Bendiks H. Arnesen (A) [11:25:24]: Jeg har et spørsmål til utenriksministeren:

«Nedbygging av grensehindre og tiltak for å hindre at nye hindringer oppstår, er et prioritert område i det nordiske samarbeidet. Erfaring viser imidlertid at ulik implementering av EU-direktiver i de nordiske land fører til nye grensehindringer.

Er det etablert felles rutiner for å sikre at ulik implementering ikke skaper nye grensehindre, og hvis ikke, vil utenriksministeren ta initiativ til at slike rutiner blir etablert?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:26:03]: Jeg vil først si at i et bredere perspektiv har EØS-samarbeidet ført til omfattende nedbygging av hindre og en omfattende integrering nettopp mellom de nordiske land. Jeg har påpekt det en del ganger, og vil gjenta det her, at EØS-avtalen trolig er den viktigste nordiske integrerende avtale som noen gang er gjennomført. Det er i realiteten en nordisk frihandelsavtale i tillegg til å være en europeisk avtale.

Men det er også slik at når det gjelder implementering av EU-regelverk i form av direktiver, har de 30 landene i EØS en viss nasjonal frihet – ofte ikke så liten – i forhold til hvordan de gjennomføres i eget land, i motsetning til forordringer, som må tas inn ordrett. Dette kan da medføre ulikheter også mellom nordiske land fordi lokale forhold i noen tilfeller tilsier visse forskjeller i hvordan vi implementerer direktiver.

For tre år siden opprettet vi et grensehinderforum under det nordiske samarbeidet etter initiativ fra statsministrene i de nordiske land, som bl.a. har som oppgave å se på implementering av EU-direktiver i Norden. Forumet bidrar til arbeidet med å rydde av veien eksisterende nordiske grensehindre der dette er mulig. Grensehinderforum møtes regelmessig og arbeider selvstendig og uavhengig for å identifisere, prioritere og foreslå løsninger på slike hindre. Det er et mål for de nordiske land å hindre at nye grensehindre oppstår gjennom nasjonal lovgivning.

I november arrangeres et nordisk seminar i København om implementering av EU-direktiver i nasjonal lovgivning. Et viktig formål her er at representanter fra relevante departementer som arbeider med forberedelse av nasjonal lovgivning og implementering av EU-direktiv, kan opprette og styrke nettverket i de nordiske landene. Alle departementer involvert i nordisk samarbeid har mottatt invitasjon til dette seminaret.

Det ble i 2009 utarbeidet en rapport om nordisk samarbeid om gjennomføring av EU- og EØS-lovgivning, som vil ligge til grunn for seminaret. Spørsmålet om nordisk lovgivningssamarbeid ved gjennomføring av fellesskapsrettsakter ble nærmere orientert om av justisminister Storberget i Stortingets europautvalg 23. januar 2009.

Så er det slik at en fullstendig nedbygging av grensehindre neppe er mulig, fordi de nordiske land kan ha ulike lokale behov og ulike lover og regelverk. Men der hindre ikke kan fjernes, kan vi søke å få til en størst mulig grad av harmonisering og at ulike regler i alle fall ikke skaper unødige problemer.

Det nåværende danske formannskapet i Nordisk ministerråd arbeider for at alle møter i de ulike fagministerrådene har avvikling og løsning av grensehindre på sine agendaer. De nordiske samarbeidsministrene samrår på alle sine møter om dette. Nordisk samarbeidsminister Aasrud koordinerer dette arbeidet internt i regjeringen.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:29:00]: Jeg takker for svaret og for at utenriksministeren er så opptatt av disse viktige spørsmålene i det nordiske samarbeidet. Jeg er selvfølgelig enig med utenriksministeren i at en fullstendig nedbygging av alle grensehindre verken er realistisk eller ønskelig på grunn av ulike behov i de enkelte land.

Men samtidig, og på tross av EØS-avtalen, synes jeg at vi fortsatt i 2010 har for mange unødige hindre, som påfører både enkeltmennesker og næringsliv for mange problemer og utfordringer. Jeg føler at dette arbeidet går sakte framover, men at implementering av en del EU-direktiv setter oss tilbake på flere viktige områder.

Jeg har lyst til å spørre: Vil statsråden gjennomføre tiltak som kan være en forpliktende garanti, slik at det ikke oppstår nye, unødige grensehindringer ved slike implementeringer?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:08]: Jeg tror en forpliktende garanti er krevende. Men jeg tror en veldig sterk politisk ambisjon hos de nordiske regjeringer om å arbeide på alle fagområder som regjeringene dekker, med det som et kontrollpunkt at man alltid skal være på vakt når det gjelder både utvikling av nasjonal lovgivning, regler og lover og implementering av EU-direktiver, må stå på dagsordenen. For å holde det politisk sentralt tror jeg vi alle kan gjøre en markering av det om få dager, da forbereder vi oss på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik. Der vil regjeringsmedlemmer møtes. Jeg vil møte i utenriks- og handelsministerkretsen, der er det et naturlig tema. Statsministeren møter sine kollegaer, og de følger opp grensehinderforumsinitiativet de selv har tatt. Og parlamentarikerne bør, etter mitt skjønn, også kunne gjøre en kraftfull markering av det i den debatten som vil være, generaldebatten og også debatt om utenrikspolitikk.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:31:06]: Jeg har registrert at det fra den danske samarbeidsministeren gjennom det danske formannskap i Nordisk Ministerråd er blitt sagt at Norden skal markere seg som en meget handlekraftig region i Europa. Skal dette lykkes, er det helt avgjørende at det ikke er unødige hindringer mellom de nordiske land i dette samarbeidet. Her gjenstår det, som jeg sa, fortsatt en god del, men jeg har tro på at det blir tatt nye grep fra alle de nordiske land for å rette på dette. Og jeg mener at Norge må gå foran og lede an i dette arbeidet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:31:55]: Det kan jeg bekrefte at vi vil. Samtidig vil jeg understreke, som jeg sa i mitt innlegg, at det vil være en del nasjonale ordninger vi mener er viktige, hvor vi faktisk må tåle at det kan ses på som en hindring. Det er jo grunnen til at vi er ulike land.

Grensehinderforum arbeider for tiden med ca. 30 saker, og noen av disse er knyttet til norske hindre. Eksempel på det er innførselsmoms på båter, som noen klager over og mener er en hindring. Et annet er bankavgifter for internordiske betalinger. Den norske fedrekvoten, den såkalte pappapermisjonen, er også fremhevet av andre land som et hinder for nordiske borgere når de kommer til Norge. Alle de tre ordningene er ordninger vi har innført fordi vi mener det har en verdi. Men styrken med det nordiske samarbeidet, som jeg tror er sterkere enn i andre EØS/EU-land, er at vi har disse foraene – parlamentarisk, politisk og mellom våre administrasjoner – som kan ta tak i disse temaene når de dukker opp, og iallfall få grundig sjekket at de er påkrevet, og om mulig få dem avviklet.