Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marion Gunstveit Bojanowski, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:08:38]: Jeg har følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Lov om helsetjenesten i kommunene fastslår at landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kortere opphold som ferie eller studieopphold medfører praktiske utfordringer og til dels store – og ikke minst – uforutsigbare økonomiske konsekvenser for oppholdskommunen.

Vil statsråden se på ordningen og vurdere lovendring som gir kommunene større forutsigbarhet?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:13]: Etter kommunehelsetjenesteloven skal alle landets kommuner sørge for nødvendig helsehjelp for «alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen». Det fremgår av bestemmelsen at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun «bor eller midlertidig oppholder seg». Det innebærer at den enkelte kommune ikke bare har plikt til å yte helsehjelp til sine egne innbyggere, men også til pendlere, feriegjester og midlertidig bosatte skoleelever og studenter.

Etter sosialtjenesteloven skal sosialtjenesten yte tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Det er gjort unntak fra oppholdsprinsippet for dem som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. For disse skal tjenestene ytes av sosialtjenesten i den kommune som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjonen.

Dette innebærer at dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov i hovedsak følger det samme oppholdsprinsippet. Unntak gjelder opphold i institusjon der sosialtjenesten legger ansvaret på oppholdskommunen forut for inntaket i institusjonen.

I rundskriv I-43/99 har departementet lagt til grunn at når sterkt pleietrengende ønsker å flytte til en annen kommune, kan den pleietrengende i forkant søke tilflyttingskommunen om pleie- og omsorgstjenester vedkommende vil ha behov for. Tilflyttingskommunen er forpliktet til å behandle søknaden og fatte vedtak. Søknaden kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet. Dette rundskrivet skal sikre at også sterkt pleietrengende skal ha en reell mulighet til å flytte.

Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov, som nå er på høring, skal erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. I høringsnotatet beskriver departementet ulike alternative løsninger for oppholdsprinsippet, dvs. at det er kommunen hvor vedkommende pasient eller bruker bor eller midlertidig oppholder seg, som skal yte helse- og omsorgshjelpen samt dekke utgiftene. Alternative løsninger som beskrives, er å legge til grunn et bostedsprinsipp, alternativt et kombinert oppholds- og bostedsprinsipp, eller legge til rette for en gjestepasientordning. Etter en helhetsvurdering finner imidlertid departementet at hensynet til en lett tilgjengelig helse- og omsorgstjeneste i kommunene tilsier at lovverket fortsatt bør ha oppholdsprinsippet som hovedregel, og i lovforslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov legges dette prinsippet også til grunn.

Departementet ser likevel behovet for et mer fleksibelt og nyansert regelverk tilpasset de finansierings- og tilskuddsordninger som til enhver tid gjelder. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har blitt betydelig utviklet de siste årene, og det medfører at oppholdsprinsippet får mer vidtrekkende konsekvenser for kommunene. I tillegg har den generelle velstandsutviklingen medført økt mobilitet i befolkningen. Departementet erkjenner at denne utviklingen kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for kommuner med stor turistvirksomhet. Av den grunn foreslås det i høringsnotatet at dagens regler om at kommunen skal ha ansvaret for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, videreføres, men at det gis en fullmakt for departementet til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om utgiftsfordeling mellom kommuner når en pasient eller bruker får tjenester fra en annen kommune enn den kommunen der vedkommende er fast bosatt eller har fast oppholdssted.

Departementet vil på bakgrunn av de høringsinnspill vi får i denne runden, og under forutsetning av Stortingets vedtakelse av ny kommunal helse- og omsorgslov, sette i gang et arbeid med å utferdige en forskrift som regulerer utgiftsfordelingen mellom kommuner. I dette arbeidet vil det være naturlig og hensiktsmessig å gå mer grundig inn i de problemstillingene som representanten Gunstveit Bojanowski tar opp i sitt spørsmål.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:13:19]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg skal skynde meg å erkjenne at dette nok er et lettere spørsmål å stille enn å besvare. Og som statsråden henviste til når det gjelder høringsnotatet, er det belyst mange vinklinger av problemstillingen.

Jeg opplever at mye av vinklingen i høringsnotatet går på turistkommuner, og det er selvsagt en del av problemet. Men hvordan fungerer ordningen i dag for turistkommunene? Det har vært stort fokus på hyttekommunene, og de opplever at hyttegjestene i større og større grad ønsker – det vi sleivete kaller det – å ta med seg svigermor på hyttetur og på sommerferie. Det er klart at med lange og flotte sørlandssomre, som jeg kjenner godt til, er det innlysende at det blir krevende for mange av kommunene i mitt nærområde.

En enda vanskeligere situasjon har vi kanskje for yngre brukere av helsetjenester. Folkehøyskoler og videregående skoler med internat ligger veldig ofte i små kommuner. Når de får en student som av ulike grunner trenger kommunale helsetjenester, er det skolens vertskommune som må stille med nødvendig helsehjelp og finansiere den. Reiser skolen på tur, er det i prinsippet kommunen som gjestes, som skal betale for det samme.

Jeg spør derfor statsråden: Oppleves det som en god ordning overfor kommunene og overfor brukerne?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:14:32]: Jeg tror nok at det vil oppleves som en god ordning at man kan ta svigermor med på ferie når man ønsker det. Og som sagt er det også lagt opp til at det er det samme prinsipp om at der hvor man bor eller midlertidig oppholder seg, skal man få helsehjelp.

Samtidig vil jeg vise til forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov, som nettopp er sendt ut på høring, og også til det som jeg har sagt om at vi skal se nærmere på dette, og utferdige forskrift når lovforslaget endelig er lagt frem og vedtatt i Stortinget.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:15:20]: Igjen takk til statsråden. Det er jo ingen tvil om at vi er enige om at vi ønsker å opprettholde fleksibiliteten som ligger i ordningen, både for ferieturister og for andre. Men jeg er ikke så sikker på at jeg er enig med statsråden i at det oppleves verdig f.eks. for en student som skal flytte over en kommunegrense for en periode for å bo på internat, og som da må vurderes i mottakskommunen, og som fort blir en kasteball i et system som vi ikke liker å oppleve å være en kasteball i. Jeg ser derfor fram til det som sies i høringsnotatet:

«Departementet er enig i at det kan være behov for et mer fleksibelt og nyansert regelverk tilpasset de til enhver tid foreliggende finansierings- og tilskuddsordninger.»

Det gis i høringsnotatet en fullmakt til at departementet skal gi nærmere forskrifter.

Vil statsråden si noe om hvilke føringer som ligger for det forskriftsarbeidet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:16:16]: Jeg vil bare understreke at de problemstillingene som representanten Gunstveit Bojanowski reiser, skal tas med, og vil bli vurdert. Hele dette problemkomplekset vil bli vurdert i forskriftene.

Jeg er også veldig opptatt av at det ikke skal oppleves som at man ikke har mulighet til å flytte på seg uten at man sender søknader på forhånd, slik som det blir sagt. Det skal være mulig for alle å kunne flytte på seg, og særlig for studenter og unge mennesker. Det skal være mulig å ta svigermor med på ferie. Alle disse problemstillingene skal vi drøfte videre, sånn at det også blir en forutsigbarhet for kommunene, økonomisk sett.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 11.