Bente Thorsen (FrP) [11:02:36]: «Innføring av lovpålagt leksehjelp fra 1. til 4. klasse har fått massiv kritikk fra både foreldre, rektorer og lærere. Kritikken går på at det er usikkert om det er de barna som har størst behov for det, som deltar, manglende skoleskyss er også ekskluderende fra å delta. Mange kommuner hadde etablert et godt tilbud innenfor ulike klassetrinn.

Er statsråden villig til snarest mulig å endre regelverket slik at skolen, som kjenner elevenes behov, kan bruke midlene der de ser behovet, og der lærere står for undervisningen?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:27]: Jeg er ikke enig i den beskrivelsen av leksehjelp som representanten gir i spørsmålet. Vi har litt ulike rapporteringer om hvordan leksehjelp fungerer, men bildet er at ganske mange er veldig godt fornøyd, har funnet en god form, og man har løst det som dreier seg om skyssproblemer osv. Det er ikke så rart at det tar litt tid for et helt nytt tilbud å gå seg til.

Intensjonen bak dette forslaget er altså å gi et godt tilbud til leksetid, eller leksetrening, som det jo i veldig stor grad er for 1.–4. trinn. Det er ikke slik at dette bare skal være et tilbud til dem som såkalt trenger det mest, vi ønsker at det skal være et bredt tilbud som benyttes av en bred elevgruppe på den enkelte skole.

Det er selvfølgelig noen problemstillinger knyttet til leksehjelp, men siden ordningen ikke har vart et helt skoleår, er det litt vanskelig å oppsummere. Vi får bedre oversikt over hvem som benytter leksehjelpen, til sommeren, i forbindelse med barnetilsynsundersøkelsen, og vi får en evaluering av hvordan leksehjelpen for 1.–4. trinn fungerer i februar om ett år. Da vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere det. Det er viktig at skoleeiere og skolene får litt tid på seg til å finne ut av hvordan dette kan fungere best mulig. Det gjelder selve innholdet i tilbudet, det gjelder lokale løsninger for skyss, det gjelder hvordan man skal få gitt god informasjon til foreldrene og elevene, sånn at de som ønsker det, benytter seg av det. Jeg tror mange skoleeiere og skoler vil justere det tilbudet de har satt i gang så langt, litt underveis.

De foreløpige tallene vi har fra GSI viser at andelen deltakere i gratis leksehjelp ligger på omtrent 50 pst., men det er ganske store variasjoner mellom fylker, mellom kommuner og mellom skoler.

Vi skal følge veldig nøye med på hvordan det jobbes med dette rundt omkring i kommunene, og vi skal selvsagt ha en dialog og vurdere hvordan vi kan få til et best mulig tilbud over tid. Men det er for tidlig å gi en klar oppsummering av hvordan leksehjelp har fungert så langt. Det er ganske mange eksempler på hvordan det fungerer godt, og så er det noen eksempler på at man ikke får det til.

Bente Thorsen (FrP) [11:06:17]: Jeg registrerer hva kunnskapsministeren sier, og det er at leksehjelpen er blitt trening i lekser, og at det skal foregå i skoletiden. Det forundrer meg også at regjeringspartiene tydeligvis er veldig i utakt i denne saken. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens leder, fra Arbeiderpartiet, har ifølge NRK den 4. februar vært svært tydelig på at hun er for å endre regelverket for leksehjelptilbudet, fordi hun ser at det slår skjevt ut. Ja, i enkelte tilfeller er det til og med blitt dårligere enn før. Det meldes bl.a. også om at leksehjelpen går til å hjelpe førsteklassinger til å tegne. Jeg tror ikke at det er ministerens intensjon med leksehjelpen. Derfor spør jeg: Vil ministeren sørge for at det blir gitt en dispensasjon fra det lovpålagte tilbudet for de kommunene som søker om å få bruke leksehjelpmidlene der de mener at det kommer elevene best til gode?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:07:22]: Marianne Aasen, lederen i komiteen, og jeg sier akkurat det samme. Vi er nå ikke engang gjennom første år med tilbud om leksehjelp for 1.–4. trinn. Det er selvsagt sånn at dette fungerer litt forskjellig i ulike kommuner og på ulike skoler. Det er også sånn at vi skal være lydhøre for de tilbakemeldingene som kommer fra skolesektoren med hensyn til hvordan vi skal utvikle dette tilbudet videre.

Men husk nå på at lekser for 1.–4. trinn i stor grad handler om å trene inn kunnskap som læreren har gått igjennom i undervisningen. Det gjelder så små elever at alternativet for mange av dem er først å gå på skolen, så gå på SFO, så kaste i seg litt middag, så dra på fritidsaktiviteter, og så begynne med leksene sju–åtte om kvelden. Mange foreldre er veldig godt fornøyd med at flere kan gjøre seg mer ferdig med skolearbeidet på skolen.

Vi kommer til å følge dette nøye, for vårt mål er å finne en ordning som gjør at skolene finner en god form på dette.

Bente Thorsen (FrP) [11:08:29]: Jeg registrerer at regjeringspartiene er enige på kammerset, men uenige i det offentlige rom. I denne saken mener jeg det er viktig å unngå prestisje. Vi har allerede fått mange tilbakemeldinger om at leksehjelpen ikke fungerer som ønsket.

Men ministeren vil evaluere ordningen i 2012. Kostnad for dagens leksehjelpstilbud – altså for to år – er 340 mill. kr. Fremskrittspartiet tror faktisk at bruken av 340 mill. kr ville gitt skoleeierne mye større mulighet til å innfri intensjonen i leksehjelpen. Dersom kommunene gis anledning til å gi leksehjelp på den måten som de mener kommer elevene best til gode, vil dette også gi et enda bedre og bredere grunnlag for å finne ut hva som gir best resultat i evalueringen som er bebudet.

Da ber jeg ministeren tenke seg godt om, og jeg spør igjen: Er ministeren interessert i å ha et best mulig grunnlag for hva som virker for elevene i sin evaluering av leksehjelpen, eller er det prinsippet som skal avgjøre hva som kommer elevene best til gode?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:09:39]: Jeg er selvsagt først og fremst opptatt av at vi skal lykkes med å gi de yngste elevene gode arbeidsvaner og mulighet til å gjøre seg ferdig med mer av skolearbeidet på skolen. Men lekser for 1.–4. trinn er trening. Det kan også være tegning i 1. klasse – det vil mange kjenne seg igjen i når 1.-klassingene kommer hjem med lekser.

Så er det veldig mange forskjellige tilbakemeldinger vi får når det gjelder leksehjelp. Derfor går det ikke an én gang for alle å stemple ut fra noen enkeltobservasjoner, eller enkeltpåstander om hvordan det fungerer, hvordan helheten faktisk ser ut. Det er derfor vi må ha kunnskap og innhente ulike syn på hvordan det er riktig å gå videre. Jeg får mange henvendelser om skoler som er godt fornøyd, som har nesten alle elevene med i leksehjelpordning, og som har fått til dette på en veldig god måte. Men de når selvfølgelig ikke fram med sin hyllest i mediene – slik er ikke denne verden.