Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Harberg til kunnskapsministeren, vil bli besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Svein Harberg (H) [12:42:04]: Ekstra inspirert av en fullsatt pressebenk med nyspissede blyanter tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«I januar 2007 ble det vedtatt ny forskrift om opptak til høyere utdanning. Metoden for beregning av poeng ble endret gjennom endring av grunnlaget for beregning av snittkarakter. Det kan synes som om dette gir et utilsiktet resultat, ved at avhengig av hvilket fag man blir trukket ut til ved eksamen, vil karakterbildet styrkes dobbelt negativt eller positivt siden både standpunkt og eksamen skal gjelde.

Hva var bakgrunnen for og hensikten med denne endringen?»

Statsråd Tora Aasland [12:42:45]: Jeg deler representantens kommentar om den store oppmerksomhet omkring spørsmål om eksamen og poengberegning. Her gjør vi begge et viktig opplysningsarbeid.

Det er helt riktig at regelverket for beregning av karakterpoeng ved opptak til høyere utdanning ble endret med ny forskrift, som ble gjeldende fra januar 2007. Disse endringene innebærer at alle karakterer, både eksamenskarakterer og standpunktkarakterer, teller likt når gjennomsnitt og karakterpoeng beregnes.

Begrunnelsen for endringen var problemene som søkerne opplevde med den tidligere beregningsmåten. Den ble oppfattet som uklar, og det var spørsmål om framgangsmåten. Derfor så departementet behov for en enklere metode som gjorde at søkerne lettere selv kunne kontrollere poengberegningene.

Disse endringene ble gjennomført etter bred offentlig høring høsten 2006 – det var da høringen skjedde. Et stort flertall av dem som valgte å kommentere forslaget om å endre beregningsmåten, støttet forslaget.

Jeg vil også legge til at metoden er den samme som ble brukt fram til opptaket til studieåret 2000–2001. Tilsvarende metode brukes også for overgangen fra grunnskole til videregående opplæring.

Det er opptaksforskriften for høyere utdanning som regulerer beregningen av karakterpoeng. Den har nylig vært gjennom den årlige høringsprosessen. Departementet har ikke oppfattet misnøye med den nye beregningsmåten fra høringsinstansene. Men vi har fått enkelte henvendelser fra privatpersoner som har tatt opp nettopp de samme problemstillingene som representanten Harberg her nå løfter fram.

Spørsmålet om beregningsmåte har imidlertid ikke vært tema i høringen. Det er derfor ikke juridisk grunnlag for å vurdere endringene for inneværende år. Men jeg vil, også på bakgrunn av representantens spørsmål, se på om beregningsmåte bør drøftes i neste års høring.

Presidenten: Presidenten registrerer at det ikke bare er stor interesse i presselosjen for representantens spørsmål, men også økende interesse blant representantene for det tilleggsspørsmål han nå får anledning til å stille.

Svein Harberg (H) [12:44:42]: Dersom elevene ikke greide å regne ut gjennomsnittskarakteren, kan man jo selvfølgelig stille spørsmål ved undervisningen i videregående skole eller informasjonen fra departementet, men det skal jeg la ligge.

Det er gjort henvendelser fra foresatte til elever som først gikk til skolen, som ble henvist til Samordna opptak, som henviste videre til direktoratet, som henviste videre til departementet, og i et svar fra departementet sier en altså, på tross av henvendelser: Det foreligger ikke noen planer om å endre bestemmelsene. Det som påvises fra disse, er jo at det er en direkte urettferdighet med hensyn til å gjengi et bilde av hva elevene kan, på grunn av tilfeldig uttrekk til eksamen. Jeg håper statsråden ser at dette er en urettferdighet, og lurer på: Er det noe statsråden kan gjøre for å få umiddelbart grepet fatt i dette, slik at vi ikke skal måtte vente på en ny høringsrunde?

Statsråd Tora Aasland [12:45:41]: Det er litt interessant at her står det en statsråd fra SV og en representant fra Høyre og diskuterer om det å telle med hva man får til på eksamen, er viktig eller ikke, og representanten fra Høyre mener at det er urettferdig at eksamensresultatene skal telle så sterkt. Jeg tar det som et lite tankekors.

Jeg tror aldri vi kommer fram til en metode som oppleves som rettferdig for alle. Det som er viktig for meg å presisere, er at dette har vært ute på en omfattende høring. Det har ikke vært spesielle innvendinger blant høringsinstansene mot denne måten å gjøre det på, men jeg sier også svært tydelig til representanten her at jeg ser selvsagt på om beregningsmåte bør drøftes i neste års høring, i håp om at vi finner fram til en mest mulig rettferdig beregningsmåte. Det er en vekting av forholdet mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer det hele dreier seg om, og det er å finne både en enkel måte og en best mulig og mest mulig rettferdig måte.

Svein Harberg (H) [12:46:44]: Etter min oppfatning er det nettopp det det ikke ivaretar. En elev som f.eks. har atten 4-ere, en 3-er og en 5-er, eller gjerne to elever som har gått gjennom et treårig skoleløp og har akkurat samme karakterer i de samme fag når de er ferdige, har da et snitt på 4. Dersom den ene eleven er uheldig og får uttrekk i det faget han har 3 i og får 3 på eksamen, går han ned til 3,95 i snittkarakter, mens kameraten – som altså hadde samme karakterer, samme kunnskap, etter tre år – enten ikke blir trukket ut og beholder 4, eller kanskje blir trukket ut i det faget han hadde 5 i, får 5 og ender på 4,05. Det er realiteten, og det er ikke å vektlegge eksamen. Det er altså slik at hvis du gjennomfører en eksamen med samme karakter som standpunkt, kan du få dårligere snittkarakter når du er ferdig. Mener statsråden det er riktig at slike tilfeldigheter skal styre unge studenters valgmuligheter i videreutdanningen?

Statsråd Tora Aasland [12:47:43]: Jeg gleder meg til å diskutere videre med Høyre om eksamenspoeng som teller eller ikke teller, er tilfeldig eller ikke. Her tror jeg vi kan ha interessante ideologiske diskusjoner. Men det er helt riktig at her teller eksamen, og det er sånn det er ment at skolesystemet skal være. Så kan man være heldig og komme opp i noe man kan, og man kan være uheldig og komme opp i noe man ikke kan så godt, og det vil selvfølgelig gjenspeile seg i de karakterene som til syvende og sist blir satt. Men jeg gjentar at dette er en måte å regne ut karakterene på som er godt applaudert og støttet fra alle de høringsinstansene vi har hatt. Vi ser at måter å regne ut karakterer på, kan slå ut forskjellig for forskjellige, slik som representanten her sier, men det kan like godt slå ut til det positive som til det negative. Vi følger saken og vil se på om vi tar opp beregningssystemet ved neste korsvei.

Presidenten: Med det er den ordinære spørretimen avsluttet.