Laila Dåvøy (KrF) [11:45:07]: Jeg har følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I høringsnotat til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslår ikke regjeringen individuell rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Regjeringen Bondevik II foreslo i 2005 at alle som trenger bistand, skal ha rett til å få hjelp av en personlig assistent. Helseminister Sylvia Brustad sluttet seg høsten 2006 til dette, og i valgkampen i 2009 gikk regjeringspartiene inn for en rettighetsfesting av BPA-ordningen.

Hva er grunnen til at regjeringen nå ikke foreslår rettighetsfesting?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:45:48]: Jeg vil vise til at statsministeren i spontanspørretimen 20. oktober også svarte på denne saken.

I forslag til kommunal helse- og omsorgslov, som nå er sendt ut på høring, er det foreslått å videreføre en plikt for kommunen til å ha tilbud om BPA. Det er riktig at vi i dette høringsforslaget ikke foreslår en individuell rettighetsfesting. Vi mener at BPA er en god ordning, som muliggjør mer selvstendig liv, gir brukere mer fleksibilitet og større forutsigbarhet.

Det har vært en vekst i bruk av BPA-ordningen på 38 pst. de siste fem årene. Denne veksten har vært ønsket, og vi vil fortsette å legge til rette for at kommunene skal bruke ordningen. Over statsbudsjettet er det siden 1994 gitt et stimuleringstilskudd til kommunene for at de skal ta i bruk BPA-ordningen. Undersøkelser viser både at de fleste kommuner mener at ordningen er god, og at ordningen kan bidra til høyere yrkesdeltakelse, deltakelse i utdanning og lavere sykefravær for pårørende.

Departementet fulgte opp Stortingets vedtak fra 2005, og sendte ut på høring et forslag om forbedringer av BPA-ordningen i 2007. Høringen reiste flere prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til arbeidsrett, økonomi, kommunenes organisasjonsfrihet samt problemstillinger knyttet til det å være arbeidsgiver, arbeidsleder og assistent i BPA. Stortinget ble i budsjettproposisjonen for 2009 og 2010 varslet om at saken ville bli sett i sammenheng med arbeidet med ny lov for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

I forslaget til ny lov, som nå er sendt på høring, legger vi til grunn at det er kommunene som må foreta en vurdering av hvordan de best innretter sine ressurser, slik at de kan tilby nødvendige og forsvarlige tjenester til alle som har behov. Utfordringen er å finne en balanse mellom den enkeltes behov og en god fordeling av kommunens ressurser. Dette skal skje innenfor rammen av pliktbestemmelser til kommunen og brukerens rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

BPA-ordningen er ressurskrevende fordi ordningen forutsetter at personellinnsatsen knyttes til én person. Deling av personell mellom flere brukere er vanskelig, og det kreves en minste oppmøtetid per gang av hensyn til assistentens arbeidsbetingelser.

På bakgrunn av de problemstillingene som kom frem i høringen i 2007 og behovet for en bærekraftig, langsiktig utvikling, vil regjeringen i forslaget til ny lov ikke tilrå at det lovfestes en individuell rett til BPA, men kommunens plikt til å tilby BPA videreføres.

Jeg vil understreke at det har vært en betydelig vekst i dette tilbudet. Flere får BPA, noe som betyr at også flere kan fungere i hverdagen.

Laila Dåvøy (KrF) [11:48:46]: I høringsutkastet sier regjeringen bl.a. at rettighetsfesting av dette vil kreve mange omsorgsarbeidere. Det var også en av statsministerens begrunnelser i spontanspørretimen, nemlig at det å rettighetsfeste vil gå ut over andre grupper.

ECON-rapporten, vedlegg 3, som nylig er kommet, viser at det ikke er helse- og omsorgsarbeidere som primært er assistenter; det er studenter og ufaglærte. Det jeg lurer på, er: Vil ikke da økt bruk og rettighetsfesting av BPA rett og slett avlaste helse- og omsorgsarbeidere til de oppgavene som de er utdannet til, slik at de kan gå til de andre gruppene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:49:32]: Jeg vil egentlig vise til det jeg sa i innlegget mitt, at det har vært en økning i bruk av BPA. Jeg er veldig enig med spørreren i at det er en veldig god ordning for veldig mange. Jeg vil likevel understreke at det er kommunene som først og fremst sitter på sine totale ressurser og sine ulike muligheter for å tilby ulike tilbud. Jeg er opptatt av at de som er avhengig av assistanse, skal få det, men jeg mener at den dialogen først og fremst må foregå med kommunen, og så må man bli enige om hva som er best for den enkelte.

Laila Dåvøy (KrF) [11:50:19]: Statsråden svarte egentlig ikke på spørsmålet. Det vil ikke gå ut over omsorgsarbeiderne, det er andre grupper som primært yter denne tjenesten.

Så til kommunene og at kommunene vet best. Statsministeren sa også i spontanspørretimen at «det er kommunen som må gjøre en vurdering av hva slags tilbud som er best».

Jeg reagerer litt på en slik formulering. Også statsråden er inne på at kommunene må se ting i en helhet, men hva da med brukermedvirkning? Hva med disse brukerne, som har en BPA-ordning og som ønsker å ha det fortsatt – og nye brukere som kommer til – skal de ikke få lov til å velge? Det har med å kunne være i jobb å gjøre. Det har med å gjøre å kunne styre én i stedet for kanskje å måtte ta imot ti forskjellige uke etter uke. Det er mye av problemet i dag hvis man ikke får én, men flere brukerstyrte personlige assistenter.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:51:23]: Jeg antar at det er – og slik som jeg også kjenner til, er det – en dialog med kommunen. Jeg tror at alle kommuner er interessert i å få gitt det tilbudet som de ser er best for den enkelte bruker.

Det er faktisk slik at det har vært en vekst i dette. Jeg vil anta at det kommer det også til å være fremover. Det er viktig at kommunene tilbyr dette. Derfor har vi en egen paragraf i det nye forslaget til kommunal helse- og omsorgslov om at det er en kommunal plikt å tilby denne tjenesten. Det er for så vidt en særbestemmelse sett i forhold til veldig mange andre ting fordi dette er lagt opp som en lov som tar utgangspunkt i funksjoner som kommunene skal tilby og ikke nødvendigvis profesjoner. Like fullt har vi med denne bestemmelsen fordi vi mener det er viktig for kommunene å kunne tilby dette.