Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:02:49]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«7. september 2009 mottok statsråden en rapport fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe for reduksjon av konfliktnivået rovdyr–reindrift i Nord-Trøndelag. Det ble lovet et raskt svar på arbeidsgruppas konklusjon. Fortsatt, 14 måneder etter, er det ikke mottatt tilbakemelding på oppfølgingen av rapporten, hverken fra statsråden eller sentrale myndigheter. Status i dag er at det fortsatt er en svært krevende rovdyrsituasjon for reindrifta i Nord-Trøndelag.

Når kan statsråden gi et svar på oppfølging av denne rapporten?»

Statsråd Erik Solheim [12:03:42]: La meg først si at jeg er glad for at dette spørsmålet kommer opp. Denne arbeidsgruppen ble nedsatt nettopp fordi jeg i møte med representanter for reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag så at det var et problem, og det var et stort lokalt engasjement i saken både fra samiske interesser og fra andre. Jeg er også enig i det som ligger underforstått i spørsmålet, at det har tatt ulidelig lang tid å komme til konklusjoner her. Jeg er den første til å innrømme at det burde ha skjedd raskere, og beklager at vi ikke har klart å holde et høyere tempo. Når det ikke har skjedd, er det også fordi vi ønsker å ha omfattende konsultasjoner med samiske interesser og andre om dette før vi trekker konklusjoner. Vi har dialog både med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Når det er sagt, er det også slik at selv om vi ikke har trukket de endelige konklusjoner, er mange av de tiltakene som foreslås i rapporten, satt i verk.

Rapporten peker på at bestandsmålet for bjørn i antall ynglinger er vanskelig å måle. Miljøvernmyndighetene møter denne utfordringen. I april 2010 fikk vi overlevert en ny modell for beregning av antall årlige ynglinger av bjørn i Norge. Beregningene viste at det mest sannsynlig var seks ynglinger av bjørn i Norge i 2009, og til sammenligning ble kun én yngling dokumentert basert på observasjoner samme år. Videre er det fra og med 2009 iverksatt årlig landsdekkende DNA-registreringer av bjørn.

Som spørreren sikkert er oppmerksom på, er altså dette et system med det formålet å få et mer presist anslag. Stortinget har satt et mål på hvor mange ynglinger vi skal ha. Det er ikke lett å telle dem med sikkerhet, og dette statistiske anslaget tror jeg er en bedre beregningsmåte, som vil gi mer sikker kunnskap, men som selvfølgelig må foredles videre framover.

Når det gjelder gaupe, peker rapporten bl.a. på at det er stor avstand mellom bestand og bestandsmål for gaupe. Målet er at bestandene skal ligge så nær bestandsmålet som mulig, og det jobbes det kontinuerlig med i miljøforvaltningen. For gaupe er kvotejakten effektiv, og viser at gaupebestanden nå er på vei ned, etter rekordhøye uttak. For jerv vurderer miljøforvaltningen fortløpende behovet for å sette inn ekstraordinære uttak i tillegg til lisensforvaltning.

Det er klart at de problemene som en del mennesker opplever i Nord-Trøndelag, skyldes at forvaltningen av jerv og gaupe har vært vellykket i den forstand at vi har nådd bestandsmålene, og derfor også kan ha ordinær jakt.

Vinteren 2010 ble det gjennomført intensiv overvåking i snøfattige kystområder i vestre deler av Nord-Trøndelag, inkludert Fosenhalvøya. Det ble bl.a. benyttet helikopter i relativt stort omfang for registrering av gaupe og jerv, og reindriften var aktivt deltakende i arbeidet. Resultatet av den ekstraordinære innsatsen viste aktivitet etter til sammen åtte enkeltgauper. Ingen jerv ble registrert på Sør-Fosen, mens man lenger nord fant fem jerver som ble avlivet i forbindelse med flyregistreringene. Flyrutene ble i stor grad bestemt av reindriften, og samarbeidet med reindriften på dette området har etter vår oppfatning fungert bra.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:06:45]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg registrerer også at han peker på at det er positivt at vi har oppnådd bestandsmålet for gaupe og jerv. Problemet er at det i ettertid har vært stor avstand mellom bestand og bestandsmål for gaupe, og den ligger også i overkant når det gjelder jerv. Det denne rapporten også peker på, og som jeg tror er viktig å ta inn over seg, er at når utviklingen går den veien, er det med på å undergrave rovviltpolitikkens legitimitet. Det er også noe som denne rapporten peker på, og som jeg tror at sentrale myndigheter må ta inn over seg.

Det er fortsatt problemer i Nord-Trøndelag, og det haster med å få satt disse tiltakene ut i livet, så mitt spørsmål er altså: Når kan man forvente et svar på hele rapporten?

Statsråd Erik Solheim [12:07:58]: Mitt svar er todelt. En rekke av de tingene som anbefales i rapporten, er vi i gang med, og gjennom de konsultasjonene vi skal ha med Sametinget og med norske reindriftsorganisasjoner, skal vi komme tilbake med et svar. Jeg kan ikke gi et eksakt tidspunkt for det, men det viktigste er vel for reineiere og andre at faktiske tiltak blir satt i verk.

Så tror jeg vi alle må erkjenne at den todelte målsettingen som et bredt flertall i Stortinget, riktignok ikke Fremskrittspartiet, har gitt, nemlig at vi både skal ha beitenæring i Norge, altså i hovedsak rein og sau, og at vi skal ha rovdyr, er en veldig vanskelig kombinasjon som ikke mange andre land prøver. Konflikter vil komme av dette, konflikter vil det fortsatt være, men jeg mener at i all hovedsak fungerer dette nå bra. Det som tas fram her, nemlig at vi skyter ut jerv og gaupe for å komme ned mot bestandsmålene, er et eksempel på at forvaltningen fungerer.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:08:58]: Igjen takk for svaret.

Utgangspunktet for denne arbeidsgruppen var jo at landbruksministeren slo alarm og sa i 2009 at selve eksistensgrunnlaget for sjøsamene var truet. Det er på bakgrunn av det Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet satte ned denne arbeidsgruppen.

Det pekes på at sørsamisk kultur og reindrift hører sammen; dette er vevd veldig i hverandre. Vi ser jo at det som isolert sett kan se ut som en rovdyrsak, like mye handler om å ta vare på den sørsamiske kulturen. Derfor er det viktig at man får satt tiltak ut i livet, for det haster med å få disse tiltakene på plass nettopp også for å kunne ta vare på en viktig kultur og urfolks rettigheter.

Deler statsråden fortsatt dette synet, som på en måte var utgangspunktet for denne arbeidsgruppen?

Statsråd Erik Solheim [12:10:07]: La meg først si at jeg mener det er en veldig positiv utvikling i Norge at Fremskrittspartiet, som ikke har en lang historie for alltid å stå på den samiske befolkningens side i mange viktige spørsmål om samiske rettigheter, nå gjør det til en kampsak å ivareta samiske interesser. Det viser at norsk politikk beveger seg videre, og at vi i Stortinget har et omforent syn på at det er viktig å ivareta denne kulturen.

Så er det klart at den sørsamiske kulturen møter mange utfordringer, og én av dem er rovdyr. Det initiativet som Lars Peder Brekk tok, og Inge Ryan, for øvrig da stortingsrepresentant, nå fylkesmann i Nord-Trøndelag, men som også kom fra møter som jeg direkte hadde med sørsamiske representanter, er et initiativ for å bringe landbruks- og miljøforvaltningen sammen på dette området, i tett dialog med de reineierne og yrkesutøverne som dette mest gjelder. Det er jo ikke et stort antall, så vi må ha en tett dialog med dem, slik som f.eks. denne helikopterjakten er et eksempel på.