Oskar J. Grimstad (FrP) [12:18:51]: «Mange tviler på CO₂-regnskapet ved biodrivstoff. I tillegg har Teknisk Ukeblad 11. november i år omtalt mulige negative helseeffekter ved bruk av biodiesel, mens Dagens Næringsliv har etterlyst bedre bærekraftskriterier. Biodrivstoff i Norge er primært politisk initiert. Da er det et spesielt stort politisk ansvar at nytteverdien er stor og helserisikoen liten.

Hva gjør statsråden for å ivareta dette ansvaret?»

Statsråd Erik Solheim [12:19:35]: La meg starte med helsespørsmålet. Vi vil selvfølgelig gå grundig inn på helseeffektene av dette som er kommet opp i media i det siste. Miljøverndepartementet har nettopp tatt initiativ overfor Helse- og omsorgsdepartementet for å se nærmere på mulige helseeffekter av biodrivstoff.

Når det er sagt: Biodrivstoff er en vesentlig del av svaret på klimatrusselen. Dagens biodrivstoff er langt fra godt nok, men det er et skritt på veien. Veldig godt svar på klimatrusselen får vi den dagen vi har 2. generasjons biodrivstoff som kommer fra landbruksavfall og fra skogsdrift. Det er veldig viktig allerede nå å lage et system – en infrastruktur, avgiftssystemer osv. – som gjør at vi er i stand til å ta i bruk dette biodrivstoffet så snart det kommer.

Når det gjelder dagens biodrivstoff, vil vi i Miljøverndepartementet nå sende ut på høring et forslag til forskrift hvor det fra 1. juli 2011 vil være et innblandingskrav på 5 pst. Dette gjør vi dels for å forberede en senere generasjons biodrivstoff og også fordi det biodrivstoffet vi i dag har, er bedre enn fossile brensler. Men da er det veldig viktig at bærekraftskriteriene for dette biodrivstoffet blir gode. Vi tror ikke det er mulig å sette de bærekraftskriteriene for et så lite marked som Norge alene – det vil det antakelig heller ikke være anledning til i henhold til EØS-avtalen. Så arbeidet her er å arbeide med EUs bærekraftskriterier. EU har laget slike bærekraftskriterier. Norge vil være del av dem. Vi mener de er for svake. Det er et skritt i riktig retning, men de er for svake. Vi vil arbeide for strengere bærekraftskriterier i EU.

Det blir litt teknisk det hele, men det er to hovedproblemer der: Det ene er graden av redusert CO₂-utslipp fra biodrivstoff. Med dagens kriterier i EU vil det være en garantert 35 pst. forbedring. Vi mener det er relativt lite, i og med at selvfølgelig også bensindrevne eller dieseldrevne motorer med små utslipp kan oppnå den typen gevinster. Så vi mener at det kravet bør heves. Da mener vi altså nettoutslippet, når man trekker fra for CO₂ som f.eks. kommer fra produksjon av kunstgjødsel eller vanningsanlegg eller annen energi som går inn i produksjonen. Da bør det være mer enn en 35 pst. reduksjon, men det er dog et skritt i en positiv og riktig retning.

Så er det et annet og mye vanskeligere tema å måle, og det er fortrengningseffekten når man dyrker biodrivstoff. Et ekstremtilfelle: Hvis du rydder en regnskog for å dyrke biodrivstoff, er det jo en mer enn hundreårig negativ effekt av det biodrivstoffet. Nå er det lite som tyder på at dette er det store internasjonale problemet. Med en annen fortrengningseffekt overfor landbruket og andre kan det også være negative effekter knyttet til biodrivstoffet, og vi ønsker å finne systemer hvor dette også kan måles, men det er vanskelig, og EU har ennå ikke klart å lage et godt nok system.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:22:29]: Takk for svaret.

Statistisk sentralbyrås rapport 44/2010 viser til det som også statsråden seier, at omsetningspåbodet på 3,5 pst. på biodrivstoff skal aukast til 5 pst. frå juli 2011. Same rapporten viser også at auka bruk av biodrivstoff mest truleg vil forsterke klimaproblema, ikkje redusere dei, i eit 20-årsperspektiv framover.

Er det då nye vurderingar knytte til dette omsetningspåbodet, nettopp fordi ein ved det framstidsperspektivet vil auke klimautfordringane?

Statsråd Erik Solheim [12:23:15]: Det er jo en omfattende internasjonal og nasjonal litteratur om dette, og jeg tror ikke det er mulig å si at noen kan trekke en absolutt sikker konklusjon på basis av det. Men hvis man ser på et land som Brasil, som jo er en av verdens aller største produsenter av biodrivstoff, har de klart samtidig drastisk å redusere avskogingen i Amazonas, slik at der er det ingen fortrengningseffekt gjennom biodrivstoff og en gigantisk produksjon av biodrivstoff. Så det er mulig på landnivå å få til dette på en rimelig vellykket måte. Men vi mener at bærekraftskriteriene må forsterkes, slik at det blir en større nettoeffekt av innføring av biodrivstoff, og slik at man ser på disse fortrengningseffektene. Framfor alt bør vi bruke dagens situasjon hvor vi har et biodrivstoff som er ok, men ikke godt nok, til å legge til rette for intens forskning og preparere markedet for den dagen vi får 2. generasjons biodrivstoff, for det er nesten umulig å se noen virkelig negative sider ved den typen biodrivstoff.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:24:19]: Ny forsking viser at nanopartiklar utgjer eit helseproblem, og at partikkelfilter kan vere effektive mot lukt og fjerning av nettopp desse nanopartiklane. Men problematikken der er jo at dette er bil, og vi veit jo alle at bilprodukt, bildelar, er det veldig høge avgifter på, og at slikt filter kostar 150 000 kr.

Vil statsråden gå inn og sjå på nytta av eventuelt å redusere avgifta på denne typen filter nettopp for å gi dei som brukar biodiesel, moglegheit og økonomi til å kunne nytte dette både i helsefremjande tiltak og elles?

Statsråd Erik Solheim [12:25:07]: Nå er jo sikkert Grimstad kjent med at avgiftspolitikken ikke ligger under Miljøverndepartementet, og jeg antar han sikkert også regner med at miljøvernministeren ikke er spesialist på bilmotorer og alle tekniske spørsmål om hvordan det kan løses der. Det jeg tror jeg kan forsikre om, er at i den grad det er helseproblemer knyttet til dette, skal vi selvfølgelig ta dem på absolutt alvor og gå grundig inn og undersøke dem. Så får vi komme tilbake til spørsmålet om avgift på ulike filtre i den videre budsjettbehandlingen.