Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:13]: «Fremskrittspartiet har lenge kritisert regjeringens plan om CO₂-rensing på Kårstø for å være sløsing med skattebetalernes penger. Vi har ønsket fullt fokus på testanlegget på Mongstad, i tråd med råd fra Gassnova. Det er brukt over en halv milliard kroner på utredninger rundt Kårstø, men for 2011 bevilges null kroner. Det er oppløftende.

Vil regjeringen nå skrinlegge Kårstø-prosjektet inntil erfaringene fra Mongstad tilsier at fullskala CO₂-rensing er et teknologisk og økonomisk fornuftig tiltak for å kutte globale CO₂-utslipp?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:55:46]: Regjeringa begynte i 2006 arbeidet med planleggingen av et fullskala fangstanlegg for CO₂ i tilknytning til Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. I tillegg startet utredningen av en løsning for transport og sikker lagring av CO₂.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 orienterte regjeringa i mai samme år om at anskaffelsesprosessen knyttet til CO₂-håndtering på Kårstø stanses. Bakgrunnen for dette knyttet seg bl.a. til usikkerhet rundt gasskraftverkets driftsmønster og hvor mye CO₂ det ville være behov for å håndtere.

Samtidig ble Stortinget orientert om at regjeringa ønsket å utrede en eventuell integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. Kartleggingsstudien ble overlevert Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet i mars i år.

Videre er det utført ekstern kvalitetssikring, såkalt KS1, av beslutningsgrunnlaget for Kårstø-prosjektet. Denne rapporten ble overlevert Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet i april. Rapporten presenterer hva kvalitetssikrer anser som mer overordnede utfordringer ved Kårstø-prosjektet.

Det er siden 2006 utført et omfattende og viktig utredningsarbeid av CO₂-håndtering på Kårstø. Arbeidet har bidratt til å framskaffe nyttig kunnskap om ulike aspekter ved det å etablere fullskala CO₂-håndteringsanlegg, og vil utgjøre viktige bidrag ved eventuell videreføring av prosjektet.

CO₂-håndteringsprosjektene på Kårstø og Mongstad er store, de er kompliserte, og det er kostbare prosjekter. Det er også betydelig risiko involvert knyttet til utvikling av teknologier for CO₂-fangst fra forskningsstadiet til industriell skala.

På denne bakgrunn legger regjeringa opp til at CO₂-håndtering på Kårstø skal vurderes opp mot andre klimatiltak i arbeidet med en stortingsmelding om klimapolitikken. Denne meldingen planlegges lagt fram neste år.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:57:42]: Svaret bekrefter for så vidt intensjonen i mitt spørsmål, nemlig at Kårstø-prosjektet ikke vil framstå som et eget klimatiltak slik som det gjorde i Soria Moria-erklæringen, et tiltak som da skulle gjennomføres innen 2009 uavhengig av andre tiltak. Det er bra, fordi dette prosjektet er et politisk født prosjekt som ikke bunner i utviklet teknologi. Odd Roger Enoksen – da han var energiminister – sa i 2006 at gjennomføring av Kårstø ikke vil gi særlig læringseffekt eller overføringsverdi til andre tiltak. Det ser det heldigvis ut til at regjeringen nå har tatt ad notam, og behandler det som et hvilket som helst annet prosjekt. Da er jeg egentlig veldig godt fornøyd. Prisen har jo gått opp betydelig siden en først la det fram, fra i underkant av 1 mrd. kr til nå mellom 15 og 33 mrd. kr.

Da må jeg spørre: Hvilken sjanse tror statsråden det er for at Kårstø i det hele tatt vil kunne bli renset innen 2020 hvis en skal se det i sammenheng med andre prosjekt og en gjerne vil ha læringseffekt fra Mongstad, som tidligst vil være fullskalarenset i 2018? Da vil det jo ta ytterligere fire år før Kårstø blir renset, og da er det 2022.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:58:54]: Først bare en liten presisering. Når tallet 33 mrd. kr blir brukt her, er ikke det sammenlignbart med utgangspunktet for Kårstø-prosjektet.

For øvrig mener jeg at det er all grunn til å diskutere og resonnere rundt kompleksiteten i CO₂-prosjektene. Det har jeg orientert Stortinget om i høst når det gjelder Mongstad-prosjektet. Jeg mener slik sett at vi nå har mye igjen for å bruke energi på å få realisert Mongstad-prosjektet på en god måte. Jeg er enig i det som representanten Solvik-Olsen sier om Kårstø-prosjektets status videre. Det er nå et prosjekt som blir vurdert ut fra klimaeffekten isolert knyttet opp til ulike rensetiltak som der blir gjort. Mongstad-prosjektet er det som nå både blir definert som og i praksis er den fremste læringsarenaen når det gjelder teknologiutvikling.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:59:58]: Først: Ja, det er helt riktig som statsråden sier: 33 mrd. kr innbefatter rensing også av raffineriet, noe miljøvernministeren så sent som i januar 2009 sa at vi skulle gjøre, men som ikke likevel er sammenliknbart med opprinnelige tall. Da er det 15 mrd. kr som er mer relevant.

Jeg er glad for at man nå følger Gassnovas anbefaling, som kom allerede i 2007, om at vi kun har ett fullskala renseprosjekt på gang om gangen. Men det blir åpenbart også et linjeskifte når en ikke har prestisje i å gjennomføre Kårstø. Det er som sagt bra.

Kan statsråden bekrefte at hele regjeringen står bak dette? For i media har vi, selv etter at budsjettet ble framlagt, fått utsagn, spesielt fra SV-ere som Hallgeir Langeland og Snorre Serigstad Valen. Langeland sa i Haugesunds avis at Kårstø kommer i revidert budsjett og at det skal gjennomføres som et individuelt tiltak og ikke som et klimatiltak opp mot det andre.

Står hele regjeringen bak utsagnet fra energiministeren?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:01:06]: Svaret på det er ja. Det er regjeringas statsbudsjett som er lagt fram, og min proposisjon til Stortinget i den forbindelse er en del av regjeringas budsjett. Og det er en felles holdning rundt det som står i proposisjonen jeg har lagt fram der.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:27]: Det er bra.