Arne Sortevik (FrP) [11:39:13]: Spørsmålet lyder:

«Innenfor samferdselssektoren oppleves det stadig at planleggingstiden for vei- og jernbaneprosjekter er lang og øker i lengde. Samtidig blir også prosjekter utsatt fordi det mangler plankapasitet. Samlet virkning er at det brukes lengre tid til å ferdiggjøre prosjekter til byggestart. De samfunnsmessige konsekvensene er store. Samfunnet taper på utsettelser og forsinkelser.

Hva vil statsråden gjøre på kort og på lang sikt for å redusere planleggingstid og øke plankapasiteten innenfor vei- og jernbanesektoren?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:55]: Eg er einig i at tidsbruken i planlegginga av veg- og jernbaneprosjekt kan synest å vera for stor. Frå Statens vegvesen har eg fått opplyst at minimum planleggingstid for dei største vegprosjekta er om lag 4,5 år for å oppfylla prosesskrava i plan- og bygningslova og i ordninga med ekstern kvalitetssikring, KS1 og KS2. Normal planleggingstid for store prosjekt er om lag ni år når ein òg reknar med den tida det tek å utarbeida konkurransegrunnlag, gjennomføra anbodsprosessen og sikra retten til å ta grunnen i bruk. Det same gjeld for store jernbaneprosjekt. For mindre prosjekt er planleggingstida mykje kortare både fordi det ikkje er krav om så mange prosessar og fordi prosjekta ofte er mindre kompliserte.

Det er svært viktig for meg at planprosessane i seg sjølve ikkje blir eit hinder for å gjennomføra tiltak som er prioriterte i Nasjonal transportplan 2010–2019, innanfor det høge aktivitetsnivået som planen legg opp til. I statsbudsjettet for 2011 er løyvinga til planlegging av riksveg auka til 430 mill. kr frå eit nivå på om lag 260 mill. kr nettopp for å sikra gjennomføringa av Nasjonal transportplan. Løyvinga til planlegging av jernbaneprosjekt for 2011 utgjer 708 mill. kr. I tillegg er det sett av 366 mill. kr til planlegging av dobbeltspor Oslo–Ski, medrekna 180 mill. kr til ombygging av Ski stasjon. Det blir ei stor utfordring for etatane å sikra nødvendig kapasitet og kompetanse både gjennom eigne tilsette og rådgjevande konsulentar.

Statens vegvesen og Jernbaneverket arbeider kontinuerleg på mange område for å sikra nødvendig kapasitet og kompetanse og for å effektivisera planprosessen. Jernbaneverket arbeider aktivt med å auka plankapasiteten innanfor alle relevante fagområde, bl.a. er ei rekkje verkemiddel tekne i bruk for å auka signalkompetansen. Eg vil likevel ha ein dialog med etatane om kva som kan gjerast utover det som allereie er gjort for å effektivisera planlegginga. Eg reknar med at det kan vera effektiviseringsgevinstar både i etatane sitt interne arbeid og i rammeføresetnadene for planlegginga. Eg vil likevel understreka at effektivitet ikkje berre kan målast i tidsbruk, men at kostnader og plankvalitet må vera viktige element i slike vurderingar.

Arne Sortevik (FrP) [11:42:43]: Takk for svaret.

La meg sitere fra Statens vegvesens hjemmeside:

«Når det først er bestemt at en ny vei skal bygges eller gammel vei oppgraderes, er det fortsatt langt frem før veien står ferdig.»

Det har jo også statsråden vist. Gjennomsnittlig tar det ni år før bygging starter. Det er dessverre mange eksempler på at det tar mer tid enn dette. Utviklingen går i gal retning. Jeg er likevel glad for å høre at statsråden har og vil ha fokus på dette.

Ett av flere tiltak som bør vurderes, er bruk av totalentrepriser, som innebærer at langt mer av jobben med detaljplanlegging og detaljløsninger overlates til entreprenør. Det brukes ikke bare i utlandet. Det brukes når staten bygger f.eks. nye bygg, men det er nærmest fraværende når staten bygger vei og jernbane.

Vil statsråden endre på dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:45]: Svaret er ja. Lat meg då skunda meg å seia at det òg i dag er prosjekt som blir utlyste på den måten, og eg ynskjer å prøva ut fleire nettopp for å sikra at planprosessane går raskare.

Representanten Sortevik har sikkert registrert at det er varsla konkrete prosjekt – òg 2011-prosjektet som går etter den modellen. Det er nettopp, som han seier, både for å sikra ein kompetanse som kan vera ute i bedriftene, og for å halda rask framdrift.

Arne Sortevik (FrP) [11:44:51]: Jeg takker igjen for svaret.

Fra anleggsbransjen selv, nasjonalt og internasjonalt, er nettopp bruken av totalentrepriser et av de tiltakene som det pekes på som kan korte ned på tiden det tar, ikke bare med planlegging, men også sluttføring av prosjekter. Så det er positivt hvis man vil gå mer inn på bruk av totalentrepriser.

Men det er også slik at noe av den lange planleggingstiden faktisk blir styrt av sentrale myndigheter og ikke minst av departementet og statsråden selv. Jeg har spurt før og spør igjen: Vil statsråden bruke statlig regulering på viktige nasjonale prosjekter for å spare både tid og penger? Når statsråden viser til økte bevilgninger til planlegging, vil man i større grad også bruke ledig kapasitet hos eksterne planleggere utenfor de offentlige etatene for å få fart på planleggingsprosessene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:45:57]: No er det jo ikkje alltid slik at ein sparar tid og pengar om ein trekkjer inn eksterne krefter. Det kan godt vera at representanten Sortevik og eg er ueinige om akkurat det. Men lat meg nemna at det var høgst nødvendig å løyva meir pengar til planlegging i budsjettet for 2010 og ytterlegare leggja på i budsjettet for 2011.

Så er det slik at blant dei største enkeltprosjekta som inngår i NTP 2010–2013, er bygging av dobbeltspor Oslo–Ski. For å spara tid og forenkla planprosessen for eit så stort og omfattande prosjekt har departementet i lag med Miljøverndepartementet bestemt at Samferdselsdepartementet skal vera ansvarleg styresmakt for å fastsetja planprogram og gjennom dette avklara kva slags trasear som skal utgreiast. Dette er altså eit eksempel på at vi tek dette verkemidlet i bruk.