Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren på vegne av fiskeri- og kystministeren.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:47:56]: Jeg er glad for at noen kan svare på spørsmålet mitt, og jeg har følgende spørsmål:

«Det pågår nå forhandlinger mellom Norge og EU på den ene siden og Island på den andre siden om fastsettelse av den kvoten makrell som Island skal kunne ta i Nordsjøen. Dette ser ut til å være svært krevende forhandlinger all den tid at det kan se ut som om Island har urealistisk høye forventninger til det de kan ta ut av den gjeldende makrellbestanden.

Kan statsråden redegjøre for i hvor stor grad Norge og EU har felles strategi i disse forhandlingene, og hvilke tiltak vil bli iverksatt dersom forhandlingene strander?»

Statsråd Rigmor Aasrud [12:48:37]: La meg først begynne med å oppklare noen unøyaktigheter i spørsmålet. Makrellforhandlingene denne uken foregår mellom fem parter. Norge, EU, Island og Færøyene er kyststater til bestanden, mens Russland deltar som fjernfiskenasjon og medlem av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon. Makrellbestanden har utbredelse langs det meste av den europeiske atlanterhavskysten samt i store deler av Norskehavet. Dette gjelder altså ikke et islandsk fiske i Nordsjøen. Forhandlingene dreier seg om å etablere et helhetlig og langsiktig forvaltningsregime. Hensikten er å sikre bærekraftig høsting av bestanden, forutsigbarhet for partene og høyest mulig samlet utbytte over tid. Prosentmessig fordeling av andeler i bestanden, i tillegg til adgang til hverandres soner, er de viktigste elementene i forhandlingene om en avtale.

Det stemmer, som representanten Nesvik sier, at det er svært krevende forhandlinger. Og siden de pågår akkurat i disse dager, vil det være uklokt å gå inn på detaljer i den norske forhandlingsstrategien. Vi har, sammen med EU, reagert på islandske krav som vi mener er urealistisk høye, og som mangler vitenskapelig begrunnelse. Vi har også reagert på at både Island og Færøyene i år har bevilget seg store økninger i egne kvoter som kan fiskes i egne økonomiske soner. Vi ønsker en balansert og helhetlig avtale, men vil ikke la oss presse til en løsning som en følge av andre parters uansvarlige opptreden underveis. Jeg kan forsikre om at det er nær kontakt mellom Norge og EU i denne saken, bl.a. på bakgrunn av at vi tidligere i år inngikk en bilateral avtale med EU om nettopp makrell.

Jeg vil ikke forskuttere mulige konsekvenser dersom vi ikke lykkes med å komme til enighet i denne runden. Men arbeidet for en løsning må fortsette, da et fiske på uansvarlige nivåer vil være skadelig for bestanden og ulønnsomt for alle parter på sikt.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:41]: Jeg kan forsikre statsråden om at jeg kjenner veldig godt til hvilke parter som i dag sitter og forhandler. Jeg kan også forsikre statsråden om at jeg har satt meg inn i problemstillingene knyttet til dette, så man kan slippe å være belærende i svaret.

Bakgrunnen for at jeg henviser til Island og de forhandlingene som går mot Island, er nettopp den særbiten knyttet til det høye kravet som Island har lagt på bordet i forbindelse med dette. Det er det saken dreier seg om. Det dreier seg ikke om Russland som den ene parten eller Færøyene som den andre, selv om også Færøyene har relativt høye forventninger til hva de skal kunne ta ut av bestanden.

Det er Stortinget som vedtar fiskeriavtalene. Det er denne sal som skal vedta det – det er ikke regjeringen. Regjeringen forhandler på vegne av det norske folk, og så er det Stortinget som vedtar avtaler som Norge inngår med andre land på fiskerisiden.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende, og jeg gjentar spørsmålet: Finnes det noen felles strategi med EU, eller er det bare konsultasjoner? Er det en klar strategi om hva vi ønsker å oppnå?

Statsråd Rigmor Aasrud [12:51:51]: Som jeg sa, har Norge hatt nær kontakt med EU i den saken, nettopp fordi vi har inngått en bilateral avtale med EU om fordeling av nettopp makrell. Derfor har det vært nær kontakt mellom Norge og EU i denne saken. Vi er opptatt av at vi skal ha et vitenskapelig grunnlag for eventuelle endringer i avtalen. I disse dager pågår det forhandlinger, og det er også avsatt tid til en ny forhandling i løpet av november. Vi får håpe at det går an å finne en god løsning som alle parter kan akseptere.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:52:30]: Det er stor forskjell på å ha nær kontakt med EU og hvorvidt man har en felles strategi med EU og hva man ønsker skal være målet når avtalen er utgått, men jeg forstår at man ikke vil gi noe nærmere svar på det, og det får vi akseptere – og ta det i andre fora. Norge har ensidig innført bl.a. et landingsforbud for makrell, nettopp i forbindelse med det som har å gjøre med uenighet knyttet til kvotene. Spørsmålet mitt til statsråden er da: Har man gjennom disse såkalte nære kontaktene eller de jevnlige kontaktene med EU tatt opp dette: Vil EU også sørge for at man innfører landingsforbud knyttet til dette, slik at man har en felles front mot dette fisket? Man er jo relativt enig om hva som er den felles bestanden og biomassen som er knyttet til makrellen. Det man er uenig om, er hvor mye hvert enkelt land skal kunne ta ut av den biomassen. Hvis noen tar ut mer, så må andre ta ut mindre. Vil Norge da ta ut mindre av sin del hvis Island tar ut for mye?

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Rigmor Aasrud [12:53:39]: Når det gjelder landingsforbudet, har vi i Norge en lovhjemmel for å ha et landingsforbud, slik representanten Nesvik sier. Jeg har forstått at EU ikke har den samme lovgivningen og samme adgangen til det, men at næringen har avstått fra å kjøpe fisk fra Island og Færøyene i forbindelse med den situasjonen som har oppstått, slik at det for så vidt har fungert på en noe tilsvarende måte. Men EU har altså ikke samme lovhjemmel som man har i Norge.

Så er jeg enig i at det er viktig at man har god kunnskap om bestanden, slik at det ikke skjer et for stort uttak. Om Norge skal endre på sine kvoter og sitt uttak, vil jo være en del av det som det skal forhandles om, og som vi må komme tilbake til når forhandlingene er avsluttet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.