Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2011 kl. 10
Dato:
President: Dag Terje Andersen
President: Dag Terje Andersen
Dagsorden
Formalia
Sak nr. 1 [10:01:19]
Interpellasjon fra representanten Håkon Haugli til utenriksministeren:
«Norge er blant de største giverne til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, UNRWA, som har ansvar for ca. 4,6 millioner flyktninger i det palestinske området, Jordan, Syria og Libanon. Kommunal- og forvaltningskomiteen var nylig i Midtøsten og traff der representanter fra UNRWA og fikk oppleve organisasjonens aktiviteter på nært hold. Etter 62 års virksomhet framstår UNRWA som en organisasjon med et betydelig behov for reformer. UNRWA har fått kritikk for å prioritere kortsiktige hjelpetiltak framfor utdanning, arbeid og integrering i vertslandene. Det er også grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor så mange palestinere fortsatt bor i flyktningleirer, og hvorfor UNRWA lykkes dårligere enn FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, med «resettlement».
Hva er utenriksministerens vurdering av UNRWAs reformbehov, og hvordan kan giverland som Norge bidra i dette arbeidet?»Sak nr. 2 [11:06:08]
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Linda C. Hofstad Helleland og Bent Høie om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren (Innst. 305 S (2010–2011), jf. Dokument 8:79 S (2010–2011))Sak nr. 3 [12:01:57]
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen om å sikre muligheter til offentlig-privat samarbeid ved finansiering av sykehusutbygginger (Innst. 304 S (2010–2011), jf. Dokument 8:92 S (2010–2011))Sak nr. 4 [12:35:58]
Interpellasjon fra representanten Torgeir Trældal til landbruks- og matministeren:
«Stortinget behandlet sak om dyrevelferd sist i forbindelse med St.meld. nr. 12 for 2002–2003 Om dyrehold og dyrevelferd. I løpet av 2003 ble Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn, deler av Fiskeridirektoratet og 89 selvstendige kommunale næringsmiddeltilsyn slått sammen til det vi i dag kjenner som Mattilsynet. Mattilsynet har nå fungert i over syv år og er muligens moden for evaluering. Av Mattilsynets bruk av ressurser til tilsyn er ca. 25 pst. knyttet til dyrevern og ca. 13 pst. knyttet til dyrehelse. I den siste tid er det satt fokus på dyrevelferd i Norge generelt, og spesielt det som er knyttet til landbruket, pelsdyroppdrett og kjæledyr.
Vil statsråden ta til orde for en ny gjennomgang av forholdene rundt dyrehold og dyrevelferd, og når vil statsråden ta initiativ til en evaluering av Mattilsynet?»Sak nr. 5 [13:39:52]
Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Gitmark til landbruks- og matministeren:
«Norge importerer i dag 99,8 pst. av vårt sukker fra EU, med en eksportpris på kun 25 pst. av produksjonskost. Mosambik kunne levert mer enn 80 000 tonn til det europeiske markedet og med dagens priser tjent 38 millioner dollar. I stedet får de kun selge 10 000 tonn til EU. Når Norge velger å importere dumpet dansk sukker til Norge, hjelper det lite at vi har nulltoll på import fra fattige land. Denne form for subsidiepolitikk mener mange kveler fattige lands muligheter til å eksportere egne varer og dermed å skape sin egen utvikling.
Er statsråden enig i at importen av sukker bidrar til å legitimere et internasjonalt dumpinglandbruk, og ser statsråden behov for å legge om deler av den norske subsidiepolitikken slik at det i større grad kan tjene de fattige landenes behov for å eksportere egne varer?»Sak nr. 6 [14:26:53]
Interpellasjon fra representanten Øyvind Håbrekke til olje- og energiministeren:
«Nok en gang opplever vi en vinter hvor det settes store spørsmålstegn ved nasjonal og regional forsyningssikkerhet. Kraftsituasjonen i Midt-Norge er ikke tilfredsstillende. Andre regioner opplever også usikkerhet. Nær tre fjerdedeler av Norges utslipp skyldes fossil energi-bruk. I over 20 år har det vært bred enighet om å begrense og redusere utslippene av klimagasser. Utslippene har økt i så godt som hele denne perioden. Erfaringene innen både forsyningssikkerhet og klimapolitikk viser at energipolitikken ikke evner å oppfylle de samfunnsmål den skal tjene.
Vil statsråden styrke den politiske styringen i energipolitikken, og hvordan vil han sikre energiforsyning og bærekraftighet?»Sak nr. 7 [15:19:44]
Interpellasjon fra representanten Arne Sortevik til samferdselsministeren:
«Regjeringspartiene har hatt makten fra høsten 2005. Til tross for økte kronebeløp i årlige budsjetter er status ved utgangen av 2010 at veiene er blitt dårligere, og at jernbanen fortsatt er i dårlig forfatning. Mange planlagte prosjekter er blitt utsatt, og andre mangler finansiering. I det omfattende arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan er det i beste fall uklart om det gis rom for effektiv fornyelse for å gi bedre samferdselsløsninger. Derfor er det nødvendig å se nærmere på hvordan arbeidet med fornyelse innenfor samferdselssektoren foregår, og om slikt arbeid gir målbare resultater for brukerne av vei, jernbane, luftfart, sjøtransport og øvrig kollektivtransport.
Hvordan ivaretar statsråden arbeidet med fornyelse av samferdselssektoren, og hvilke hovedtiltak for fornyelse arbeider regjeringen med innenfor planlegging, finansiering, organisering, bygging, drift, tilsyn samt lover og forskrifter?»Sak nr. 8 [16:19:06]
Interpellasjon fra representanten Øyvind Halleraker til samferdselsministeren:
«En helhetlig transportpolitikk må fremme en veikvalitet som gir god og likeverdig trafikksikkerhet over hele landet. Det følger av dette at veistandarden bør være av en kvalitet som minsker risikoen for ulykker i alle fylker. Samtidig ser vi nå dokumentasjon på at det motsatte er tilfellet. Opplysningsrådet for Veitrafikken og konsulentselskapet Rambøll har levert en rapport om veikvalitet på riks- og fylkesveinettet som viser at ulykkesrisikoen på det offentlige veinettet varierer meget sterkt i landets fylker. Det er et sentralt mål for offentlig forvaltning å tilby innbyggerne et likeverdig tilbud og kvalitet uansett hvor man bor. I transportsektoren dreier dette seg om å tilby effektivt, tilgjengelig og ikke minst sikkert transportsystem.
Hva vil regjeringen gjøre for å utjevne de store forskjellene og ulykkesrisikoen mellom fylkene på en slik måte at man sikrer like trygge og effektive veier i alle fylker?»Voteringer
Referatsaker
Møtet hevet kl. 17.44.