Bente Thorsen (FrP) [11:14:36]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren:

«Ifølge TALIS-rapporten for 2008 får lærerne i norsk skole liten eller ingen tilbakemelding, uansett om de har gode eller dårlige resultater på undervisningen sin, fra skoleledelsen. Fremskrittspartiet mener at dette verken er god skoleledelse eller god personalpolitikk. De aller fleste har behov for å få tilbakemelding på eget arbeid, som i mange tilfeller er det som skal til for å bli bedre eller få konstatert at det en gjør, er rett.

Er statsråden fornøyd med tilbakemeldingen som lærerne i den norske skole får?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:28]: Jeg vil gjerne starte med å takke for at dette spørsmålet stilles, fordi det er en veldig sentral lederoppgave i skolen – og egentlig alle andre steder – at skoleledere gir tilbakemeldinger til lærerne.

Det er helt riktig at TALIS-undersøkelsen i 2008 avdekker at norske skoleledere i mindre grad enn sine kollegaer i andre land setter i verk tiltak dersom lærervurderinger identifiserer svakheter ved en lærers prestasjoner. Dette er et forhold som jeg selvsagt ikke er fornøyd med, for vi vet at suksessfaktor nr. 1 i skolen er gode lærere. Hvis man skal være god i en så krevende jobb, må man få ærlige tilbakemeldinger og mulighet til stadig å forbedre seg. Jeg har derfor satt i gang en rekke tiltak for å forhindre at det skal fortsette å være sånn.

Rektorskolen ble satt i gang i 2009. Målet med rektorskolen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre lederjobben i den praktiske hverdagen. Gjennom utdanningen vil rektorer få klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til å stå i den rollen, for det kan jo være ganske tøft, og dessuten kompetanse og redskaper til å møte de viktigste utfordringene som en rektor vil stå overfor i tiden framover. God personalledelse er en veldig viktig del av den utdanningen.

I 2010 opprettet vi veilederkorpset, som er et veiledningstilbud til skoleeiere og rektorer rettet mot kvalitetsutvikling. Vi har i tilegg satt i gang spesifikke tiltak mot kommuner med svake elevresultater på nasjonale prøver.

Veiledning av nyutdannede lærere er også viktig. Undersøkelser som nettopp er gjennomført i samarbeid med KS, viser at hele åtte av ti kommuner og fylkeskommuner enten allerede har skoler med veiledningsordning for nyutdannede lærere eller har konkrete planer om å innføre ordningen.

Jeg vil følge veldig nøye med på hvordan dette følges opp videre, fordi denne svake tilbakemeldingskulturen går fra kommune til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev – og det er kanskje utydelighet mange andre steder i det norske samfunnet også. Tydelige tilbakemeldinger som man kan lære av og utvikle seg på, er avgjørende viktig.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bente Thorsen (FrP) [11:18:01]: Det var veldig positivt at kunnskapsministeren ser problemene og ser mulighetene som finnes ved å få en god tilbakemeldingskultur. Jeg ser også at tiltak er satt i verk, men det vil ta tid.

Som kunnskapsministeren var inne på, er en god tilbakemeldingskultur overfor lærere også viktig for elevresultater og til å løse andre problemer, som f.eks. å holde ro og orden i klasserommet, noe som er av stor betydning for å få et godt kunnskapsmiljø for elevene.

Jeg tror det vil være en fordel for både lærere og elever at læreren blir vurdert og får tilbakemelding på sitt arbeid fra skoleleder på både undervisning og klasseledelse.

I TALIS-rapporten svarer lærere fra andre land at de er positive til vurdering, og at den ofte er av konstruktiv art som forbedrer undervisningen. Har ministeren gjort seg opp en mening om dette når det gjelder norsk skole?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:01]: Jeg har ingen planer om å gjennomføre noe karaktersystem for lærere, men det er en skoleleders plikt, altså rektor og andre i ledelsen ved en skole, å gi lærere vurdering av og tilbakemeldinger om den jobben som gjøres. Hvis det er en lærer som med veiledning og ved at det stilles noen krav til hva man skal ha oppnådd før neste runde med vurdering, har mulighet til å utvikle seg videre, er det veldig positivt.

Vi har også en viktig jobb overfor lærere og det som representanten var inne på når det gjelder klasseledelse, fordi der er også det med å gi tilbakemeldinger til elevene, vurderingskulturen, avgjørende viktig.

Så er det mitt mål at den stortingsmeldingen som vi nylig har hatt til behandling i Stortinget om tidsbruk i skolen, også tas på alvor, fordi veldig mange rektorer og skoleledere sier at de har for lite tid til å følge opp den pedagogiske jobben og for mye administrativt arbeid.

Bente Thorsen (FrP) [11:20:12]: Tilbakemelding i arbeidslivet er viktig alle steder, og spesielt innen skolen, der læreren er den desidert viktigste personen for å få god undervisning.

Det som også kom fram i TALIS-rapporten på spørsmål om sanksjoner i forbindelse med at undervisningen ikke ble gitt på en god måte, var at langt flere lærere fra andre land svarte at de kan risikere å miste jobben sin eller få redusert lønn. Rapporten viser at skoleledelsen i norsk ungdomsskole er mer preget av administrativt enn av pedagogisk lederskap. Videre kommer det fram at av lærere som underviser i den norske skolen, er det kun et fåtall som regner med å bli ansvarliggjort. Norske skoleledere setter sjeldnere i verk tiltak ved svake lærerprestasjoner enn sine utenlandske kollegaer, og et flertall av lærerne i norsk skole mener at dårlig utført arbeid blir tolerert av kollegaene.

Hva mener kunnskapsministeren om dette, og hvordan vil hun som ansvarlig for skolen sørge for å rette opp dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:21]: Jeg tror vi må behandle lærere som andre voksne folk og arbeidstakere i arbeidslivet. Det betyr at hvis man gjør en dårlig jobb eller har kommet i skade for å velge feil utdanning, må det være en skoleleder der og kollegaer som varsler en ledelse hvis man ser uholdbare tilfeller. Og så er det den lederens tunge jobb i tilfelle å sette i gang en prosess som fører til at vedkommende kanskje skifter jobb.

Men dette vil dreie seg om unntakene. I de aller fleste tilfellene dreier evaluering og vurdering av lærernes innsats seg om å gi tilbakemelding om hva som er bra. Og heldigvis foregår det utrolig mye bra. Vi har kjempemange gode og dyktige lærere, og de fortjener egentlig å høre oftere at de er det, for de trenger den inspirasjonen til å stå på videre. Og så er det alltid noe som kan forandre seg. En god leder, uansett hvor man er, er tett på medarbeiderne sine og stiller krav, har forventninger til dem, gir tilbakemeldinger. Det er det som gjør at det er moro å jobbe; at man får tilbakemeldinger, og at man blir stilt krav til. Så mitt håp er at vi skal få mye mer kompetanse rundt dette i skolen framover.