Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 1. desember 2010 kl. 10

Dato:
President: Dag Terje Andersen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:57:29]: «BUE-stiftelsen på Rissa driver behandlingstilbud for rusmiddelavhengige. De klarer så vidt å holde hodet over vannet. De har de siste årene redusert kapasiteten fra 41 plasser til 17 plasser. Av disse har de avtale med Helse Nord om ti plasser. Resten av plassene står tomme.

Vil statsråden sikre at de regionale helseforetakene kjøper behandlingsplasser hos ideelle institusjoner slik at institusjoner som BUE-stiftelsen overlever, og rusavhengige kan komme ut av behandlingskøen?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:58:09]: Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av at rusmiddelavhengige tilbys tjenester av best mulig kvalitet. Kvalitet er et svært viktig element i anskaffelsesprosessene som de regionale helseforetakene nå har gjennomført eller planlegger å gjennomføre. Jeg er derfor trygg på at de regionale helseforetakene nettopp gjennom disse anskaffelsesprosessene sørger for å anskaffe tjenester som nettopp har best mulig kvalitet.

Om lag 60 pst. av den samlede døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling på rusfeltet består av private ideelle institusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. I tillegg har kommunene avtaler med en rekke private ideelle institusjoner som yter ulike typer omsorgstjenester for rusmiddelavhengige. Ofte representerer de private ideelle et helt avgjørende supplement til de tilbud og tjenester som ytes av spesialisthelsetjenesten, eller som kommunen driver i egen regi for de rusmiddelavhengige.

Det er grunn til å nevne at det er de regionale helseforetakene selv som må vurdere hvilke behov for spesialisthelsetjenester befolkningen i deres helseregion har. Det betyr at de regionale helseforetakene selv må vurdere hvilket behov de har for å inngå avtaler med private institusjoner om den tverrfaglige spesialiserte behandlingen for rusmiddelavhengige – i tillegg til de tjenestene som de selv eier og driver.

Avslutningsvis vil jeg understreke at satsingen for å styrke rusfeltet er en langsiktig prosess. Jeg kan forsikre representanten Håbrekke om at rusfeltet vil ha høy prioritet i mitt arbeid i tiden som kommer, og at private ideelle aktører fortsatt vil ha en sentral plass.

Som kjent vil regjeringen etter planen i løpet av 2011 legge frem en stortingsmelding om ruspolitikken. Der vil også de private aktørene på rusfeltet bli omtalt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:00:06]: Det er jo riktig som det er sagt, at de institusjonene som taper anbud, ofte blir nedlagt. Men realiteten er jo at også de institusjonene som vinner anbud, blir nedlagt. Dette er et eksempel på en institusjon som har vunnet et anbud i Helse Nord, men som likevel står i fare for å bli nedlagt fordi anbudsbetingelsene er sånn at de ikke er til å leve med – man kan ikke opprettholde et fagmiljø, det er for kortsiktig til at du kan drive, og det er for lite plasser som dekkes. Det er flott at helseforetakene kjører egne runder for de ideelle, og det bør jo alle gjøre, men statsråden må ta inn over seg at de som vinner, også står i fare for å bli nedlagt.

Vil statsråden ta grep for å se på innholdet i anbudsreglementet – kortsiktigheten og betingelsene – som gjør at til og med de som vinner anbud, faktisk står i fare for å bli nedlagt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:01:17]: Disse avtalene er vanligvis inngått for fire år, og jeg skjønner veldig godt at man av og til kan være bekymret for utviklingen av et fagmiljø. Når det gjelder ideelle organisasjoner og institusjoner, er det også muligheter for å inngå kontrakter med lengre varighet. Det er like fullt noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, ut fra endring i type behandling som gis, og ut fra at man vil gjerne vurdere og evaluere det tilbudet som gis på den enkelte institusjon. Jeg har ikke problemer med å forstå at det kan være krevende for institusjoner å tilby avtaler som er tidsbegrenset. Men det er egentlig en del av hele arbeidet med å inngå anbud. Det er et stort engasjement for å ivareta de ideelle organisasjonene og de ideelle institusjonene, og dem mener jeg også at jeg gjennom alle svarene mine i dag har vist at vi prioriterer.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:02:22]: Det er ikke bare krevende, men det er til dels umulig for disse institusjonene å drive med de betingelsene som er i dag. Tilbakemeldingen er ganske unison, ikke bare fra enkelte institusjoner i enkelte anbudsrunder, men fra alle organisasjoner som driver innenfor dette feltet, at vi er borte om noen år hvis de rammevilkårene som er i dag, fortsetter.

Historien er jo at disse organisasjonene, enten det er Kirken, det er Frelsesarmeen, det er Kirkens Bymisjon, det er Sanitetskvinnene, eller hvem det er, faktisk er de aktørene som startet opp det vi i dag kjenner som velferdstjenestene våre. Så har kommunene og staten kommet i ettertid og supplert deres tilbud, og så har man levd side om side. Så står vi overfor den historiske situasjonen at de kan raderes ut i løpet av få år med de betingelsene som er i dag. Jeg går ut fra at det å utrydde idealismen i velferdssamfunnet ikke er noen bauta som denne regjeringen ønsker å ha etter seg.

Jeg er glad for at statsråden anerkjenner behovet for langsiktighet, og når det gjelder BUE-stiftelsen, er det nok en enda kortere avtale enn fire år. Så jeg stiller spørsmålet igjen: Vil statsråden gå igjennom de betingelsene som man gir institusjonene i anbudsrundene i dag, for å sikre langsiktigheten som gjør at man ivaretar den egenverdien de ideelle faktisk representerer?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:03:54]: Dette er en stadig tilbakevendende diskusjon som vi har, og bare la meg understreke hvor viktig det er at vi har Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og alle de andre institusjonene som representanten Håbrekke nevnte, som aktører, for de gjør en fantastisk jobb – en veldig viktig jobb. Men samtidig er det slik at hvis man skal ha en begrensning av institusjoner, vil man jo måtte kunne velge dem ut på kvalitet. Da blir det slik, dessverre, at noen vinner, og noen taper. Det er sånn dette systemet må forvaltes. Det er vanskelig å gjøre det på en annen måte uten å komme i konflikt med alle typer regelverk i forhold til direkteanskaffelse; det gis det ikke anledning til.

Jeg ønsker veldig sterkt at vi skal ha det mangfoldet som vi har, og at alle skal være i stand til både å drive egenutvikling og å gi pasientene et godt tilbud.

: