Torgeir Trældal (FrP) [12:15:44]: «I 2009 hadde gårdbrukerne i gjennomsnitt 136 000 kr i næringsinntekt fra jordbruk, 11 000 kr mindre enn året før. 28 pst. av gårdbrukere var uten positiv jordbruksinntekt, mens 8 pst. hadde jordbruksinntekt på 400 000 kr eller mer.

Hva vil statsråden gjøre for at norske bønder skal oppnå et bedre driftsresultat?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:16:10]: Grunnlaget for representanten Trældals spørsmål er, så vidt jeg kan se, hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over næringsinntekt. Jeg har nylig besvart et liknende skriftlig spørsmål med grunnlag i den samme statistikken. Det ble stilt av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, også han fra Fremskrittspartiet. Jeg viser til mitt skriftlige svar på dette.

Jordbruksbedriftene som inngår i SSB-statistikken, omfatter alle med næringsinntekt fra jordbruk. Disse varierer mye i størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonen i næringsinntekt fra jordbruk for ulike brukstyper. Som jeg også sier i mitt skriftlige svar til representanten Bredvold, er skattedata ikke særlig godt egnet til å måle lønnsomhet hos næringsdrivende. Enkeltpersonforetak i jordbruket kan f.eks. dele inntekten mellom ektefeller. Nivået er også muligens påvirket av andre skattemessige tilpasninger.

At gjennomsnittlig jordbruksinntekt gikk ned med 11 000 kr fra 2008 til 2009, skyldes bl.a. vanskelige innhøstingsforhold for kornproduksjon som resulterte i lave avlinger.

I mitt skriftlige svar til representanten Bredvold forklarer jeg også at det materialet Budsjettnemnda for jordbruket lager om inntektsutviklingen i jordbruket, er bedre egnet til å vurdere resultatene av politikken enn skattedata. Jeg kunne presentert mange tall som viser at inntektene i jordbruket har fått et løft under denne regjeringen. For sammenligningens skyld skal jeg bare vise til at vederlag til arbeid og egenkapital i jordbrukets totalregnskap, der bl.a. avlingstallene er normalisert utjevnet, gikk opp med 25 400 kr, eller l3,4 pst. fra 2008 til 2009.

Ett av de viktigste prosjektene for denne regjeringen har vært å sikre nasjonal matproduksjon, og kulturlandskapet, gjennom et robust og bærekraftig norsk landbruk. Et tilfredsstillende inntektsnivå og en trygghet for inntektsutvikling er viktige forutsetninger for å oppnå dette. Her kan regjeringen vise til gode resultater så langt, og det er min ambisjon at vi skal oppnå mer. Det er litt forunderlig å oppleve at nettopp Fremskrittspartiets representanter synes å ha slik bekymring for inntektene i jordbruket. Så seint som i budsjettet for 2011 foreslo Fremskrittspartiet å kutte jordbruksavtalen med 7,7 mrd. kr. Det innebærer et kutt i vederlag til arbeid og egenkapital for jordbruket på ca. 140 000 kr per årsverk på ett enkelt år.

I regjeringsplattformen sier regjeringen at vi skal videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket. Vi har levert betydelig på dette området hvert år, men jeg skulle gjerne oppnådd enda bedre resultater. Bønder er selvstendig næringsdrivende som tilpasser seg innenfor de politiske rammene de blir gitt. Her skal denne regjeringen fortsette det arbeidet som vi har påbegynt for bedre måloppnåelse innenfor landbrukspolitikken.

Torgeir Trældal (FrP) [12:19:02]: Jeg registrerer at statsråden mener at det ikke står så galt til med inntektene i norsk landbruk. Det regner jeg med at vi får se når landbruksforhandlingene kommer. Jeg registrerer også at man sier at en av grunnene til variasjonen i næringsinntektene er at store deler av brukene er hobbybruk. Det forstår jeg for så vidt greit når man ser av SSBs tall at man bare har 13–14 pst. som er definert som heltidsbruk. Man driver altså, som statsråden sier, landbruket på hobbybasis.

Da blir spørsmålet mitt: Siden man driver det på hobbybasis, er det derfor det legges ned tre bruk per dag syv dager i uken?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:19:52]: Det er viktig å være klar over at statistikk og statistisk grunnlag er basisen for analyser videre framover. Det er Budsjettnemnda for jordbruket sine analyser vi bruker når det gjelder å definere inntektene. Det er også organisasjonene enige om.

Når det gjelder utviklingstrekk i næringen, tror jeg vi skal ta med oss at teknologisk utvikling, kommunikasjon og alle ulike samfunnsmessige og organisasjonsmessige endringer påvirker arbeidskraftsintensiteten i jordbruket og dermed også gjennomsnittsinntekten, gjennomsnittlig vederlag til arbeid og kapital. Det er slik at vi har behov for å øke inntektene i jordbruket, og de økningene må skje både gjennom markedsuttak og gjennom budsjettmidler. Her er det slik at Fremskrittspartiet er det partiet som ikke ønsker å bruke budsjettmidler til næringen i noe særlig omfang, og det vil bidra til reduserte inntekter for landbrukets deltakere.

Torgeir Trældal (FrP) [12:20:55]: Det er ikke riktig å si at Fremskrittspartiet vil kutte. Vi vil gjøre det på en annen måte. Med all respekt: Så lenge Brekk har styrt, nemlig i to perioder, har det aldri vært nedlagt flere bruk. Så det er jo et bevis på at politikken til Brekk har spilt fallitt overfor både bønder, det norske folk og resten av Europa.

Jeg har et spørsmål til Brekk. I gårsdagens Nationen kan vi lese at grensehandelen nå har nådd 20 mrd. kr. Da blir mitt spørsmål: Når man har en grensehandel som er oppe i 20 mrd. kr, og folk rømmer over grensen fordi vi har verdens dyreste melk og verdens dyreste ost – alt innen landbruksprodukter – hvordan vil statsråden nå, inn mot landbruksoppgjøret, ta med seg at han har en sånn gedigen handelslekkasje? Hva vil Brekk gjøre for å stoppe handelslekkasjen?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:21:51]: Først har jeg lyst til å understreke at det ikke er riktig som representanten Trældal sier, at Fremskrittspartiet ikke foreslår kutt. Hvert år, og jeg har vært på Stortinget siden 2005, har Fremskrittspartiet foreslått betydelige kutt i jordbruksavtalen gjennom sine årlige budsjettdisposisjoner. Det er ikke slik at de bare ønsker å gjøre ting på en annen måte.

Når det gjelder grensehandelen, er den avhengig av mange ulike hensyn. Grensehandelen utvikles bl.a. også gjennom at vi har et høyere kostnadsnivå i Norge. Vi har behov for å gi vederlag til dem som produserer på et annet nivå. Det fører til økte priser. Samtidig er det også slik at avgiftsnivået i Norge på basis av politiske veivalg er høyere. Det gir høyere nominelle priser. Og samtidig ligger prisnivået på mat i Norge på noe av det laveste relativt sett, i forhold til inntektene til folk flest i dette landet. Vi bruker om lag 10–11 pst. av inntekten vår til mat. For 20–30 år siden var den andel av inntekten som ble brukt til mat, tre–fire ganger så høy.