Bente Thorsen (FrP) [11:58:32]: Spørsmålet er som følger:

«Stavanger bispedømme fikk i årets budsjett tilført 1,8 mill. kr. Dette utgjør 2,5 nye stillinger. Stor folkevekst medfører at disse stillingene langt på vei spiser opp kapasitetsøkningen. På landsbasis er det i gjennomsnitt én prest per 3 000 medlemmer. I Stavanger bispedømme er det én prest per 3 400 medlemmer. Dette kan synes som svært urimelig.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne skjevfordelingen av ressurser som rammer Stavanger bispedømme og dets kirkemedlemmer?»

Statsråd Rigmor Aasrud [11:59:11]: Som representanten Thorsen viser til, er det i statsbudsjettet for 2011 for første gang på flere år satt av midler som er øremerket opprettelse av nye prestestillinger, uten at dette er begrunnet i sentralt inngåtte avtaler eller nasjonale reformer. Ved fordelingen av de økte midlene i 2011 sa vi i statsbudsjettet at det skulle legges avgjørende vekt på at enkelte bispedømmer har en lavere prestedekning i forhold til antallet kirkemedlemmer enn andre bispedømmer. De økte midlene er etter dette fordelt med 3,2 mill. kr til Borg bispedømme og 1,8 mill. kr til Stavanger bispedømme. Fordelingen er gjort etter forslag fra Kirkerådet, som har forelagt spørsmålet for bispedømmerådene og prestenes yrkesorganisasjoner. Selv om flere av bispedømmene naturlig nok skulle ønske seg økte ressurser, har jeg ikke registrert at det har vært noen større uenighet om denne måten å gjøre det på ved denne anledningen.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at vi vil arbeide for flere prestestillinger. Økningen i statsbudsjettet for 2011 er et svar på dette. De økte midlene som Stavanger bispedømme nå nyter godt av, kommer i tillegg til den generelle styrkingen av prestetjenesten som har vært gjennomført de senere årene. Dette innebærer en reell styrking av prestedekningen i Stavanger bispedømme.

Bevilgningene til prestetjenesten har økt de siste årene, samtidig som medlemstallet i Kirken har vært forholdsvis stabilt. De økte bevilgningene til prestetjenesten har bl.a. kommet som et resultat av ny fritidsavtale for prestene, innføringen av beredskapsordningen for prestene og gjennomføringen av den nye organiseringen av prestetjenesten gjennom Prostereformen. Dette har vært nasjonale reformer og tiltak som har kommet alle bispedømmene til gode, og som har gitt prestene bedre arbeidsvilkår.

Prestetjenesten er viktig for opprettholdelsen av Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke. Folkekirken er avhengig av at prestedekningen er god over hele landet, slik at kirkemedlemmene har tilgang til et regelmessig gudstjenesteliv og til kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

Den norske kirke består av 1 275 geografiske kirkesogn. Kirkesognet er nært knyttet til kirkebygget. Fordi kirkebyggingen er resultat av en historisk utvikling, er det til dels store variasjoner mellom sognenes befolkningsgrunnlag. Mens prestene i distriktene ofte skal betjene flere kirker og menigheter med forholdsvis få medlemmer, vil de folkerike kirkesognene i byene til gjengjeld ofte være betjent av flere prester. I et land som vårt sier det seg selv at det må være variasjoner i prestedekningen målt per kirkemedlem.

Jeg tror vi skal være forsiktige med å se forskjeller i medlemstallet per prestestilling som et uttrykk for skjevheter i ressursfordelingen bispedømmene imellom.

Bente Thorsen (FrP) [12:02:04]: Dersom dette bispedømmet skal komme på samme nivå som landsgjennomsnittet i forhold til antall kirkemedlemmer per prest, viser regnestykket at det er behov for ti–tolv nye årsverk. I f.eks. Jæren prosti er det i dag over 5 000 medlemmer per prest, mot 3 000 på landsbasis. Jærkommunene varierer også når det gjelder areal. En prest bruker kanskje – på grunn av store avstander – mye tid på å kjøre for å ivareta medlemmene i kirkesognet. I motsetning til i andre bispedømmer medregnes også noen stillinger som er opprettet og finansiert av andre organer enn bispedømmerådet.

Stavanger bispedømme viser til at de tradisjonelt har et stort aktivitetsnivå sammenlignet med andre deler av landet. Stavanger bispedømme ventes å øke med 30 000 innbyggere fram til 2015. Dersom kirkemedlemmene skal få et like godt kirkelig fritids- og omsorgstilbud framover, er det nødvendig å få tildelt ressurser til flere prester. Vil statsråden vurdere å legge befolkningsvekst og aktivitetsnivå til grunn dersom hun velger å prioritere bevilgninger til flere prestestillinger i nasjonalbudsjettet?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:03:19]: Som jeg sa i mitt svar: Medlemstall per prest er bare ett av flere kriterier når vi fordeler midler og samtidig ser på arbeidsbelastningen prestene imellom. Det er forskjell på å betjene et stort landdistrikt der det er flere kirker, og der avstandene er betydelig større enn i rogalandsdistriktet. Derfor vil det ikke være riktig å bruke befolkningsgrunnlag som et ensidig kriterium å fordele antall prestestillinger ut fra. Vi har lang tradisjon i Norge for å fordele midler til lokalnivå basert på andre forhold enn bare befolkningsgrunnlaget.

Som jeg har gitt uttrykk for i forbindelse med statsbudsjettet, er det viktig at vi bidrar til at de som har størst arbeidsbelastning, og der det er størst økning i befolkningen, får ta del i den økningen som vi har bidratt til nå, og som vi kommer til å bidra til også i tiden framover.

Bente Thorsen (FrP) [12:04:21]: Statsråden var inne på dette at kirkene skal betjenes. Men kirkene i et bispedømme utgjør et veldig viktig fellesskap for mange folk. Dette vises ikke minst i Stavanger bispedømme, ved at det er ca. 150 frivillige per menighet. Til sammen 14 000 personer er engasjert i ulike arrangementer.

Kirkene har et stort engasjement utover ordinære kirkelige handlinger og gudstjenester. Kirken har over 1 000 aktivitetstilbud til barn og unge og over 200 kor for barn og voksne. I tillegg er det 122 eldretreff og – sist nevnt, men av stor betydning både for enkeltmennesker og for storsamfunnet – 163 sorggrupper. Behovet for økt aktivitet er stort.

Hvordan vil statsråden sikre at disse viktige tilbudene, som en stor del av Rogalands befolkning deltar i, ikke reduseres?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:05:22]: Det viktigste bidraget regjeringen kan gi når det gjelder å få til lokal aktivitet i Den norske kirke, er at menighetsrådene og fellesrådene har god økonomi. Det sikrer vi best ved at vi har en sterk kommuneøkonomi, for det er ut fra den bevilgningene til mye av det lokale menighetsarbeidet skjer.

Det skjer også ved at regjeringen fokuserer sterkt på kultur i sine prioriteringer. Bevilgningene til kultursektoren er med på å bygge opp under mange av de positive aktivitetene i Kirken som er knyttet til barne- og ungdomsarbeid og til det som skjer for å ta vare på folk som er i sårbare situasjoner.

En sterk kommuneøkonomi, slik at de lokale menighetene og fellesrådene har tilstrekkelige ressurser og fortsatt en sterk satsing på kultur, vil være vår regjerings hovedsvar på nettopp det.