Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:25:54]: Det er kjekt å se at det er så mange journalister som er opptatt av dette spørsmålet:

«VG har omtalt dårlig oppslutning om klimakvotekjøp for flyreiser. Statsråden sier han ikke har stor tro på ordningen. Likevel foreslås ordningen videreført i statsbudsjettet 2011. Dagens Næringsliv meldte samtidig at statsråden vil innføre tvungent kvotekjøp for flyreiser.

Vil statsråden unngå dobbeltbeskatning ved å fjerne CO₂-avgiften på de samme flyreisene?»

Statsråd Erik Solheim [12:26:20]: Når det gjelder svaret på den siste delen av spørsmålet, er det noe vi vil komme tilbake til i budsjettet for 2012. Som spørreren sikkert vet, vil vi komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til CO₂-avgift versus kvote da.

Ellers vil jeg gjerne bruke svaret til å rydde opp litt i de misforståelsene som det har vært mye av i den offentlige debatt i det senere, hvor man har blandet systematisk sammen de frivillige kvotekjøpene som jo ligger i det systemet som Klima- og forurensningsdirektoratet har, og som en del frivillige organisasjoner har – som altså er en frivillig ordning for selv så å si å bøte på sine miljøødeleggelser ved å kjøpe en kvote hvis man reiser på sydentur eller reiser til København, eller for bedrifter til å rette opp sine regnskaper på den måten. Det er en frivillig ordning.

Det andre er EUs kvotesystem, hvor flytrafikken nå heldigvis kommer inn i EUs kvotesystem. Norge har vært en pådriver for at det skulle skje, og det gjør at flytrafikk vil bli behandlet som mange andre industrier: som et system hvor man altså tilskynder teknologiske og andre forbedringer gjennom en kvoteplikt. Det flyselskapet som klarer raskest å innføre grønne landinger, innføre biodrivstoff på sine tanker, få til en mer effektiv håndtering av sin logistikk, kjøpe nye fly – alle de mange forbedringer som er mulig å gjøre i flyindustrien, som jo drastisk kan redusere utslippene – vil kunne tjene penger på å selge kvotene. Norge har arbeidet for å få disse kvotene til å være solgte kvoter som selskapene må kjøpe, men aksepterer også at virkningen av gratiskvoter i bunn og grunn er den samme. Så lenge det settes et kvotetak, vil det være sterke incentiver her for selskapene til å forbedre sine systemer og dermed redusere utslippene.

Men det er altså ingen sammenheng mellom disse to tingene, like lite som det er sammenheng mellom et skattesystem som er pålagt alle, og tanken om frivillig innbetaling av skatt. Jeg har vel alltid vært litt nølende med å tenke at vi kunne finansiere eldreomsorg eller skole eller barnehage, eller for den del veiutbygging, med frivillig skatteinnbetaling. Akkurat på samme måten viser det seg tyngre å få til frivillig kjøp av klimakvoter enn å få et fungerende kvotemarked.

Vi får nå det fungerende kvotemarkedet, og så vil jeg se en gang til på hvorvidt det er en statlig oppgave å selge frivillige klimakvoter, eller om det er noe som først og fremst bør forankres i frivillige organisasjoner, som jo selger dette, men også at vi bruker inntektene til utviklingstiltak og dermed klimagassreduserende tiltak i utviklingsland.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:29:02]: Jeg takker for svaret selv om det ikke gikk på det som var essensen i spørsmålet, nemlig dobbeltbeskatning, for i dag betaler en CO₂-avgift på alle innenlandske flyreiser gjennom avgiftsbelegging av drivstoffet.

Da statsministeren i 2007 drev valgkamp i Møre og Romsdal, leide han helikopter og ble da spurt av en journalist om han hadde kjøpt klimakvoter for å dekke CO₂-utslippene. Til det sa han at nei, det hadde han ikke, for det trengte han ikke siden han betalte CO₂-avgift.

Da statsministeren i Vårt Land på fredag skulle begrunne hvorfor en nå innfører tvungent klimakvotekjøp på flyreiser, henviste han til at for få folk hadde kjøpt disse klimakvotene – men som han da tre år tidligere hadde sagt at ingen trengte å kjøpe fordi en betalte jo CO₂-avgiften. Men det prinsipielle problemet her, som en burde fått svaret på lenge før statsbudsjettet ble framlagt – jeg aksepterer at man ikke nødvendigvis kjenner summen av tallene – er å dobbeltbeskatte en vare når du i dag har en CO₂-avgift og så skal innføre kvoteordninger for å betale for de samme utslippene. Ser ikke statsråden selv urimeligheten i en dobbeltbeskatning av dette?

Statsråd Erik Solheim [12:30:15]: Jeg mener at jeg allerede har besvart det spørsmålet. Jeg har sagt at det vil vi komme tilbake til i budsjettet for 2012. Jeg antar at Fremskrittspartiet også synes det er en god idé å utrede virkningene av de forskjellige ordningene og inntektspotensialet som ligger i dem, før man på Stortingets talerstol over bordet tar stilling til det. Vi skal komme tilbake til det. Jeg hører de argumentene som kommer om dobbeltbeskatning. Selvsagt er det viktige argumenter i en slik debatt.

Ellers reagerer jeg litt negativt på at Fremskrittspartiet fortsetter å røre sammen disse to helt forskjellige ordningene. Jeg oppfatter det slik at Fremskrittspartiet er ivrig tilhenger av det europeiske kvotesystemet, synes det er en god idé og har ment at Norge skal være en del av det. Da burde vel dere sprette sjampanjen når vi nå blir en del av kvotesystemet på dette området og får til det på en utmerket måte. Jeg trodde det var i tråd med hva som er ønsket. Den frivillige muligheten for enkeltmennesker og bedrifter til å betale til gode formål eller å få slettet en klimakvote er et godt tillegg, men kan aldri erstatte det europeiske og forhåpentligvis senere det globale kvotesystemet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:31:24]: Nå synes jeg statsråden gjør seg til en mester i å misforstå poenget, for Fremskrittspartiet er en forkjemper for kvotehandelssystemet. Det har vi vært lenge før statsråden selv ble det. Men det vi er imot, er at du skal ha både kvoteplikt, med den kostnaden det innebærer, og en CO₂-avgift. Så spørsmålet til statsråden er: Kan jeg tolke svaret hans slik, når han sier at her må en utrede konsekvensene, økonomiske og andre, før han sier hvordan dette blir, at man her vektlegger at det enten skal være kvoteplikt eller CO₂-avgift? Eller åpner statsråden for at det fortsatt kan bli begge deler?

Jeg aksepterer hvis spørsmålet her er om avgifter er et bedre virkemiddel enn kvoter, at han skal få tid til å ta beslutningen. Men hvis statsråden sier at nei, vi vurderer gjerne å kjøre begge deler parallelt, blir det en dobbeltbeskatning som andre land ikke har, og som næringsmessig blir en ulempe for norske flyselskap. Det er Fremskrittspartiet sterkt imot, selv om vi er for et kvotesystem.

Statsråd Erik Solheim [12:32:30]: Det er et intenst forsøk på å lure meg til å si noe som kan forutbestemme den beslutningen som vi skal ta i forbindelse med budsjettet i 2012. La meg da komme med de prinsipielle betraktningene: Når man har et kvotesystem, skal det i utgangspunktet ikke være en dobbeltbeskatning. Det kan nok være enkelte, helt spesielle områder hvor det er mulig og riktig å ha det. Vi har f.eks. hatt en CO₂-avgift i oljevirksomheten. Det er det mulig å ha der fordi det er en relativt lite konkurranseutsatt virksomhet. Men i utgangspunktet er det klart at norsk industri, som er sterkt konkurranseutsatt, ikke skal ha en dobbeltbeskatning: kvote pluss en avgift. Det som dog må vurderes grundig her, er om vi risikerer at det da blir en reell nedgang i det som betales fra flyindustrien gjennom kvotesystemet, hvis prisen blir liggende så lavt at man betaler mindre enn gjennom den nåværende CO₂-avgiften. For ingen er tjent med at vi får mindre incentiv til omstilling til grønne landinger, ny teknologi, bedre fly, osv.