Bjørn Lødemel (H) [12:11:26]: Eg har òg eit spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«Rovviltgjerde fører til store inngrep i beiteretten og den private eigedomsretten til mange grunneigarar.

Korleis er det mogeleg for statsråden å marknadsføre rovviltsikre gjerde som løysing på rovviltutfordringane når det kan dokumenterast at bøndene som hadde sauene på beite innanfor det såkalla rovviltsikre gjerde på Finnskogen har mist nærare 100 prosent av avlsdyra til rovvilt, og fører ikkje statsråden både opinionen og folk flest bak lyset med slike haldningar?»

Statsråd Erik Solheim [12:12:03]: La meg først korrigere den misforståelsen at jeg beskyldte representanten Bekkevold, indirekte i alle fall, for å være fra Fremskrittspartiet. Jeg skjønner at han er fra Kristelig Folkeparti, og dermed antakelig oppfatter det som en fornærmelse, og jeg vil derfor på det sterkeste beklage denne feilen.

Til representanten Lødemel, som formodentlig fortsatt er fra Høyre, vil jeg bare si at rovviltgjerder er et vanskelig, men viktig tiltak i den konfliktdempende politikken som vi forsøker å føre på rovviltområdet, og som jeg gjentatte ganger i Stortinget må minne om springer ut av et rovdyrforlik som også Høyre selv var med på.

Direktoratet for naturforvaltning er i gang med arbeidet med å sammenstille omfanget av bruken rundt om i fylkene. I utgangspunktet er det rovviltnemndene som bestemmer hvordan rovviltgjerder skal settes opp. Bruken av rovviltsikre gjerder er relativt ny, og det må her, som andre steder i samfunnet, være rom for å lære av sine feil og utbedre både standarder og ordninger, slik at det blir bedre år for år.

Ett av hovedprinsippene fra rovviltforliket i 2004 er prinsippet om en todelt målsetting, som jeg også var inne på i svaret til Bekkevold: Man skal både ha reindrift, sauehold og andre utmarksnæringer og rovvilt i Norge. I områder som er prioritert for rovvilt, må sauenæringen og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Dette innebærer at det i enkelte områder vil være behov for langsiktige investeringer i endret driftsopplegg eller omlegging til annen produksjon. Det motsvares selvsagt av at i områder som er prioritert for sauehold, skal det være en veldig lav terskel for å ta ut rovdyr.

Det finnes ingen garanti mot tap til rovvilt innenfor rovviltsikre gjerder. Gjerdene krever jevnlig tilsyn og vedlikehold for at de skal fungere optimalt. Det er selvsagt beklagelig at gjerdet det vises til på Finnskogen, ikke har fungert optimalt.

Jeg understreker at tilbakemeldingene fra fylkene om virkningen av rovviltsikre gjerder vil være svært viktig i arbeidet med dette framover.

I Nord-Trøndelag har det kommet inn mange positive tilbakemeldinger. Der har 14 sauebønder besetningene sine innenfor rovviltsikre gjerder, og disse har vist seg å ha en tapsforebyggende effekt på beitedyr innenfor gjerdene. Alle rovviltsikre gjerder blir planlagt i samarbeid med dyreeier selv og alltid med de berørte reindriftsdistriktenes samtykke.

Jeg mener at rovviltsikre gjerder er en god løsning for å kunne drive med beitenæring i områder som er prioritert til rovvilt, og der tapene til rovvilt er store.

Jeg vil avslutningsvis si at det er klart at rovviltgjerder har mange sider ved seg, bl.a. allemannsretten, som det er pekt på her. Vi tror at noe av årsaken til at de ikke har fungert så godt som de skulle på Finnskogen, er at det, for å si det veldig praktisk, har vært for lite strøm, eller at det har vært for lite jevnt vedlikehold og tilsyn med det.

Vi må se på hvordan dette virkemidlet hele tiden kan forbedres. Men at rovviltgjerder er ett av mange virkemidler som man lokalt gjennom rovviltnemndene må ha anledning til å bruke, tror jeg vi burde kunne være enige om i Stortinget.

Bjørn Lødemel (H) [12:15:09]: Eg takkar for svaret.

Det er klart at å miste 100 pst. av avlsdyra er katastrofalt for ein bonde. Eg vil vise til at det er staten som har vist til rovviltsikre gjerde som eit tiltak for å sikre beitedyr mot rovvilt, og det er offentlege myndigheiter som har sett opp gjerde, ifølgje det statsråden nettopp sa om rovviltsikre gjerde. Statsråden sa, i samband med synfaring av rovviltgjerde på Finnskogen i valkampen i fjor, at områda innanfor skulle haldast frie for rovvilt. Kvifor vart det nekta felling av ein ulv som var innanfor gjerdet i starten av september?

Statsråd Erik Solheim [12:15:49]: Jeg er ikke kjent med den konkrete saken som her trekkes fram, og jeg må minne om at prosedyrene i slike saker er at det er fylkesmannen som gir tillatelse. Miljøverndepartementet er ankeinstans hvis det er misnøye med de beslutninger som er tatt. De kontaktene jeg har hatt med en rekke saueeiere i Hedmark, som det henvises til her, har vist at folk har vært veldig fornøyd med det samarbeidet de har hatt med fylkesmannen. De har følt at de har fått rask respons, telefonisk, i de angivelige situasjoner. Det samme får jeg si at jeg også møtte i Oppland, hvor jeg også snakket med en rekke bønder. Jeg skal ikke si at alle har samme oppfatning, men min oppfatning er at en rekke saueeiere både i Oppland og Hedmark har følt at de har fått rask respons fra fylkesmannen når de har vært i akuttsituasjoner, og telefonisk har kunnet avklare fellingstillatelser.

Bjørn Lødemel (H) [12:16:44]: Eg takkar for svaret.

Vi ser dagleg at fleire og fleire innbyggjarar blir påførde stor belastning både mentalt og økonomisk ved å vere i vernesona for dei store rovdyra. Husdyrproduksjonen blir sterkt redusert, sauenæringa er i ferd med å forsvinne, og sal av jaktkort går ned. Folk torer ikkje hauste av skogen sine gode, og friluftslivet i skogen blir redusert. Folk er rett og slett utrygge. Ein viktig del av rovviltforliket var, slik statsråden nemnde, ei delt målsetjing, og dei som var i sterkt belasta område, skulle skjermast.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det mogleg å ha ei delt målsetjing når det gjeld rovvilt, og kva vil statsråden gjere for å betre situasjonen for dei som bur i område med sterk rovviltbelastning?

Statsråd Erik Solheim [12:17:33]: Ja, selvsagt er det mulig å ha en delt målsetting. Det er ikke mulig å ha en delt målsetting uten konflikter. Det er en rekke områder ellers i samfunnet hvor vi vet at det vil være vedvarende problemer med noe, men likevel fortsetter vi med det. Jeg skal ikke trekke fram for mange eksempler på det, men det er lett å finne mange eksempler fra samfunnet ellers hvor man, fordi man ønsker flere ting samtidig, også har konflikter mellom dem. Jeg vil minne om at Høyre selv jo har vært med på dette. Jeg stiller meg litt undrende til det jeg så at Naturvernforbundets tidsskrift hadde telt opp. Jeg tror det hadde vært 140 spørsmål mot rovdyr i Stortinget og ingen – eller kanskje ett – for rovdyr siste periode. Hvorfor peker partier som selv har vært med på dette, og selv sier at man skal ha rovdyr i Norge, bare på de negative tingene i stedet for også å peke på det fantastisk flotte? Dog med konflikter, dog med vanskeligheter og dog med enkeltskjebner som trekkes fram her, er det en fantastisk flott ting at vi i det store og hele klarer å kombinere det å ta vare på våre rovdyr med en utstrakt utmarksnæring.