Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arne Sortevik til ministeren ved Statsministerens kontor, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Arne Sortevik (FrP) [11:48:47]: Jeg registrerer at finansministeren er samordningsminister. Spørsmålet er like fullt følgende:

«Store prosjekter av nasjonal og/eller regional betydning mangler ofte samordning av forhold fra flere berørte sektorer og etater for å sikre samfunnsøkonomisk nytte. Dette gjelder både forvaltningsprosjekter og investeringer innen infrastruktur. Når forhold berørt av flere departementer åpenbart påvirker både prosjektøkonomi og samfunnsøkonomisk nytte, er det ofte fravær av statlig styring fra øverste statlig myndighet.

Hva er regjeringens mål, strategi og tiltak for å sikre bedre samordning?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:49:35]: Finansministeren er nok en viktig samordningsminister på viktige områder som berører statens finanser, og jeg tror det som spørreren nå spør om, er et spørsmål om god forvaltning av statens midler og statens finanser. Så jeg tror det skal gå bra.

Regjeringen la fram St.meld. nr. 19 for 2008–2009, Ei forvaltning for demokrati og fellesskap, og i denne dro en opp viktige retningslinjer for styring og samordning i statsforvaltningen. Der beskrives bl.a. prinsippene for god måloppfyllelse og hvilke virkemidler regjeringen legger vekt på for å bidra til bedre samordning og styring i forvaltningen.

Regjeringen er den sentrale instansen for samordning i statsforvaltningen. Alle viktige saker skal legges fram for regjeringen og den statsråden som er ansvarlig. Saker som har økonomiske og administrative følger, skal legges fram for regjeringen. Fagstatsrådene har ansvaret for å forberede sakene og sørge for at alle relevante sider i en sak kommer fram. For å sikre at dette skjer, er det etablert flere retningslinjer og prosedyrer for hvordan saksforberedelsen skal være. Et av de mest sentrale punktene i dette er at saken skal legges fram for de statsråder som kan ha interesse av saken.

Når saken blir lagt fram for regjeringen, er det sentralt at saksframlegget alltid skal være basert på den beste kunnskapen om sammenhengen mellom mål og virkemiddel. Derfor er det satt krav om hvilke konsekvenser som skal utredes. Disse kravene er bl.a. nedfelt i utredningsinstruksen, som er fastsatt ved kongelig resolusjon, og i retningslinjer for forberedelse av saker som skal til regjeringen, fastsatt av Statsministerens kontor.

For å sikre at regjeringen får et godt beslutningsgrunnlag ved behandlingen av store investeringsprosjekter, blir disse prosjektene kvalitetssikret av uavhengige, eksterne miljøer. Som en del av kvalitetssikringen av konseptvalget, som det heter, skal det gjennomføres såkalt KS 1-utredning, som går på selve konseptet og selve innholdet i den investeringen som skal gjøres. Det blir også gjennomført en behovsanalyse. Et viktig formål med denne analysen er å finne ut hvem som er interessenter vedrørende det aktuelle prosjektet, også de som er utenfor den sektoren som prosjektet budsjettmessig hører inn under.

Det er også i den videre utredningen av slike prosjekter lagt vekt på at en skal ivareta interessene til andre interessenter, bl.a. gjennom opplegg for organisering og styring av prosjekter. Det er en bred kvalitetsvurdering som foregår når regjering og storting får seg forelagt store og tunge investeringsprosjekter.

Arne Sortevik (FrP) [11:52:49]: Takk for svaret, som handler mest om utredning og lite om samordning og ivaretakelse av samfunnsøkonomiske interesser.

Med Hardanger-mastene som bakteppe har jeg et eksempel som viser behovet for samordning. I Nordhordland planlegges en ny kraftlinje mellom Mongstad i Lindås og Kollsnes i Øygarden gjennom kommunene Radøy, Meland og Askøy. Mellom de samme punktene og gjennom de samme kommunene planlegges også et nytt veisamband, Tverrsambandet, som vil gi Bergensregionen en hardt tiltrengt ytre ringvei. Mitt spørsmål blir da: Vil finansministeren sørge for samordning for å legge ny kraftlinje i kabel langs ny vei istedenfor nye master i et flatt kystlandskap?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:53:47]: Når det gjelder den konkrete saken som representanten tar opp, ber jeg om forståelse for at det må vi komme tilbake til når alle sider ved det er utredet, og en er klar for en beslutning.

Men som et eksempel på god samordning mellom store offentlige prosjekter vil jeg peke på det som nå er foreslått i forbindelse med videreføring av E6 nordover mot Hamar og Lillehammer, samtidig som en skal bygge dobbeltspor på jernbanen på den samme strekningen. Her skal en nå legge til grunn at det blir en felles framføring – en kan f.eks. flytte masse fra vei til jernbane – slik at en ser disse to store prosjektene i sammenheng. Det er en god måte for å sikre en god framdrift av prosjektene, samtidig som en sikrer en mer kostnadseffektiv framføring av den type prosjekter. Det vil en se mer av i framtiden.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:47]: Ja, det er et godt eksempel.

Mitt eksempel går på at når man likevel skal grave for vei, kan man faktisk også grave ned kabel. Men poenget er at det ene utredes og gjennomføres uavhengig av det andre prosjektet. Det er der behovet for samordning på overordnet nivå kommer inn. Begge disse prosjektene, altså kraftlinjeprosjektet og veiprosjektet, har felles tidshorisont. Man tar sikte på å være ferdig i 2016. Så det er et godt utgangspunkt.

Da den forrige energiministeren, Riis-Johansen, svarte på spørsmål om dette den 3. mars, var konklusjonen at det er opp til den ene part om det er mulig å få til samordning. Det er jo et svar som tyder på liten vilje til å ta et aktivt ansvar for samordning på overordnet nivå. Så jeg gjentar: Er det politisk vilje hos regjeringen til å se på prosjekter som dette for å sikre at det faktisk blir samordnet der det er mulig å samordne?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:55:57]: Uten nok en gang å kommentere det aktuelle prosjektet er svaret: Ja, der det er muligheter for å få gevinster ved en samkjøring av store prosjekter, og der det er et betydelig innslag av statlig finansiering i begge deler, vil det i mange tilfeller være fornuftig med bedre samordning – det samme når det gjelder utførelse av aktuelle prosjekter. Det er jo nettopp dette som den interne saksbehandlingen er til for for å finne ut av, slik at de ulike statsråder som vet at de har en type prosjekter som også krysser over på andre statsråders prosjekter, bringer dette fram, slik at regjeringen samlet kan se på slike ting. Vi jobber med dette i regjeringen på flere områder, for å få både bedre kontrakter, en mer forutsigbar gjennomføring og god framdrift i prosjekter. Dette er et høyt prioritert område for regjeringen.