Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:07]: «Flere store industriprosjekter kan realiseres i Norge, blant annet av Alcoa Aluminium og Ironman. Felles for slike prosjekter er stort behov for kraft. Regjeringen nekter industrien både å bygge nye vannkraftverk og kjøpe eksisterende vannkraftverk. Regjeringens CO₂-krav ved etablering av nye gasskraftverk gjør gasskraft uaktuelt for kraftproduksjon.

Hvordan tenker regjeringen at ny industri i Norge skal kunne bidra til å realisere tilstrekkelig og rimelig ny kraftproduksjon til sin virksomhet?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:01:38]: Regjeringen legger stor vekt på å legge til rette for at nye prosjekter skal sikres tilstrekkelig kraft. Dette er et sentralt hensyn bak regjeringens politikk for å bedre forsyningssikkerheten. Regjeringen følger opp dette med en sterk satsing på tiltak for å øke produksjonen av fornybar energi, effektivisere og begrense energibruken og ikke minst øke investeringene i nett.

Under denne regjeringen har satsingen på alle disse områdene vært større enn under tidligere regjeringer. Bare for å gi noen tall: I perioden 2006–2009 ble det satt i drift nye vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet tilsvarende 3,5 TWh. For den foregående fireårsperioden var tilsvarende tall bare 2,4 TWh. Produksjonen fra fjernvarmeanlegg som i perioden 2006–2009 fikk støtte fra Enova, er forventet å komme opp i størrelsesordenen 3 TWh. I foregående fireårsperiode var tilsvarende tall 0,75 TWh. Statnetts investeringer i tiltak i nettet er mer enn doblet i årene 2006–2009 sammenlignet med foregående fireårsperiode.

Jeg vil i denne forbindelse også vise til at vi bare i fjor fikk på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. Vi fikk på plass en ny havenergilov, som åpner muligheter for en helt ny energiform i årene som kommer. Vi presenterte planer for framdriften i viktige kraftframføringsprosjekter som Sima–Samnanger og Ørskog–Sogndal. Før jul undertegnet den svenske og den norske regjering en protokoll for et felles sertifikatmarked. Det gir nye perspektiver på utbyggingen av fornybar energi i de to landene.

Regjeringen vil følge opp dette med ytterligere tiltak i år og i årene framover. Når det gjelder å sikre kraft til nye store prosjekter, vil jeg særlig vise til regjeringens satsing på et solid kraftnett. Den videre utbygging av nettet vil, kombinert med satsingen på fornybar energi og energieffektivisering, gi et vesentlig bedre grunnlag enn vi tidligere har hatt for at større prosjekter skal sikres tilstrekkelig kraft. Dette gjelder både elektrifisering av nye prosjekter på sokkelen og nye industriprosjekter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:03:56]: Svaret var ganske forutsigbart. Det er mye av den samme retorikken som har vært før. Jeg minner statsråden om at når det gjelder grønne sertifikater, var det denne regjeringen som utsatte det i fem år, den har ikke framskyndet det. Havenergiloven innrømmet selv energiministeren ikke ville få en effekt på kraftproduksjonen i hvert fall på ti år. Sammenligner en prosjekter som realiseres nå, med prosjekter under Bondevik II-regjeringen, minner jeg om at det tar ca. fem år å få et prosjekt gjennom byråkratiet. Dermed er det veldig få av prosjektene fra 2006 som skyldes rød-grønn politikk; det skyldes at vi begynte å se resultatene av Bondevik-regjeringens politikk. Rett skal være rett.

Nå vet vi at mange nye prosjekter trenger å sikres tilstrekkelig kraft. Statsråden svarte ikke noe særlig på spørsmålet om hvordan en skal klare å sikre dette selv, utover det at en må ut i kraftmarkedet, kjøpe kraft i markedet med flere linjer. Er det faktisk regjeringens politikk når en også skal elektrifisere mer av sokkelen, at en må ut i kraftmarkedet framfor at industrien selv kan sikre seg kraftproduksjonen?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:04:59]: Det er mulig for industrien selv å sikre seg kraft, men hovedvirkemiddelet nå må være å sørge for at den kraft vi har til overs, kan gjøres tilgjengelig for prosjekter som i dag ikke har tilgang på den på grunn av manglende nett. Hovedsvaret i dag er en videre nettutbygging, som det satses betydelig på.

Som jeg understreket i mitt forrige svar, har regjeringen i det siste lagt fram store prosjekter som vi har planer om å gjennomføre: både tilførsel til bergensområdet, Sima–Samnanger, og kraftlinjen nordover fra Ørskog–Sogndal. Dette er en hovedstrategi.

I tillegg er det viktig for oss å utnytte alle andre muligheter for på det viset å få kraft gjennom vannkraft, vindkraft og energieffektivisering.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:05:57]: Jeg blir litt bekymret fordi statsråden unngår det essensielle i spørsmålet. Det handler om hvordan industrien skal kunne sikre seg kraft på en god måte uten å måtte gå ut i kraftmarkedet og uten at strømnettet er det eneste svaret på denne typen spørsmål.

Nå skal oljeselskap elektrifisere mer av norsk sokkel på grunn av regjeringens politikk. En skal utvide Snøhvit. Det betyr mer kraftbehov på Melkøya. Det samme gjelder på Ormen Lange. Det samme gjelder på Statfjord.

Er det bare nye kraftlinjer som disse selskapene skal kunne stole på, når de skal dekke dette? Det vil være mer fornuftig etter mitt skjønn at de hadde en mulighet, i hvert fall, til å kunne bygge ut ny produksjon der kraftbehovet er til stede i stedet for å måtte gå ut i markedet, som medfører at en må bygge stadig mer nett, som kan være kontroversielt. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvem er det som skal betale for disse nettinvesteringene som industrien tvinges til å framskynde fordi de ikke selv får lov til å bygge ut kraften der behovet er?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:07:00]: De utfordringene vi har i årene framover med å forsterke og oppgradere de overføringsnett vi har i landet, er generert av både situasjonen i f.eks. Midt-Norge og situasjonen i bergensområdet, hvor forbruket er høyere enn den lokale produksjonen. Vi trenger da nett som kan sikre at vi får tilgang på kraft der det finnes overskudd. Det er en strategi som ikke bare er basert på hva industrien har behov for, men også på hva andre aktører i markedet har behov for. Det som er mitt poeng, er at vi er nødt til å møte disse utfordringene uavhengig av de enkelte industriprosjekt som er nevnt i spørsmålet fra representanten Solvik-Olsen. Hovedsvaret så langt er nettutbygging. Så er det slik at vi i tillegg, dersom det er mulig, er opptatt av å stimulere andre kraftprosjekter, og ikke minst jobbe med energieffektivisering, som vi har gjort i stort omfang.