Elisabeth Aspaker (H) [11:22:02]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Det statlige tilbudet om etter- og videreutdanning – EVU – av lærere gjennom kjøp av studieplasser ved enkelte utdanningsinstitusjoner virker unødig kostnadsdrivende for mange fylker og kommuner. Troms fylkeskommune har per i dag ingen EVU-plasser ved Universitetet i Tromsø, og betydelige midler går bort i reise og opphold. Troms fylkeskommune ønsker nå å inngå samarbeid med Universitetet i Tromsø om EVU for lærere fra høsten 2011 og trenger snarlig avklaring.

Vil statsråden støtte og legge til rette for et slikt tilbud om etter- og videreutdanning i Tromsø?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:51]: Representanten Aspaker viser til at Troms fylkeskommune ønsker å inngå et samarbeid med Universitetet i Tromsø om etter- og videreutdanning, altså etter- og videreutdanning, for lærere fra høsten 2011. Jeg forutsetter at Troms fylkeskommune har et løpende samarbeid med universitet og høyskoler i sitt fylke om skoleutvikling og etter- og videreutdanning for den enkelte lærer.

Tilbudene som gis gjennom den statlig delfinansierte videreutdanningen, er ment som et tillegg til det arbeidet skoleeier utvikler i sine skoler, og den etter- og videreutdanningen skoleeier legger til rette for og utvikler i samarbeid med høyskoler og universitet i eget fylke. Strategien er etablert i et partnerskap med KS, skoleleder- og lærerorganisasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Kunnskapsdepartementet. Oppstart var høsten 2009, så inneværende studieår er det andre året med denne ordningen.

Rambølls analyse av ordningen fra juli 2010 viser en svært positiv vurdering av det faglige utbyttet fra deltakerne. Den viser at universitet og høyskoler har utviklet tilbud med høy kvalitet, og lærerne som får anledning til å delta, oppnår formell kompetanse, med henholdsvis 30 og 60 studiepoeng i faget.

Det er selvsagt et mål at ordningen skal fungere som et positivt og kvalitativt godt tilskudd for skoleeiere i deres arbeid med å utvikle kompetanse i lærerkollegiene. Det er derfor viktig med innspill som det forslaget Kunnskapsdepartementet har mottatt fra Troms fylkeskommune, og som representanten Aspaker nå bringer inn for Stortinget.

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene endret søkesystemet og lagt opp til et regionalt samarbeid i de nyetablerte lærerutdanningsinstitusjonene som skal bidra til å redusere avstand til studiestedet og derved tidsspill i reisevei og oppholdsutgifter, selv om ordningen er nasjonal og muliggjør søknad til studier og studiesteder i hele landet, uavhengig av bostedskommune.

På sikt legges det opp til at alle fag og fagområder som gis prioritet i strategien, skal tilbys i hver av de seks lærerutdanningsregionene. Det vil nødvendigvis ta noe mer tid før dette er på plass, men endringer foretas for å få det til. Eksempelvis er det nå utlyst et nytt studietilbud i kjemi 1 ved Universitetet i Tromsø fra høsten 2011.

Det er forståelig at Troms fylkeskommune ønsker å unngå omfattende reiseaktivitet og tidsbruk for å benytte studieplasser ved universitet og høyskoler i andre deler av landet, dersom det er mulig å utvikle studier i samsvar med behovet i egen region. Nettopp for å møte lokale behov er det anledning til å benytte andre studieplasser enn de statlig frikjøpte studieplassene innenfor rammen på 2 500 studenter på landsbasis.

Skoleeiere som ønsker å benytte andre studieplasser enn de som tildeles gjennom ordningen, gjerne studieplasser som utvikles i et samarbeid mellom skoleeier og universitet og høyskole i eget fylke, kan gjøre dette som del av denne videreutdanningsordningen og motta statlig støtte til vikarutgifter. Utgifter til studieavgifter vil da også dekkes av de statlige midlene. Tildeling til videreutdanning til denne typen studieplasser forutsetter at skoleeier og/eller lærer selv skaffer studieplass. Dette vil forhåpentligvis dekke det behovet som beskrives fra Troms fylkeskommune.

Elisabeth Aspaker (H) [11:26:17]: Jeg er ikke imponert over svaret.

Det som har skjedd etter at Troms fylkeskommune sendte brev til departementet, er at også Nordland og Finnmark fylkeskommuner nå har stilt seg bak ønsket om å utvikle et tilbud i Troms.

Jeg blir litt oppgitt når jeg leser studiekatalogen for 2011. Til denne videreutdanningsstrategien står det:

«Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i forbindelse med reise, opphold og læremidler.»

Da spør jeg hva slags virkelighet man lever i i direktoratet, for de aller fleste kommuner og fylker har store kostnader. Finnmark fylkeskommune opplyser konkret nettopp at de har betalt 227 000 kr i reiseutgifter til etter- og videreutdanning for syv lærere. Det betyr at store penger faktisk går til SAS og Widerøe i stedet for til etter- og videreutdanning. Så jeg appellerer igjen til statsråden om å vise større fleksibilitet når det gjelder hvor disse utdanningene skal kunne tas.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:25]: Jeg viser til det svaret jeg nettopp ga, og som viser at det er betydelig fleksibilitet i dette opplegget. Det er også slik at vi forholder oss til en avtale mellom ulike parter for å sikre at det er formell studiekompetanse som er målsettingen ved det tilbudet om videreutdanning som kommer. Jeg viser til det svaret, og jeg er helt sikker på at Troms, Finnmark og Nordland fylkeskommuner kan finne en fleksibilitet innenfor det tilbudet som nå finnes, og så skal vi hele veien strekke oss etter å gjøre det enda mer fleksibelt.

Elisabeth Aspaker (H) [11:28:00]: Det store spørsmålet er: Hvis disse tre fylkeskommunene – jeg får bruke dem som eksempel nå – inngår en avtale med landets eldste lærerutdanning, ved Universitetet i Tromsø, som hadde jubileum og feiret det nylig, følger det da penger med til å kjøpe disse studieplassene, eller er de pengene allerede brukt opp i det statlige oppkjøpet av studieplasser andre steder? Hvis det ikke følger penger med til de nye studieplassene som Troms, Nordland og Finnmark fylkeskommuner vil inngå avtale med Universitetet om, betyr det bare at den statlige ordningen ikke er en ordning som kommer dem til gode på samme måte som for fylkeskommuner andre steder i landet, som har kortere vei til sine utdanningstilbud.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:47]: Det er laget avtaler om de 2 500 studieplassene som nå inngår i det statlige tilbudet om etter- og videreutdanning, og det er forhandlet fram i de ulike utdanningsinstitusjonene hvordan dette skal skje. Men jeg viser til mitt svar, og der står det:

«Nettopp for å møte lokale behov er det anledning til å benytte andre studieplasser enn de statlig frikjøpte studieplassene innenfor rammen på 2 500 studenter på landsbasis.

Skoleeiere som ønsker å benytte andre studieplasser enn de som tildeles gjennom ordningen, (…) kan gjøre dette som del av denne videreutdanningsordningen og motta statlig støtte til vikarutgifter.»

Det burde imøtekomme noe av det som Troms fylkeskommune har meldt om.