Arne Sortevik (FrP) [11:33:11]: Spørsmålet lyder:

«I årene 2005–2009 er det under den rød-grønne regjeringen innbetalt samlet ca. 22,5 mrd. kr i bompenger fra bilistene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kr brukt til å dekke innkrevingskostnader og ca. 2,5 mrd. kr brukt til å dekke rentekostnader. Til investering i vei, kollektiv- og miljøtiltak samt drift av kollektivtransport har bilistene bidratt med 17,5 mrd. kr på fem år.

Hva vil statsråden gjøre for å stoppe eller begrense omfang og bruk av bompenger og for å sikre mest mulig effektiv bruk av innbetalte bompenger?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:07]: Nasjonal transportplan 2010–2019 inneber ei historisk satsing på samferdsel, der dei statlege rammene til samferdsel blir auka med om lag 45 pst. samanlikna med føregåande nasjonale transportplan. Investeringsprogrammet medfører det største lyftet for utbygging av transportinfrastruktur i moderne tid. Likevel er det lokalt ynske og vilje til å ta i bruk bompengar for å framskunda realiseringa av vegprosjekt ytterlegare. Dette stiller eg meg positiv til. Det er likevel ein klar føresetnad at det er lokalpolitisk tilslutning til dei bompengeprosjekta som blir fremja for Stortinget. Dersom prosjekta i staden skulle bli fullfinansierte med statlege midlar, ville dette føra til mindre rom for satsing på andre samferdselsprosjekt eller andre prioriterte område. Samtidig kan eg forsikra om at eg vil arbeida for best mogleg statlege rammer til utviklinga av samferdselsinfrastrukturen i Noreg.

Statens vegvesen og bompengeselskapa arbeider kontinuerleg med sikte på å redusera innkrevjingskostnadene og kostnadene ved drift av selskapa. Automatisering av bomstasjonane er eitt tiltak som m.a. skal redusera kostnadene. Eg viser òg til at Statens vegvesen, saman med tre av fylkeskommunane, har gjort ei utgreiing av fylkeskommunale/regionale bompengeselskap. I rapporten som ligg føre, er det tilrådd å gå over til større selskap. Grunngjevinga for dette er at større selskap kan profesjonalisera drifta og utnytta stordriftsfordelar. Denne saka er no til behandling i Samferdselsdepartementet.

Arne Sortevik (FrP) [11:35:55]: Jeg velger å ta oppfølging på oppfølgingen av innbetalte midler. Tallene forteller oss altså at i tillegg til å bidra med 17,5 mrd. kr i fem år har bilistene også måttet betale en tilleggsregning på hele 5 mrd. kr.

Det er Statens vegvesen som er tilsynsmyndighet for bompengeselskapene, men de har små – om i det hele tatt noen – sanksjonsmidler om det forekommer feil bruk eller lite effektiv bruk. Det er klart at det har vesentlig betydning for hvor stor denne tilleggsregningen til bilistene faktisk blir, at det drives rasjonelt, og at man har en så lav byggelånsrente som mulig. Føler statsråden at det styres godt nok av Vegvesenet som tilsynsmyndighet i forhold til forvaltningen av de midlene som bilistene betaler inn til bompengeselskapene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:54]: Då må eg mest gjenta at både Statens vegvesen og bompengeselskapa arbeider kontinuerleg med sikte på å redusera innkrevjingskostnadene og kostnadene ved drift av selskapa. Det er jo det som tilseier at ein ved mange bomstasjonar no har fått automatisering. Det er det som òg tilseier at ein no har ei utgreiing til vurdering. I nokre tilfelle er det smådriftsfordelar. I dette tilfellet er det peikt på stordriftsfordelar, altså samanslåing av nokre av desse selskapa, nettopp med sikte på ytterlegare effektivisering, ytterlegare rasjonalisering, ytterlagare fokus på at meirkostnadene skal bli så låge som mogleg. Eg trur at det er noko å henta der.

Arne Sortevik (FrP) [11:37:56]: Jeg tror dessverre at det er altfor lite gjort og mer å hente. Jeg står her nå med Riksrevisjonens rapport, som kom i går, om revisjon og kontroll av budsjettåret 2009. Igjen har Riksrevisjonen vesentlige merknader knyttet til bompengeselskap. Det gjelder avtalemessige forhold, altså det å bruke den malen som er fastlagt, og som skal brukes. Det var påpekt i regnskapsåret 2006 fra Riksrevisjonen at her måtte man skjerpe inn bruken av malen. Nå leser vi oss til at dette først kommer på plass kanskje fra 2011. Renten spriker, sier Riksrevisjonen, og lån reforhandles ikke for å spare bilistene for ekstra kostnader.

Er det altså slik at så lenge bilistene er tvunget til å betale, tar ikke departementet forvaltningen og tilsyn av de midlene som faktisk blir innbetalt, helt på alvor?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:38:57]: No tykkjer nok eg at representanten Sortevik sjølv nettopp viser til eksempel på at her har det skjedd ei betring. Det har eg òg peikt på i svaret mitt, nemleg at vi no har ein rapport til behandling i departementet som legg vekt på at her kan det vera fordelar å henta. Altså: Her kan det vera effektivisering og rasjonalisering å henta med færre bompengeselskap.

Så vil eg gjerne leggja til at vi kontinuerleg har vore opptekne av, frå departementet si side og òg frå Statens vegvesen og bompengeselskapa si side, at her skal vi utnytta det potensialet som er for effektivisering. I så måte er jo òg faktisk Riksrevisjonen sin rapport om dagens tilstand med på å gje ytterlegare moment for eit arbeid på det feltet.