Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:28:12]: «Attføringsbedriftene i Møre og Romsdal har fått skriftlig melding fra Nav om dramatisk nedjustering av antall tiltaksplasser fra 1. januar 2011. På tross av at alle tiltak har kø, og at store ubrukte midler ble tilbakeført fra Nav til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009, har Nav Møre og Romsdal sendt varsel om justering av antall tiltaksplasser.

Er dette i tråd med regjeringens politikk, og vil ikke en slik nedjustering gjøre at færre yrkeshemmede kommer i jobb?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:28:51]: Det er regjeringens uttalte mål at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal delta i arbeidslivet. I regjeringens budsjettforslag for 2011 vil det være rom for om lag 71 200 plasser i gjennomsnitt for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er et høyt tiltaksnivå tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet framover. Innenfor den foreslåtte tiltaksrammen for 2011 vil regjeringen prioritere utsatte grupper på arbeidsmarkedet, herunder personer med nedsatt arbeidsevne.

Nav fylke forvalter arbeidsmarkedstiltakene innenfor gitte fullmakter og styrer innretningen i henhold til lokale behov i arbeidsmarkedet og brukernes behov. Dette innebærer at fylket baserer seg på lokalt skjønn for å avgjøre hvilke arbeidsmarkedstiltak som er mest hensiktsmessige å bruke. Dette betyr også at det kan skje endringer i tiltakssammensetningen over tid. Avtale om gjennomføring av tiltaksplasser i skjermet virksomhet inngås av Nav fylke og den enkelte bedrift.

Nav Møre og Romsdal opplyser at tildeling og oppsigelse av tiltaksplasser blir gjort ut fra en analyse basert på distriktsvise behov, som blir meldt inn av de lokale Nav-kontorene. Avgjørende for tiltakssammensetningen er brukernes behov for ulike tiltak, ledighetsnivået og lokale arbeidsmarkedsbehov. Behovene som er meldt inn, tilsier denne gangen en vridning mot økt bruk av tiltak i ordinære virksomheter og kvalifiseringstiltak.

Nav Møre og Romsdal har på denne bakgrunn bestemt å nedjustere antall tiltaksplasser i skjermede bedrifter i 2011. Etaten opplyser at endringen i tiltakssammensetningen primært er begrunnet i endringer over tid i brukernes behov. Siktemålet er å gi et best mulig tilbud for å få flere personer inn i ordinært arbeid.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:30:46]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er riktig som statsråden sier, i Møre og Romsdal får attføringsbedriftene et forventet nedtrekk på mellom 5 og 10 pst. fra 1. januar. Men det som da skjer, er at mange som i dag står på disse ventelistene for å få skjermet tiltak, blir tilbakeført til Nav for å starte på en ny venteliste. Og jeg spør: Er det rart at folk gir opp?

Navs tall viser på landsbasis at det står 155 000 personer uten jobb, og alle disse har ifølge Nav behov for bistand for å komme i jobb. Når antall personer med nedsatt arbeidsevne øker kraftig, skjønner jeg ikke at man senker ambisjonsnivået og reduserer antall tiltaksplasser med 7 000. De sentrale virkemidlene er jo akkurat arbeidsmarkedstiltak og IA-avtalen, og resultatet med dagens politikk må jo bli at flere havner i den uførekøen – eller de går ut med uførestønad. Jeg mener dette er et brudd på arbeidslinja. Man løser ikke utfordringene, man får langt flere unødvendig uføretrygdede.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:32:03]: Hele denne debatten om arbeidstiltak – som i hvert fall jeg har vært med på i den tiden jeg har vært statsråd – har veldig mye dreid seg om kjøp og salg av tiltaksplasser i forhold til ulike leverandører av arbeidsmarkedstiltak.

Det jeg sier her, er at Nav – som er de som skal forvalte arbeidsmarkedstiltakene i Norge – hele tiden gjør en vurdering av hvilken type tiltak den enkelte trenger. Og så er det altså slik at det man har gjort på lokalt nivå, er det vanskelig for meg å overprøve. Der har jeg folk som kan tingene sine. Gjør man en vurdering, gitt de rammene man har, er det altså disse typer tiltak man har mer bruk for og mer nytte av når det gjelder penger. Jeg understreker at den vurderingen var gjort av Nav Møre og Romsdal, helt uavhengig av om man hadde hatt 4 000 eller 5 000 flere eller færre plasser i år. De har en portefølje av plasser – mer eller mindre på samme nivå som de har hatt tidligere – som de vurderer i forhold til brukerne, og så mener de at brukerne nå ikke er tjent med at man bruker disse plassene. De ønsker å formidle de pengene inn i en annen kanal.

Jeg tar gjerne debatten om tiltaksplasser, om tiltak er det beste man skal bruke. Men jeg er lei for at debatten alltid blir knyttet til kjøp og salg av plasser.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:33:18]: Jeg takker for svaret.

Presidenten: Da ønsker altså ikke representanten Rigmor Andersen Eide tilleggsspørsmål.