Tord Lien (FrP) [12:33:45]: «For EUs 6. rammeprogram betalte Norge ca. 3 mrd. kr for å delta, men fikk tilbake bare 83 pst. av disse midlene. For EUs 7. rammeprogram vil vi betale 9 mrd. kr, men ifølge Forskningsrådet ligger vi an til en lavere tilbakehentingsprosent enn i forrige program. En av årsakene til dette er at instituttsektoren av budsjettmessige hensyn ikke makter å være like progressive som i forrige periode.

Hva vil statsråden foreta seg for å bidra til å øke instituttenes deltakelse i EUs 7. rammeprogram?»

Statsråd Tora Aasland [12:34:30]: Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har vi deltatt på lik linje med EUs medlemsland i rammeprogrammene for forskning. Ved å delta i rammeprogrammene får norske forskningsmiljøer tilgang på midler som er mange ganger større enn kontingenten vi betaler. Gjennom det 7. rammeprogrammet samarbeider norske forskere med forskere fra ca. 100 land. Det faglige utbyttet av dette samarbeidet er betydelig. Den økonomiske uttellingen fra 7. rammeprogram var nokså lav i starten, men den har faktisk økt jevnt hvert år siden 2007. Likevel er det et voksende gap mellom kontingenten og det samlede beløp som norske miljøer henter ut av rammeprogrammet. Dette er, som også representanten er kjent med, en utfordring som regjeringen er kjent med, og jeg deler bekymringen for dette.

Vi arbeider med problemstillingen langs tre akser. For det første vurderer vi tiltak som legger til rette for økt deltakelse i rammeprogrammet generelt. Dette omfatter både tiltak for å mobilisere miljøer som ikke har erfaring med rammeprogrammene fra før, og tiltak for å styrke miljøer som allerede deltar. For det andre arbeider vi for administrativ og økonomisk forenkling av rammeprogrammet, for dette er meget kompliserte systemer. Dette er viktige tiltak for instituttene, som også representanten nevner, som vi er i dialog med EU-kommisjonen om. For det tredje jobber vi med å påvirke innholdet i både det nåværende og kommende rammeprogram, slik at det i større grad treffer norske miljøer. Vi har bl.a. satt i gang en offentlig konsultasjonsprosess for det første norske innspillet til EUs 8. rammeprogram for forskning, som etter planen skal iverksettes fra 2014.

Våre forskningsinstitutter, og særlig SINTEF, er Norges største aktør i EUs 7. rammeprogram. I det 6. rammeprogrammet fikk forskningsinstituttene bare dekket 50 pst. av forskningsaktiviteten sin i EU-prosjekter under rammeprogrammet. For å gjøre det lettere for instituttene å delta ble det etablert en nasjonal samfinansieringsordning som ga institutter med EU-prosjekter en tilleggsfinansiering på 25 pst. I det 7. rammeprogrammet satte EU opp støtten til 75 pst. av forskningsaktivitetenes kostnader, og samfinansieringsordningen ble da ikke videreført.

Et sentralt virkemiddel for å stimulere til deltakelse i EU-forskningen er Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte. Slik støtte gis til norske aktører som deltar på prosjektsøknader til europeiske forskningsprogram som er åpne for norsk deltakelse. Det er også viktig at vi sammen med Forskningsrådet ser på hvordan vi kan få til en bedre integrering mellom nasjonale midler og midler til internasjonalt samarbeid. Vi vurderer også målrettede virkemidler for instituttenes EU-deltakelse, og vi er opptatt av å treffe godt med tiltakene våre. Kunnskapsdepartementet og jeg vurderer situasjonen fortløpende og har god dialog både med Norges forskningsråd og med øvrige departementer.

Jeg kan komme tilbake med en oppfølging, hvis jeg får anledning til det.

Tord Lien (FrP) [12:37:33]: Jeg takker statsråden for mange gode argumenter for at vi skal delta. Det er vi helt enig i. Vi ønsker bare at vi skal få mer igjen for det.

Når universitets- og høyskolesektoren deltar i EUs forskningsprogrammer, får man godt betalt for å delta. Man tjener rett og slett penger på å delta. Instituttsektoren derimot får ifølge egne tall mellom null og elleve øre pr. krone fra EU. Når man vet at vi må betale 33 øre for hver krone vi får fra EU, er det jo direkte ulønnsomt for instituttsektoren å delta ut fra et rent økonomisk perspektiv. Jeg har tidligere forstått fra utspill i media at statsråden er villig til å se på om man er villig til å øke bonusen man får når man får utløst EU-midler, slik at det også for instituttsektoren faktisk blir lønnsomt å få prosjekter. Vi vet at vi har en basisfinansiering av instituttsektoren som er langt lavere enn i EU.

Statsråd Tora Aasland [12:38:37]: Jeg er veldig klar over den forskjellen. Den bunner i at det faktisk er to ulike aktører vi har å gjøre med. Instituttsektoren har en særskilt rolle når det gjelder oppdragsforskning, mens universitetene og høyskolene har, gjennom et litt annet finansieringssystem, en annen rolle. Så at det er forskjell på de to, er ikke i seg selv en så stor utfordring, men jeg ser behovet for å følge med, spesielt på instituttsektoren, for eventuelt å bidra med å løse problemene for dem. Noen av problemene handler om kompliserthet, og dermed handler det om forenkling. Men noe av dette gjelder å følge opp at de virkelig får uttelling for sine programmer.

Jeg har også lyst til å understreke at det er ikke slik at vi har dårlig uttelling sammenliknet med andre europeiske land. Vi har jo faktisk en uttelling som ligger over gjennomsnittet i EU, for her må man se returen i sammenheng med størrelsen på kontingenten og folketallet i hvert enkelt land. Så det er litt avhengig av hvem vi sammenlikner oss med, hvordan vi regner denne uttellingen. Men det er litt av bakteppet. Oppfølgingen må være i forhold til instituttsektoren spesielt.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Tord Lien (FrP) [12:39:50]: Jeg er sterkt uenig i at vi har noen grunn til å si oss fornøyd med dagens tall. Den oppfatningen oppfattet jeg at statsråden også hadde i sitt første svar.

Jeg er fullt innforstått med at det både er og bør være en forskjell på instituttsektoren og universiteter og høyskoler. Når det gjelder instituttsektoren, tror jeg vi får komme tilbake til den neste onsdag i anledning siste tids utvikling på den fronten.

Men det er altså slik at universiteter og høyskoler får kr 1,80 i støtte. Det er det ingen som foreslår at instituttsektoren skal få. Men jeg har tidligere oppfattet at statsråden kun var inne på et spor der man kan få en bonus på opp mot 33 øre, noe som ville gjøre det lønnsomt. Det er fortsatt langt unna det universitetene og høyskolene får. Jeg unner universiteter og høyskoler hvert eneste øre de får fra Kunnskapsdepartementet, men jeg etterlyser en klarere ambisjon i forhold til å gi et signal til instituttsektoren om at å delta i EUs forskningsprosjekter også skal være økonomisk lønnsomt for denne viktige sektoren, som faktisk leverer 40 pst. av forskningen i EU-programmene for Norges del.

Statsråd Tora Aasland [12:41:05]: Jeg er fullstendig klar over den innsatsen instituttene gjør, og jeg ønsker selvfølgelig at de skal være med. Men jeg vil presisere at mye av dette handler om hva man faktisk får godkjent i EU-systemet som produktive forskningstimer. Det er forskjeller i beregning på hva man får godkjent som forskning, og hva man ikke får. Det er ikke alle våre utgifter som vi regner som forskningsutgifter, som regnes inn som det samme i EU-systemet. Derfor er det viktig at vi har den kontakten med EU sentralt, gjennom både min deltakelse i møter der og gjennom annen oppfølging, for å få orden på dette og få det harmonisert. Samtidig som det gjøres, ser vi selvfølgelig hele tiden på verdien av instituttenes medvirkning, og vil følge saken svært nøye.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.