Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olemic Thommessen til arbeidsministeren, vil bli besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren som rette vedkommende.

Olemic Thommessen (H) [12:35:32]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:

«Nordisk språksamarbeid handler i stor utstrekning om hvilke praktiske samarbeidsprosjekter en makter å få i stand. Her spiller samarbeid i den offentlige forvaltningen en stor rolle. Et felt er samarbeidet om terminologiarbeidet, et annet kunne være samarbeid om oversettelsene av EU-dokumenter, der språklig koordinering ville gi gevinster over tid.

Mener statsråden offentlig sektor kunne gi bedre bidrag til nordisk språkkoordinering, og hvilke tiltak vil hun eventuelt iverksette?»

Statsråd Rigmor Aasrud [12:36:21]: Det nordiske språkfellesskapet er en grunnpilar i det nordiske samarbeidet. Språkdeklarasjonen som ble vedtatt av Nordisk Råd i 2006, er et viktig policydokument. Den har et langsiktig og bredt perspektiv. På kort sikt skal innsatsen konsentreres om tiltak som bidrar til å bedre nabospråkforståelsen blant barn og ungdom.

Representanten Thommessen tar opp bl.a. samarbeid på terminologiområdet. Utenriksdepartementet deltar i det nordiske terminologisamarbeidet gjennom Nordterm. Nordterm er et forum for nordiske organisasjoner som jobber med terminologiarbeid. UD har i dette forumet bl.a. presentert sin terminologidatabase for EU-relatert terminologi, som er tilgjengelig på Internett.

UD har utstrakt kontakt med Islands utenriksdepartement om oversettelse av EU-rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen. Samarbeidet gjelder bl.a. dokumentformater, programvare for oversettelse og arbeidsprosesser. Dette fører til økt kvalitet og bedre arbeidsflyt.

Jeg har sammen med justisministeren tatt initiativ til et lovgivningsseminar som holdes i København i neste måned. Formålet med seminaret er å stimulere til kontakt mellom de som arbeider med forberedelse av nasjonal lovgivning og implementering av EU-direktiv i de nordiske landene. Som en oppfølging av seminaret kan det være interessant å se på mulighetene for større samordning også på språksiden.

Offentlig sektor er en stor aktør i alle nordiske land og påvirker rammebetingelsene for språkutvikling. Jeg vil drøfte med mine nordiske kollegaer hvordan samarbeid innen offentlig sektor kan bidra til bedre språkkoordinering. Tiltak som kan vurderes nærmere, er f.eks. videreutvikling av samarbeid på tjenestemannsnivå, bl.a. nordisk tjenestemannsutveksling.

Formålet med denne ordningen er å gi ansatte i staten, sentralt og lokalt, bedre kunnskap om forvaltningen og lovgivningen i de nordiske landene på sitt eget fagområde. Dette er en god anledning til å lære om hvordan andre nordiske land løser utfordringen på eget fagområde.

Av øvrige prosjekter innen offentlig sektor vil jeg nevne «Klart språk i staten», som mitt departement har initiert og finansiert. Her har vi latt oss inspirere av tilsvarende arbeid i de andre nordiske landene. I den nordiske språkdeklarasjonen er nettopp klarspråkarbeid nevnt som et område der Norden bør framstå som en språkpolitisk foregangsregion.

Olemic Thommessen (H) [12:38:57]: Jeg takker for svaret.

Her var det jo flere positive grep, bl.a. samarbeid på tjenestemannsnivå, som også vil være viktig i forhold til grensehinderproblematikken. Men jeg kunne nok ønsket meg litt flere konkrete forslag. Jeg tror man bør gjøre en gjennomgang i statsapparatet for å se om man kan finne noen muligheter.

Jeg nevnte i spørsmålet EUs store mengde av dokumenter som oversettes til de skandinaviske språk. Meg bekjent er det ikke noe samarbeid i oversettelsesarbeidet mellom Sverige, Danmark og Norge. Jeg har prøvd å finne ut om det er det, og svaret har vært entydig nei.

Hvis man skal foreta en språkkoordinering, er det viktig å være før ute enn det som er tilfellet når språket allerede er innarbeidet i de enkelte land. Man må rett og slett ligge litt foran utviklingen. Hvis man hadde greid å få et felles grep på oversettelsene, altså koordinert oversettelsene, ville man faktisk for en gangs skyld kunne ligge foran utviklingen. Kunne statsråden tenke seg å se på den muligheten?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:40:10]: Jeg er enig med representanten Thommessen i at det hadde vært en fordel om vi kunne hatt god koordinering mellom alle de nordiske landene når det gjelder oversettelse av EU-dokumenter. Men det er sånn at Sverige, Finland og Danmark jo har en annen tilknytningsform til EU enn det vi har, og får sine dokumenter oversatt i kommisjonen. Derfor er det utviklet et samarbeid mellom Norge og Island for å ivareta i alle fall disse landenes behov for fellesskap når det gjelder dokumenter, dokumentformat og programvare.

Så er det også et annet forhold som jeg har lyst til å nevne, som jeg tror er ganske avgjørende hvis vi skal komme videre i denne saken, og det er å jobbe med språkteknologi. Her ligger det mange muligheter hvis vi klarer å få opp elektroniske ordbøker, databaser på ord. Det jobbes det med, men her er det nok et godt stykke arbeid igjen før vi er i mål med å ha et godt nok system i alle de nordiske landene.

Olemic Thommessen (H) [12:41:13]: Når det gjelder teknologisamarbeid, er det sikkert og visst at det er et stykke frem. Det er et veldig viktig felt, men bl.a. de nasjonale instansene som skal ivareta det i Norge, har hatt en veldig ujevn utvikling. Her er det rikelig rom for bedring, og jeg håper at statsråden vil bringe det med seg både inn i regjeringsapparatet og til nordiske instanser.

Når det gjelder EU-dokumenter, er det jo slik at Island ikke er en del av det skandinaviske språkfellesskapet, selv om språket er beslektet. Så sånn sett er det egentlig ikke noen språkkoordineringseffekt i at Norge samarbeider med Island om dette.

Er det virkelig slik at vi som et utenforland vil være avskåret fra å finne et enhetlig grep i noe så enkelt som det å foreta oversettelser? Det har jo ikke noen politisk betydning som sådan, utover det at man kunne finne frem til felles ord og uttrykk, eller nærliggende ord og uttrykk der det vil være nødvendig.

For øvrig er det heller ikke noen koordinering mellom Sverige og Danmark. Koordineringen som jeg har sett eksisterer, er mellom Finland og Sverige, av naturlige årsaker.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:42:22]: Jeg er enig i at det er mye ugjort når det gjelder terminologiarbeid, og det går det an å gjøre uavhengig av hvem som oversetter dokumenter.

Språkrådet har jo et eget arbeid knyttet til terminologi, og det som er nytt i Norden, er at man har et mer etablert nettverk mellom språkrådene. Der kommer det en medarbeider på plass i begynnelsen av januar. Mitt håp er at det at vi får et mer systematisert arbeid mellom språknemndene i Norden, kan bidra til at også terminologiarbeid kommer høyere på dagsordenen. Jeg tror det er der vi kan løse det å finne enkeltord som vi kan bruke sammen.

Selv om det kanskje ikke er det viktigste i den sammenhengen, vil jeg også nevne det arbeidet som skjer med å utvikle nordiske dataspill. Det er jo mange felles ord der som vi drar nytte av. Jeg tror det arbeidet som skjer i Nordisk Råd med nordisk finansiering av dataspill, også er med på å lage en del felles ord, som vi vil ha nytte av i det videre arbeidet.