Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:06]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I Hedmark var det sist vinter 467 registrerte kollisjoner mellom elg og bil. Dette resulterte i personskader, dyretragedier samt materielle skader. Til sammen kostet dette samfunnet anslagsvis ca. 100 millioner kroner.

Hva vil statsråden gjøre for å redusere antallet elgpåkjørsler?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:31:51]: Sist vinter vart omkring 6 400 hjortevilt drepne ved påkøyrsel på veg, av desse var om lag 1 400 elg. Kvar tredje påkøyrsel av elg var i Hedmark. Påkøyrsler fører til både liding og død for dyra og materielle skadar på køyretøy.

Årleg døyr 1–2 personar etter påkøyrsel av vilt, mens i underkant av 100 personar blir påførte alvorlege eller lettare skadar. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved viltulukker er berekna til å vera ca. 600 mill. kr årleg. I tillegg kjem kjensla av utryggleik som trafikantane opplever ved å køyra på strekningar med kjende viltkryssingar. Statens vegvesen arbeider difor systematisk med å redusera påkøyrsler av hjortevilt.

Ein stor del av vegnettet går gjennom område med mykje vilt, og det er ikkje mogleg å unngå alle påkøyrsler. For å redusera talet på påkøyrsler har det på dei mest utsette strekningane vorte sett i gang særlege tiltak, dvs. utover vanleg skilting av fare for vilt.

Tiltak som har vorte gjennomførte, er m.a. rydding av vegetasjon langs veg, utvida jakt om vinteren og utprøving av kameraovervaking for betre varsling om fare for vilt nær vegbanen. Region øst gjennomfører vegetasjonsrydding langs riks- og fylkesvegar. Omfanget av desse tiltaka blir vurderte fortløpande. Ved bygging av nye firefeltsvegar blir det no sett opp viltgjerde som blir supplerte med over- og undergangar for viltet. Fôring bør generelt unngåast fordi det hindrar ei naturleg regulering av bestanden og kan endra elgen sin naturlege arealbruk.

Eg er kjend med at Direktoratet for naturforvaltning i 2009 la fram ein ny strategi for forvalting av hjortevilt, der ei av sakene som blir lyfta fram, er viltpåkøyrsler. Eit arbeid er i gang med å førebu etablering av eit nasjonalt viltulukkesråd for å koordinera og effektivisera innsatsen mot viltulukker. Statens vegvesen har òg begynt med ein systematisk gjennomgang av alle registrerte viltpåkøyrsler for å kunna føreslå stadtilpassa tiltak. 10 pst. av desse skal utbetrast innan 2014 ifølgje Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010–2013.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:34:30]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som en oppsummering av status quo – av hvordan ting er i dag.

Det er ikke tvil om at spesielt Hedmark, som jeg tar opp her, er det fylket i landet som har flest ulykker – desidert flest ulykker. Og når statsråden sier at det arbeides systematisk med å redusere antall skader, har i hvert fall ikke det hjulpet mye, for antall skader har faktisk økt med 20 pst. de to siste årene, fra 2007 til 2009. Så det har ikke hjulpet mye, og da må det gjøres på andre måter.

Det er veldig viktig at man ser på dette, for dette har store følger. Det er mange, mange ulykker – personulykker, materielle skader og, ikke minst, dyrs lidelser. Så jeg føler at det gjøres altfor lite, og det er derfor jeg stilte spørsmålet til statsråden. Jeg føler ikke at jeg har fått noe konkret svar på hva man skal gjøre, for, som sagt, antallet ulykker har økt med 20 pst. de siste to årene.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:35:34]: Statens vegvesen arbeider systematisk. Det er faktisk tilfellet. Det er det som gjer at her er sett i gang spesielle tiltak utover vanleg skilting av fare for vilt. Her er rydda vegetasjon, her er utvida jakt om vinteren, her er utprøving av kameraovervaking for betre varsling om fare for vilt nær vegbanen.

Så vil omfanget her til kvar tid bli vurdert fortløpande, men lat meg òg nemna, som allereie sagt, at ved nye firefeltsvegar blir det òg sett opp viltgjerde der det er aktuelt. Så tek eg med meg det representanten her seier – innsatsen her kan heilt klart på nokre område intensiverast.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:40]: I forrige vinter var det fire ulykker hver dag i Hedmark. Det sier litt om omfanget – fire ulykker hver dag. Og mitt forslag for å redusere dette er noe så enkelt som bedre veivedlikehold. Da tenker jeg både på sommer og vinter – altså bedre veivedlikehold. Om vinteren gjelder det å få vekk snøen når snøen har kommet, å salte på riktig måte, og å sette opp skilt – altså bedre skilting. Det er opplysningskampanjer, både for dem som allerede har førerkort, og for dem som er under opplæring for å få førerkort. Dette med bedre opplæring er viktig.

I tillegg kan man jo også stille spørsmål om man kanskje skulle hatt en helt annen avgiftspolitikk, slik at folk hadde hatt bedre økonomi til å kjøpe seg nyere og selvfølgelig da sikrere biler, slik at man hadde fått redusert personskader.

Det er som sagt mye å sette fingeren på her. Jeg tror også at fôringsstasjoner – som statsråden ikke var enig i – ville ha stor virkning for å få viltet vekk fra veien.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:37:52]: Vi har brukt ganske mykje tid akkurat i vinter òg på jernbanar, slik at det er sagt. Til dette er det sett av ekstra midlar i budsjettet for 2011 med bakgrunn i ei arbeidsgruppe som gjekk igjennom situasjonen på Nordlandsbanen. Eg tek med meg dei forslaga som representanten her har nemnt. Eg er ueinig i at det ikkje blir gjort mykje bra, men eg er einig i at her kan det gjerast endå meir av såkalla statstilpassa tiltak. Det er jo difor Statens vegvesen arbeider med nettopp det.

Så kan eg melda, heldigvis, at det på budsjettet er sett av betydelege midlar til betre vedlikehald. Det er det òg behov for mange stader.