen er generelt å gjøre det skattemessig enklere å gjennomføre nasjonale og internasjonale omorganiseringer og å gi en økt forutberegnelighet for skattyterne.
Det er i utgangspunktet ikke ønskelig å legge til rette for utflytting, men dette må ses i sammenheng med de foreslåtte endringene i skattereglene for grenseoverskridende fusjoner og fisjoner i EØS. Det er hensiktsmessig med en større grad av skattemessig likebehandling av ulike typer utflytting og uttak til andre stater i EØS. Dessuten tilsier EØS-hensyn at det åpnes for skattefritak ved flytting til EØS når skattefundamentet kan ivaretas etter den skatteloven vi har.
Skatteloven § 9-14 ble innført i 2008. På noen punkter gir disse reglene lempeligere løsninger enn full og umiddelbar opphørsbeskatning. For fysiske driftsmidler, aksjer mv. kan skatteinnbetalingen utsettes fram til et tidspunkt for faktisk realisasjon av objektene i utlandet. Hvis det ikke faktisk skjer en realisering innen fem år, faller hele skatten bort. Bakgrunnen for dette er at det for slike eiendeler særlig er hensynet til å hindre uttak av eiendeler før et planlagt salg som gjør seg gjeldende. I andre tilfeller, som for immaterielle eiendeler, er det viktig mer generelt å sikre at Norge tilordnes en andel av urealiserte gevinster.
Det er en enstemmig komité som slutter seg til forslagene i proposisjonen. I tillegg har et mindretall fremmet et forslag til, som omhandler omdannelse fra NUF til AS. Der vil flertallet vise til brevet finansministeren sendte til komiteen. Vi er enig med ham i at det er hensiktsmessig å avvente resultatet fra det forenklingsarbeidet med aksjeloven som Justisdepartementet nå jobber med. Det kan tenkes at de endringene blir gjort slik at aksjeloven også vil føre til at mange som i dag driver selskap som NUF, vil omdanne til AS.
Lovforslaget legger opp til at endringene skal ta til å gjelde straks, dvs. når de er sanksjonert, og de vil ikke få tilbakevirkende kraft.
Jeg vil med dette anbefale Stortinget å gi sin støtte til de framlagte forslagene i proposisjonen.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:34:28]: I en verden hvor bedrifter stadig oftere fusjonerer på tvers av landegrenser, er det naturlig at regnskapsprosedyrene i landene som berøres, er mest mulig identiske, dette slik at bedriftene bruker ressurser og tid på å skape verdier, ikke på å finne eventuelle skattehull. Fremskrittspartiet er derfor glad for de forslagene som fremmes i den fremlagte proposisjonen.
Jeg kan ikke unngå å komme med en liten kommentar til merknaden som kommer fra posisjonen når posisjonen påpeker at denne saken skyldes regjeringens syn og fokus på forenkling. Det er ikke svært vanskelig å drive med forenkling når det kommer etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan. Det kvalifiserer neppe til skryt. Så er det sagt.
Det er liten tvil om at det i forbindelse med fisjoner og fusjoner over landegrensene er mest hensiktsmessig å bruke internasjonale regnskapsregler når slike faktisk finnes. At man er enig om de skattemessige konsekvensene av fusjoner, er viktig. En fusjon er ikke en realisasjon av verdier. Bedriften er ikke solgt, men slått sammen. Dette utløser et skatteoppgjør internt, ikke eksternt.
Fremskrittspartiet fremmer sammen med de øvrige opposisjonspartiene i denne saken et forslag om at det innføres en enklere prosess også for omdannelse av norskregistrerte utenlandsforetak, såkalte NUF-er, til aksjeselskaper. Fremskrittspartiet mener veksten av slike NUF-er ikke er forenlig med intensjonen som ligger i de internasjonale regnskapsreglene. Fokuset må hele tiden være på forenkling og effektivitet, slik at bedriftene kan bruke sine krefter på å skape verdier billigst og best.
Europeisk tilpasning betyr skattekonkurranse, hvor felles multiplum samtidig vil være minste felles multiplum. Felles europeiske regnskapsregler bør derfor samlet sett føre til lavere europeisk bedriftsbeskatning. Dette gir igjen lavere produksjonskostnader og rimeligere produkter og tjenester, og til syvende og sist vil flere konsumenter kunne klare å tilfredsstille sine behov uten å be om almisser fra det offentlige, enten det er i Norge eller i et annet europeisk land.
Gunnar Gundersen (H) [12:37:09]: Det er vel ikke så mye å tilføye saksordføreren og siste taler. Det er ganske stor enighet om de endringer som her foretas. Det er jo en forenkling av regelverket, og det er noe vi til enhver tid setter pris på. Sånn sett kan man kanskje si at det er synd at ikke innstillingen blir en kioskvelter. Det kan den vel neppe bli – det er rimelig teknisk det meste den dreier seg om.
Men jeg vil også påpeke at regjeringen egentlig har brukt ganske lang tid fra man sendte ut dette på høring, som jo skjedde i januar 2010. Og som alle brytningstidspunkter vil noen havne på gal side av streken. Det er noen virksomheter som allerede har foretatt endringer i 2010, som ikke blir innlemmet, i og med at dette skal bli gjeldende fra 2011. Regjeringen skryter litt av at man her gjør endringer, men det er jo ESA som til syvende og sist har presset fram saken, virker det som.
Det er i hvert fall viktig å ha med seg at når man sender ut ting på høring, skaper man forventninger om at endringer vil komme til å skje. Så er det noen som allerede begynner å ta dette inn over seg, og sånn sett ikke nyter godt av de forenklingene som tas inn i proposisjonen. Jeg tenkte bare at jeg skulle kommentere det, siden det har kommet noen henvendelser til komiteen om det.
Presidenten: Jeg regner også med at representanten vil ta opp det forslag som Høyre blant flere står bak?
Gunnar Gundersen (H) [12:38:46]: Da tar jeg det opp, når ikke foregående taler gjorde det.
Presidenten: Da har representanten Gunnar Gundersen tatt opp forslaget på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 4068)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Gunnar Gundersen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag for Stortinget om omdannelse av NUF til aksjeselskap slik at dette blir en enklere prosess enn det regjeringen legger opp til gjennom Prop. 78 L (2010–2011).»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i et senere møte i Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i skatteloven
(skattefri omorganisering mv.)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 11-1 annet ledd skal lyde:
(2) Bestemmelsene i § 11-2 til 11-10 gjelder hvor selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen i § 11-11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.
§ 11-7 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.
(3) Gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i annet ledd, anses som skattepliktig inntekt for morselskapet. Det gis fradrag for tap. Tap eller gevinst som følge av at fordringen innfris til en annen verdi enn skattemessig verdi, er fradragsberettiget eller skattepliktig for det overtakende selskap.
Nåværende annet til fjerde ledd blir fjerde ledd og nytt femte og sjette ledd.
§ 11-11 skal lyde:
§ 11-11 Grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte
(1) Ett eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge kan
a. fusjonere med overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven,
b. utfisjoneres til overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen eller andre EØS-stater uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende.
(2) Stiftelse av europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak) ved fusjon etter § 5 i SCE-loven kan gjennomføres skattefritt på de samme vilkår som gjelder for fusjon etter første ledd.
(3) Ved skattefri fusjon og fisjon som nevnt i første og annet ledd gjelder §§ 9-14 og 14-27 for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det overdragende selskapet som tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen, jf. § 9-14 annet ledd.
(4) Aksjebytte ved overføring av minst 90 prosent av aksjene i overdragende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen stat kan gjennomføres uten skattlegging av aksjonærene når transaksjonen gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overtakende selskap er hjemmehørende. Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i annen stat. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i aksjebyttet, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Bestemmelsene i §§ 11-6, 11-7 og 11-10 gjelder tilsvarende.
(5) Fusjon og fisjon av selskaper med begrenset ansvar hjemmehørende i en eller flere andre stater gjennomføres uten beskatning av selskapet og aksjonærene når transaksjonen gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende og etter de prinsipper som følger av § 11-7. Tilsvarende kan aksjebytte som nevnt i fjerde ledd mellom selskaper hjemmehørende i en eller flere andre stater, gjennomføres uten beskatning av aksjonærene. Dersom overdragende selskap i fusjon eller fisjon som nevnt i første punktum har eiendeler, rettigheter og forpliktelser tilknyttet norsk beskatningsområde, gjelder tredje ledd tilsvarende.
(6) Fusjon mellom overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat gjennomføres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Transaksjonen må gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende. Bestemmelsene i §§ 11-6 til 11-10 gjelder tilsvarende. Annet vederlag enn aksjer i selskap som direkte deltar i fusjonen, må ikke overstige 20 prosent av det samlede vederlaget. Tilsvarende gjelder ved fisjon av selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat når overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14 i allmennaksjeloven.
(7) Skattefritak etter denne paragraf gjelder ikke når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen, fisjonen eller aksjebyttet er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63. Det samme gjelder når ett eller flere selskaper er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet eller selskapene ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i den EØS-staten, jf. § 10-64 bokstav b.
§ 11-20 skal lyde:
§ 11-20 Skattefri omdanning av virksomhet
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende selskap eller foretak kan omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten å utløse skattlegging:
a. enkeltpersonforetak,
b. virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,
c. interkommunalt selskap,
d. deltakerlignet selskap som omfattes av § 10-40,
e. samvirkeforetak,
f. statsforetak
Departementet kan også gi forskrift om omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av § 10-40.
(2) Ved omdanning etter foregående ledd skal skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt videreføres, og skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres uendret til selskapet.
§ 11-22 annet ledd skal lyde:
(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når særlige grunner taler for det, og fritaket eller nedsettelsen klart vil lette omorganiseringen eller omleggingen.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 10-37 tredje og fjerde ledd samt nytt femte ledd skal lyde:
(3) Ved utflytting av selskap mv., jf. § 10-71, anses aksje mv. i selskapet mv. realisert på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter § 2-2 første ledd eller da selskapet mv. skal anses som hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale, dersom selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
(4) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke der et utflyttet selskap mv., jf. § 10-71, likvideres etter norsk selskapslovgivning. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal inngangsverdi, ervervstidspunkter og øvrige skatteposisjoner knyttet til aksjene mv. i det utflyttede selskapet videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
Nåværende § 10-37 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
§ 10-71 nytt annet til femte ledd skal lyde:
(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder bare i tilfeller der selskapet mv. blir hjemmehørende i stat utenfor EØS, eller blir hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, innenfor EØS og selskapet mv. etter utflyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
(3) Ved skattefri utflytting etter annet ledd gjelder § 9-14 for eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflyttingen.
(4) Likvidasjon etter norsk selskapslovgivning av selskap mv. som tidligere er utflyttet, jf. første ledd, anses ikke som realisasjon. Ved likvidasjon av et utflyttet selskap mv. etter norsk selskapslovgivning skal skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler og forpliktelser videreføres uendret.
(5) Ved flytting av selskap mv. hjemmehørende i en annen EØS-stat gjelder fjerde ledd tilsvarende, unntatt når selskapet blir hjemmehørende i stat utenfor EØS eller i lavskatteland innenfor EØS og etter flyttingen ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b.
Overskriften til kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11.Omorganisering
Deloverskriften til §§ 11-20 til 11-22 skal lyde:
Omdanning mv.
Overskriften til § 11-21 skal lyde:
Skattefri overføring av eiendeler mv. mellom selskaper
§ 11-21 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at eiendeler og forpliktelser i virksomhet kan overføres uten å utløse skattlegging i følgende tilfeller:
§ 11-21 første ledd ny bokstav c, d, e og siste setning skal lyde:
c. Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overfører eiendeler og forpliktelser ved fast driftssted skattepliktig til annen stat til nystiftet datterselskap i denne staten og vederlaget i sin helhet er aksjer i det nystiftede selskapet.
d. Når et selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med, som gir Norge rett til å kreve utlevert opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold samt få bistand til innfordring, overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet skattepliktig til Norge etter § 2-3 til selskap med begrenset ansvar i samme konsern hjemmehørende i Norge.
e. Når et selskap med begrenset ansvar overfører eiendeler og forpliktelser med tilknytning til virksomhet som er skattepliktig til Norge etter § 2-3 til annet konsernselskaps virksomhet med tilsvarende skatteplikt til Norge og konsernselskapene er hjemmehørende i en stat Norge har inngått skatteavtale med.
I tilfeller som nevnt i bokstav d og e kan det gis bestemmelser om at skatteposisjoner knyttet til virksomheten, skal overføres.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-90 skal lyde:
§ 14-90 Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjoner ved skattemotiverte transaksjoner
Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2 første og annet ledd, og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjeldspost. Når slikt selskap mv. er part i omorganisering etter kapittel 11 eller får endret eierforhold som følge av slik omorganisering eller annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen, skal posisjonen
a. falle bort dersom den representerer en skattefordel, eller
b. inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. Endringene under II trer i kraft straks. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.