Jon Georg Dale (FrP) [11:38:14]: «Sunnmørsposten skriv 3. mai at fagskulane i Møre og Romsdal har vekst i søkartala for komande studieår. Likevel er situasjonen at dersom fagskulane skal kunne utvide sitt tilbod, vil dette gå ut over det vidaregåande tilbodet i fylket. Det at staten ikkje finansierer dette tilbodet, medfører dermed at ein vert hengande etter med teknologisk utstyr innan desse utdanningane, men også at den vidaregåande opplæringa får mindre rammer i fylket.

Vil statsråden no syte for statleg fullfinansiering av fagskulane?»

Statsråd Tora Aasland [11:38:52]: Som kjent vedtok Stortinget i forbindelse med forvaltningsreformen å overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkeskommunene fra og med 2010, altså i fjor. I tråd med dette ble imidlertid fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, overført til fylkeskommunenes rammetilskudd gjennom Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra og med statsbudsjettet for 2010. Midler til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsordning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet.

Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til fagskolene som tidligere lå under kap. 6A i privatskoleloven, for å sikre stabile rammer og videre drift av disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt nedslagsfelt som er økonomisk sårbare, og som slik sett skiller seg fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene.

For de øvrige fagskolene er det fylkeskommunene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler, er ikke endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er basert på elevtallet to år tidligere, og det er fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ikke reduserte rammer for fagskolene. Slik finansierer altså staten via fylkeskommunene fagskoleutdanningene.

Det er positivt at det også til fagskolene registreres økt søkning på linje med det vi ser i søkningen til universiteter og høyskoler. Økt søkning til både fagskoler og universiteter og høyskoler byr på en utfordring med hensyn til dimensjonering av tilbud. I dette må fylkeskommunene gjøre sine prioriteringer innenfor sine rammer når det gjelder hvordan de skal håndtere økt søkning til fagskolene.

Jeg har ansvar for å utvikle fagskolepolitikken og føre tilsyn med at fagskoleloven blir overholdt. Det er etablert en godkjenningsordning for nye fagskoletilbud i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT. Det er opprettet et nytt nasjonalt fagskoleråd, og videre arbeides det med å etablere bedre statistikk og et system for konsultasjon mellom relevante aktører på fagskoleområdet.

Jeg ser likevel at det fortsatt er utfordringer knyttet til styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd til fagskoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Forum for fagskoler, Voksenopplæringsforbundet, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning uttrykker bekymring for at fylkeskommunene skal forvalte all fagskoleutdanning både de fylkeskommunale fagskolene de selv eier, og andre private fagskoletilbud.

Gitt dagens rammer knyttet til fagskoleutdanning, er prioritering av og mellom fagskoler imidlertid et spørsmål om budsjettprioritering i de enkelte fylkeskommunene. På nasjonalt nivå vil endring i finansiering og rammer knyttet til fagskolene være et budsjettspørsmål som må vurderes i regjeringens forslag til statsbudsjett og Stortingets påfølgende behandling.

Jon Georg Dale (FrP) [11:41:58]: Svaret frå statsråden viser kor meiningslaus denne finansieringsmodellen faktisk er. For det er jo slik at når regjeringa har valt ein oppfølgingsstrategi, t.d. innanfor den maritime utdanninga, med ei eintydig målsetjing om å auke rekrutteringa til dei maritime utdanningane, går søkjartalet følgjeleg opp. Det var ei politisk målsetjing.

Likevel finansierer ein då utdanningsløpet basert på søkjartal to år tilbake i tid, og så vel ein ein strategi for å få opp søkjartalet medan ein underfinansierer det same utdanningsløpet. Det viser at ein ikkje evnar å styre fagskuletilbodet slik at vi faktisk greier å sørgje for at dei maritime utdanningane har moglegheit til å vekse i framtida. Det ser ein òg i Sunnmørsposten 3. mars. Ein ser at 60 pst. av maritime bedrifter har problem med å rekruttere leiarar. Dette er statsråden sitt ansvar – ein har valt ein finansieringsmodell som ikkje verker. Kva har statsråden tenkt å gjere med det?

Statsråd Tora Aasland [11:43:01]: Det er regjeringens og Stortingets ansvar å legge til grunn hvem som har et hovedansvar for fagskolene. Det er som sagt fylkeskommunene som har det ansvaret. Det ble overført til fylkeskommunene fra året 2010 gjennom vedtak som ble gjort. Så finansierer staten dette gjennom en – la oss kalle det – stykkprisfinansiering, som er basert på elevtallet to år før. Så det vil alltid være noe som kommer etter, og det som var for to år siden, vil være et utgangspunkt for finansiering – en ikke ukjent finansieringsform i annen høyere utdanning.

Så her er det snakk om at fylkeskommunene også ser verdien i fagskolene og klarer å prioritere disse. I Møre og Romsdal har man hatt en utfordring. Det er klart det er stor interesse for de maritime fagskolene, men det er også viktig at fylkeskommunene ivaretar de helsefaglige fagskolene. Så vi har og bør ha et bredt fagskoletilbud i alle fylker. Staten på sin side setter inn nøyaktig det samme som vi gjorde før reformen, men vi har selvfølgelig hele tiden en løpende dialog med Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder de utfordringene dette byr på.

Jon Georg Dale (FrP) [11:44:11]: Forskjellen mellom fagskuletilboda og alle andre tertiærutdanningar er nettopp finansieringsmodellen. Statsråden har eit finansieringsansvar for alle andre tertiærutdanningar gjennom statsbudsjettet. Det viser den verkelege utfordringa i denne problemstillinga.

Ser ikkje statsråden at det er fullstendig inkonsekvent å skulle satse på å få fleire til å velje maritim utdanning og følgjeleg auke inntaket på dei maritime fagskulane, samtidig som ein ikkje finansierer plassane? Det medfører automatisk at desse fagskulane t.d. må operere med gamal teknologi i staden for ei teknologisk utvikling på lik line med det som studentane møter når dei kjem ut i næringslivet.

Eg trur at statsråden ser denne utfordringa. Spørsmålet er: Kvifor vil statsråden ikkje løyse den?

Statsråd Tora Aasland [11:45:12]: Åpenbart i motsetning til representanten har jeg stor tiltro til fylkeskommunenes ansvar og evne til å håndtere disse spørsmålene.

Det vil være to kanaler som det er viktig å øve et press på. Den ene er fylkeskommunens prioriteringer. Det er ikke slik at det nødvendigvis må gå ut over videregående utdanning. Det er et prioriteringsspørsmål i fylkeskommunen dersom man vil øke i forhold til det utgangspunktet man har. Staten følger opp to år etter, på hvert opptak to år før, med finansiering. Det er ikke slik at dette nødvendigvis er noe som bør nedprioriteres fra fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som har det ansvaret.

Den andre kanalen er at jeg, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet, selvfølgelig i enhver budsjettsammenheng i Stortinget vil sørge for at det er rammer som er i tråd med det som er ønskelige fagskoletilbud.

Så er det flott at Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker mye maritim utdanning. Vi kommer snart med en utvidet strategi for det, kan jeg forsikre representanten om – MARKOM, i tillegg til fagskolene. Vi synes det er veldig bra at man i dette fylket er så opptatt av å gjøre en god jobb også når det gjelder fagskolene. Jeg skal gjøre min del av jobben, og fylkeskommunen må gjøre sin.