Hans Olav Syversen (KrF) [10:04:38]: (ordfører for saken): Dette er et forslag som Stortinget har debattert mange ganger. Det er en programforpliktelse, tror jeg, for SV å fremme forslaget om å omgjøre vårt monarki til å bli en republikk. Forslaget vil, tror jeg vi allerede kan fastslå, nok en gang bli avvist.

Som presidenten refererte innledningsvis, innebærer jo forslaget, dersom det skulle bli vedtatt, endringer i over 50 grunnlovsparagrafer. Således er det ikke å ta munnen for full når en enstemmig komité kan fastslå at forslaget representerer et grunnleggende brudd med den norske statsformen.

De prinsipielle argumenter som Sosialistisk Venstreparti anfører for republikk, er jeg sikker på at de selv vil redegjøre for. For flertallet står det likevel helt klart at vi mener at den statsskikk og statsform vi i dag har, er den beste. Monarkiet har bred oppslutning i det norske folk.

Da vi hadde folkeavstemning om hvorvidt vi skulle fortsette å ha monarki, for over 100 år siden, var det ca. 79 pst. som stemte for monarki og 21 pst. som stemte imot. Hvis vi ser på den siste meningsmålingen som NRK har tatt opp, så sent som i april i år, er det ca. 70 pst. som fortsatt ønsker monarki i vårt land. Det tror jeg ikke bare er en tilslutning til statsskikken som sådan, men også en honnør til den måten som vår kongefamilie utøver sine verv på.

Så kan man si: Er det det som skal avgjøre vår holdning i en så vidt viktig prinsipiell sak? Det kan man diskutere, og jeg har for så vidt sans for noe av det SV fremlegger, nemlig at det ikke er en stilling som bør gå i arv i et demokrati som det norske. Til det skal det også anføres at det faktisk er det norsk folk som gjennom en folkeavstemning, altså gjennom demokratiske virkemidler, har valgt den statsskikken vi har. Jeg er også glad for at SV selv sier at dersom det skulle komme på tale å endre vår statsskikk, skal det skje ved en forutgående folkeavstemning.

I forbindelse med den målingen som jeg refererte til, blir kongen spurt av NRK – og det er ikke så ofte han svarer på den type spørsmål – om Norge har behov for kongehuset i fremtiden. «Har Norge trengt det i de hundre årene som har gått?» spør kong Harald tilbake. Så svarer han:

«Jeg tror svaret er ja, faktisk. Jeg tror det har vært en fordel for Norge at det har vært et kongehus. De første årene var det definitivt en fordel. Det er jo særlig i krisetider at det blir aktuelt. Nå får vi håpe at Norge ikke får noen krisetider, men det er i vanskelige tider at folk samler seg om den slags. Da er det kanskje godt at det er der.»

Kronprinsen bidrar også med kloke refleksjoner, etter min mening:

«Det kan ihvertfall være godt i en tid med mye skifter og en stor informasjonsstrøm, fra hele verden, og hvor kanskje livet føles litt flyktig for mange, så kan det være greit med noe som har kontinuitet og som ligger litt fast.»

Jeg tror det egentlig oppsummerer hva veldig mange i vårt land føler rundt spørsmålet om monarki.

Nå har vi 17. mai like bak oss. Jeg må tilstå at det ville ikke akkurat bli en stor opptur for meg å se opp mot slottsbalkongen og eventuelt hylle en viseutenriksminister eller en visestatsminister, slik SV anfører som et mulig alternativ til den statsskikk vi har i dag. Det er mulig det hadde vært hyggelig for Erik Lahnstein eller Ingrid Fiskaa. Jeg er ikke så sikker på at det hadde vært så tilfredsstillende for mange andre.

Det bringer meg hen til det faktum at jeg synes forslaget er svært dårlig fundert. Hvis man først mener at man skal innføre republikk, hadde jeg – og det må jeg være ærlig nok til å si – forventet et mer gjennomarbeidet forslag. Hvis vi skulle tatt forslaget på alvor, vedtas det her i dag, for Norge er i prinsippet en republikk. Samtidig sier SV selv i innstillingen at man vil høre folket, at det skal være en folkeavstemning som skal avgjøre hvorvidt vi skal bli en republikk eller ikke. Da må jo den normale fremgangsmåten være at SV heller foreslår at vi legger dette fram for folket, at vi får en folkeavstemning. Skulle den gi et flertall for republikk, ville tiden vært inne for å komme med endringsforslag til over 50 paragrafer i Grunnloven.

Jeg tror ikke den jevne nordmann hver dag tenker prinsipielt på spørsmålet om vi skal ha republikk eller monarki. Jeg tror det blir en personlig refleksjon at monarkiets fremtid i stor grad vil avgjøres av dem som innehar det øverste verv i vårt land. Så rotfestet som monarkiet har vært de siste 100 årene, og blitt, skyldes det ikke minst den måten kongehuset har virket på i vårt land. Det tror jeg fortsatt vil være avgjørende for om det er en solid oppslutning om monarkiet i Norge.

På denne bakgrunn anbefaler jeg flertallsinnstillingen.

Martin Kolberg (A) [10:12:34]: Det er selvsagt slik at når Stortinget diskuterer Norges statsform, er det en svært alvorlig og viktig sak, fordi statsformens organisering legger grunnlaget for vårt samfunns funksjonalitet.

Jeg tror det er en realitet at det er veldig få i befolkningen, og kanskje, får jeg si, ingen i Det norske storting som på prinsipielt grunnlag mener at det er riktig at statsoverhodets tilgang til makt skal komme gjennom arv. Jeg hører ingen si det. Det det er bred tilslutning til, er at det er de demokratiske prosessene basert på det vi kaller hemmelige og frie valg, som skal være grunnlaget for maktutøvelsen, slik forslagsstillerne sier i sin begrunnelse for sine forslag. Hele den sosialdemokratiske tenkningen om samfunnsmodellen i Norge bygger jo akkurat på det.

I Norges moderne historie bygger vår kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling på en demokratisk styreform. Et godt organisert og levende demokrati er en forutsetning for et stabilt og humanistisk samfunn. I det historiske perspektiv vet vi at det har vært mye motstand, men i dag kan vi si at alle grunnleggende sett er enige om dette.

Det andre historiske perspektivet er utviklingen av det norske monarkiet. Monarkiet og et levende, representativt folkestyre har utviklet seg sammen til å bli en stabil styreform i Norge, som det nå er stor oppslutning om i folket. Denne utviklingen har funnet sted fordi kongen, som saksordføreren sa, har forvaltet sin makt fornuftig og lojalt vist respekt for Stortinget og Regjeringens reelle rett til å styre samfunnet. På den annen side har de folkevalgte organer respektert kongemaktens betydning, som en stabiliserende faktor med positiv betydning for det norske samfunnet.

Monarkiet som statsform har en meget lang historie i Norge. Våre konger er nært knyttet opp til hvordan vi omtaler og tenker på Norges historie – også i moderne tid. Etter unionsoppløsningen i 1905 bekreftet folket gjennom folkeavstemning at det ønsket at Norge fortsatt skulle være et kongedømme. Vårt valg av konge viste seg å være heldig. Vi kan ikke omtale Norge under annen verdenskrig uten at kong Haakon VIIs viktige rolle er med. Arbeiderpartiets første regjering ble opprettet som følge av at den samme kongen på demokratisk vis ønsket at Arbeiderpartiet skulle danne regjering. Han spilte en viktig rolle. Vårt kongehus, slik som det har vært forvaltet, har vært hele folkets kongehus. Både kong Olav, og senere kong Harald, har fulgt i sin fars og sin bestefars fotspor, og det norske folk slutter bredt opp om monarkiet – faktisk i enda større grad enn før.

Etter Arbeiderpartiets mening, slik det framgår tydelig av innstillingen, dersom det en gang i framtiden skulle bli aktuelt å skifte styreform, må det forelegges befolkningen i en rådgivende folkeavstemning før Stortinget så i sin tur behandler saken på nødvendig måte.

I likhet med saksordføreren vil jeg til slutt bemerke at forslagsstillerne foreslår at hvis Stortinget slutter seg til forslaget i dag, skal kongen gå av med øyeblikkelig virkning. Det er selvfølgelig svært dramatisk. Derfor sier jeg det på denne måten: Det er Arbeiderpartiets oppfating at vi ikke mener at et slikt forslag bør støttes selv om man er prinsipielt tilhenger av republikk, fordi det ikke ville være mulig å håndtere konsekvensene av et slikt forslag på en seriøs og riktig måte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:18:16]: Ting tek tid. Eg tek opp forslaget, så eg ikkje gløymer det!

Reinsinga av Mongstad ser ut til å ta si tid. Det tek si tid å få innført republikk. Me har foreslått dette no sidan 1968 – i 42 år. Me trur at ein gong kjem fornufta til parlamentet òg når det gjeld det prinsipielle utgangspunktet som dette forslaget har.

Eg må berre få dvela litt meir ved det med tid. På 1970-talet då SV foreslo barnehagereform og barnehage til alle, blei me latterleggjorde. Me blir ikkje latterleggjorde i dag i den saka, og me blir for så vidt heller ikkje latterleggjorde i monarkispørsmålet.

Problemstillinga til fleirtalet her er at dei vel å vika unna det prinsipielle. Dei vel å vika unna at ein har posisjonar med makt i demokratiet vårt der ein blir fødd til dette. Kva slags prinsipp er det? Kvifor er det då ikkje slik i dei andre partia her på Stortinget at den som er partileiar, er sjefen, og neste generasjon partileiar kjem frå den same familien? Det er det som er det prinsipielle. Ein vel i staden å stilla seg slik til dette: Me har sympati for forslaget. Det er veldig mange stortingsrepresentantar som kjem til meg og seier at dei er heilt einige i forslaget. Dei meiner det er prinsipielt feil at ein skal arva ei stilling inn i eit demokratisk system i Noreg. Det har ikkje noko med demokrati å gjera.

Eg synest fleirtalet i denne salen har eit problem når dei seier at ja, i prinsippet er dei for at ein ikkje skal arva stillingar i demokratiet, men så stemmer dei ned eit forslag som forsøker å ivareta det prinsipielle spørsmålet her.

Så kan ein sjå det frå familien til kongen si side. Blir ein fødd i ein kongefamilie, er det ikkje i utgangspunktet slik at Haakon kan gå til Harald og Sonja og seia: Du, eg vil gjerne bli jernbanedirektør i staden. Nei, du skal bli konge, du! Du har ikkje noko val. Prinsippet om fridom for folk flest gjeld ikkje for den som blir fødd i eit kongehus. Han blir tvinga inn i ein posisjon som er særs krevjande, heilt sikkert – ikkje minst med dagens mediestress.

Så må eg støtta dei. I 17. mai-tala mi på Sand i Ryfylke takka eg kongen, eg. Kongen er ein hyggeleg fyr – ålreit, vil eg seia! Han berga meg ein gong, på den første kongemiddagen eg var på, då eg gjekk ut og røykte to gonger. Eg trudde det var lov. Så viste det seg at presidenten var av ei anna oppfatning. Presidenten kom og kjefta på meg og sa at det var ingen som hadde reist seg før kongen på 100 år. Den kjeften! Eg har aldri fått så mykje kjeft før – og mykje kjeft har eg fått! Men då kom Harald og Sonja bort til meg etterpå – Harald røykte riktignok på dette tidspunktet – og sa: Langeland, vi trudde du var sjuk, men du var berre røykjesjuk! Dermed hadde han teke noko av luven frå stortingspresidentens kjefting på meg.

Men om kongen er ein ålreit fyr, betyr ikkje det at ein ikkje skal halda seg til det prinsipielle i dette, nemleg at den stillinga i det norske demokratiet skal ein kunne arva seg til. Historia som Kolberg beskriv om kongens betydning, er heilt rett. Men når me beveger oss ned på det prinsipielle, har fleirtalspartia her eit problem. Dei bør i klarare ordelag forklara kvifor dei framleis meiner at arv er eit bra prinsipp i det norske demokratiet.

«Frihet, likhet og brorskap» heitte det i 1789 i den franske revolusjonen. Eg synest me skal tenkja litt på dei orda når det gjeld den modellen me har i vårt demokrati – «frihet, likhet og brorskap» – både for kongefamilien sin del og for det norske demokratiet sin del.

Så til slutt: For 105 år sidan sa det norske folket ja til kongedømmet. Me meiner det derfor ville vore naturleg, dersom det hadde blitt fleirtal for å vedta å innføra republikk her i dag, at det norske folket fekk seia si meining. Eg er ikkje overbevist om at stemninga er slik at me ville fått fleirtal for vårt forslag, men då hadde ein fått ei demokratisk prøving av den styreforma ein har i dag, som går i arv.

Eg meiner det er lurt av Noreg å modernisera Grunnlova frå 1814 i 2014. Eg ser gjerne at eg får fleirtalet med meg på innføra republikk når Grunnlova har 200-årsjubileum i 2014.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:24:04]: Det kunne være fristende – siden representanten Langeland begynte med å si at rensing på Mongstad tar tid – å si at man også regner med at det å innføre republikk tar tid, og spørre: Hva tror han kommer først? Men det skal jeg selvfølgelig ikke bruke denne anledningen til. Derimot må jeg påpeke at det er ingen logisk brist hos flertallet. Flertallet har klart sagt at man støtter dagens statsskikk.

Når det gjelder det demokratiske aspektet, som Langeland tok opp, var det berørt av både meg og av Kolberg, nemlig at folket har valgt denne statsskikken og bekreftet den med stort flertall. Så mitt spørsmål blir: Hvis SV har det prinsipielle synspunktet at man skal innføre republikk og likevel vil ha folkeavstemning og hvis den folkeavstemningen viser flertall for kongedømme – hva vil SV da gjøre med sitt prinsipielle ståsted?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:25:15]: Det svarte eg på i mitt innlegg. Eg sa at kongedømmet blei innført ved ei folkeavstemming i 1905. Så sa eg at SV ønskjer ei folkeavstemming om ein skal innføra republikk. Det er sjølvsagt at når ein held den folkeavstemminga, er det folket som avgjer dette – som motsetning til Kristeleg Folkeparti, som her bruker arkaiske metodar i forhold til demokratiet, når ein meiner at ein skal arva desse stillingane. SV ønskjer å styrkja demokratiet ved at folk flest skal få seia si meining om dette etter at parlamentet eventuelt har gått inn for SV sitt forslag. Det meiner eg er demokratisk rett. Eg forstod òg på det replikanten sa i sitt innlegg, at han har stor sympati for det prinsipielle, men ein vel altså å ikkje stå løpet ut.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:26:06]: Bare for å oppklare: Jeg er tilhenger av monarkiet. Jeg sa at jeg hadde sympati for argumentene som fremføres. Det er interessant at SV nå sier at de er prinsipielt for republikk og mener at det er riktig, men de – skjønner jeg – vil ha folkeavstemning som endelig avklarer det. Det skal ikke bare være en rådgivende folkeavstemning. SV vil bøye seg for resultatet og gå fra sitt prinsipielle standpunkt dersom flertallet i folket fortsatt vil ha monarki – er det riktig forstått?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:26:43]: Då kan eg gjenta meg sjølv ein gong til: Kongedømmet blei innført for 105 år sidan ved ei folkeavstemming. Kongedømmet skal avviklast, eventuelt, ved ei folkeavstemming, der fleirtalet i Noreg bestemmer om me skal ha det eller ei. Var det klart for Kristeleg Folkeparti?

Hans Olav Syversen (KrF) [10:27:04]: Ja.

Marit Nybakk (A) [10:27:21]: Jeg er nå litt i tvil om hva det er SV egentlig mener, fordi det Langeland sier, er at SV går inn for folkeavstemning om man eventuelt skal avvikle monarkiet og innføre republikk som styreform. Det vil altså si at da vil resultatet av folkeavstemningen være utslagsgivende – ikke sant? Men det er jo ikke det vi skal stemme over i dag? Den umiddelbare konsekvensen av det grunnlovsforslaget som ligger til avstemning, er at vi i morgen eller utpå ettermiddagen i dag faktisk har republikansk styreform. Jeg vet ikke om Langeland kan avklare hva det er som SV rent faktisk går inn for.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:28:07]: Det er det eg har sagt fleire gonger: Me går inn for republikk. Men me går òg inn for at det er det norske folk som skal avgjera om det skal bli republikk gjennom ei folkeavstemming, akkurat slik som kongedømmet i si tid blei innført ved hjelp av ei folkeavstemming.

Marit Nybakk (A) [10:28:28]: Da har jeg et veldig kort forslag: Betyr det da at SV trekker det grunnlovsforslaget som ligger til avstemning?

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:28:33]: Nei, det betyr det ikkje. SV fremjar dette forslaget, som me har gjort sidan 1968, fordi me ønskjer – tydelegvis i motsetning til Nybakk – å ha eit system i demokratiet Noreg der ein ikkje arvar stillingar på grunn av den familien ein er fødd inn i, men der ein vel folk til president og overhovud for den norske stat. Det prinsippet meiner me er eit godt prinsipp. Og me veit at det er fleire i det partiet som Nybakk representerer, som stør SV i dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per-Kristian Foss (H) [10:29:22]: Høyre støtter innstillingen fra flertallet i komiteen. Vi gjør det med entusiasme.

Inspirert av ikke akkurat entusiasmen, men alvoret, i Martin Kolbergs innlegg kunne det være fristende også å starte på en historisk begrunnelse for monarkiet. Det skal jeg imidlertid gjøre meget kort, for denne saken dreier seg jo egentlig om å prøve å rydde opp i SVs markeringsbehov, eller å rydde opp i SVs tanker. Det som foreligger, er altså ikke et grunnlovsforslag basert på Langelands tanker, men det er et grunnlovsforslag som gjør at republikk innføres øyeblikkelig, og så skal vi stemme over republikk eller kongedømme etterpå. Mer ulogisk går det faktisk ikke an å opptre. Hvem som latterliggjør hvem i denne saken, er jeg iallfall ikke i tvil om etter å ha hørt Langelands innlegg. SV latterliggjør seg selv gjennom å begrunne dette forslaget med at det logiske da er at alle verv som ledere i storting og i parti i så fall skal arves og ikke velges. Maken til historisk forvirring skal man lete lenge etter.

Men jeg skjønner det jo på et vis også, for det er klart at SV i regjering med Arbeiderpartiet nå ikke har den samme mulighet – for å bruke et uttrykk som ikke er så vanlig i parlamentarisk sammenheng, men som kanskje er tillatt – til å erte Arbeiderpartiet ved å basere seg på at noen i Arbeiderpartiet kanskje vil stemme for et SV-forslag. Denne gangen har de vel på mange måter snublet litt i egne ben.

I likhet med det representanten Kolberg var inne på, vil jeg understreke følgende: Det norske kongedømmet har en god parlamentarisk tradisjon. Det er det norske folk som har valgt kongedømmet. Vi har en god tradisjon for å kombinere et parlamentarisk demokrati med et kongedømme med god, folkelig forankring. Hvor lenge det vil vare, vil bare tiden vise. Men det å avskaffe noe som fungerer godt, synes jeg faktisk Stortinget skal la være. Og som en slags inspirasjon til SV vil jeg si at det er veldig mye som ikke fungerer, som denne regjeringen har mulighet til å gjøre noe med. Jeg tror folket ville ha forståelse for om SV konsentrerte seg om andre ting enn republikk og monarki.

I dag fungerer kongedømmet som en stabiliserende faktor, og den norske konge, og dronning, fungerer samlende for folket og har vist en evne til fornyelse som gjør at jeg tror at denne statsformen kan vare lenge, slik den har vart også i en del andre europeiske demokratier.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten vil bemerke at «latterliggjøre» vel er et uparlamentarisk uttrykk.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:32:25]: Per-Kristian Foss prøver å gjera dette til eit spørsmål om ein har ei dårleg eller god regjering. Det var ikkje utgangspunktet mitt, for eg trur at i forhold til den førre regjeringa, som Per-Kristian Foss var finansminister i, er det ei strålande regjering me har i dag, og at folk flest har fått det betre. Det er ikkje slik at dei rike har blitt endå meir søkkrike, slik dei var i ferd med å bli då Foss var finansminister.

Men lat oss gå vekk frå dette regjeringssnakket og gå tilbake til det prinsipielle. Då kan ein gjerne laga eit nummer ut av at eg trekkjer arveprinsippet inn i politiske parti. Spørsmålet til Per-Kristian Foss blir: Er det riktig at ein i det norske demokratiet skal arva posisjon ut frå den familien ein er fødd inn i? Er det eit korrekt og bra prinsipp?

Per-Kristian Foss (H) [10:33:26]: Ja, så lenge det har en klar demokratisk forankring, og så lenge det norske folk ønsker det slik.

For øvrig diskuterte jeg ikke om vi har en dårlig eller god regjering i mitt innlegg. Jeg er helt overbevist om at vi har en dårligere regjering enn det til og med SV hadde forventet seg, og atskillig dårligere enn det jeg hadde forventet meg. Det spørsmålet tror jeg vi skal la ligge. Men mitt poeng med å bringe inn regjeringen var kanskje at av ting man burde rette på i det norske samfunn, tror jeg ikke spørsmålet om å avskaffe monarkiet står høyt på folkets prioriteringsliste. Der tror jeg faktisk at jeg har en større del av befolkningen bak meg enn det selv Høyre har i oppslutning for tiden.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:34:09]: Høgre ligg godt an på meiningsmålingane for tida. Det er jo bra. Men det er heldigvis ei stund til valet, slik at me skal nok klara å retta opp det etter kvart!

Eg synest likevel at Per-Kristian Foss er litt unnvikande til problemstillinga, for han meiner at demokratiet i Noreg skal basera seg på arv, samtidig som han ikkje vil vidareføra det prinsippet til andre område. Det er berre på dette eine området – eit privilegert, føydalt system – som Høgre vil ha det. På same måten som Høgre ikkje ville gje kvinnene stemmerett i 1913, har ein altså ei problemstilling der ein ikkje vil vere prinsipiell.

Per-Kristian Foss (H) [10:34:54]: Man kan vanskelig oppfatte det som unnvikende når man på et spørsmål svarer «ja». Det hører faktisk til unntakene i Stortinget at man kan svare såpass klart.

Når det gjelder den statsformen vi har, mener jeg faktisk at den har god forankring i et demokratisk samfunn, og at det er bred oppslutning om den. Det er unntaket fra måten vi ellers gjør det på i samfunnet, som kanskje har gitt kongedømmet en styrke. Det gir faktisk en styrke at etter far kommer sønn eller datter, med lang tid til å forberede seg til den gjerning som skal gjøres, riktignok med begrenset innflytelse i et parlamentarisk system, men med god forankring i det demokratiske systemet. Det er et system jeg gjerne står for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Gina Knutson Barstad (SV) [10:35:55]: Leve republikken, leve demokratiet! Dette er en debatt om demokrati. Monarkiet som institusjon er en rest etter føydalsamfunnet. Det er en arv fra en tid da makt, posisjoner og privilegier gikk i arv. Sakens ordfører, representanten Syversen, argumenterte med at det norske monarkiet i sin tid ble innført ved en folkeavstemning.

Jeg synes det er spesielt at vi i 2010 ikke skal kunne diskutere hva slags statsform vi skal ha, fordi det var en avstemning i 1905. Det er mer enn 100 år siden. I tillegg synes jeg det er på sin plass å minne om at avstemningen i 1905 på ingen måte tilfredsstiller våre krav til demokrati. Halvparten av befolkningen hadde ikke stemmerett. Ingen av mine oldemødre hadde mulighet til å stemme over hvorvidt prins Carl skulle bli Norges konge eller om Norges president skulle velges av folket.

Flere argumenterer med at den norske kongefamilien gjør en god jobb og er trivelige folk. Det kommer ikke jeg til å bestride, men jeg har lyst til å understreke at diskusjonen om hva slags statsform Norge skal ha, er prinsipiell. SVs prinsipielle utgangspunkt er at man velges til posisjoner, man arver dem ikke. Representanten Kolberg var prinsipielt enig i det. Til det må jeg si at vi velger statsform på bakgrunn av prinsipper. Vi velger ikke statsform fordi det er bekvemt.

Jeg synes at forslagets motstandere noen ganger omtaler demokratiet i ganske foraktelige former. Jeg hørte f.eks. representanten Foss i debatt med representanten Langeland i Politisk kvarter omtale presidentvalg i ganske nedsettende termer, som noe som splitter folk, noe som er vanskelig og til bry. Til det vil jeg si at demokrati er vanskelig, det er stress og styr og bry når ulike interesser og ulike folk diskuterer og kjemper for sine saker, men det er nå engang slik vi sikrer folk makt og innflytelse i denne verden.

Jeg synes at demokrati er en veldig god ordning. SV kjemper ikke bare for at landets overhode skal være folkevalgt, vi kjemper også for mye mer demokrati. Til syvende og sist handler denne debatten om hvorvidt landets overhode skal være valgt av folket eller ikke.

Anders Anundsen (FrP) [10:38:28]: (komiteens leder): Med referanse til forrige taler tror jeg det er vanskelig å argumentere veldig sterkt for at de som er tilhengere av republikk, er større tilhengere av demokrati enn de som er tilhengere av å opprettholde dagens statsform. Historien viser hvordan det norske samfunn over tid har utviklet seg veldig godt, og det har styrket denne sals makt på en måte som veldig få andre demokratier kan vise til over såpass kort tid.

Det å endre statsform er en stor og viktig debatt. Representanten Langeland gjorde et poeng av at dette forslaget er fremmet av SV siden 1968. Til tross for at dette forslaget er fremmet av SV siden 1968, har ikke SV vært i stand til å skape noe folkelig engasjement for å endre statsform i Norge. Og det er vel kanskje årsaken til en del av de andre utfordringene denne debatten skaper. For hvis en leser forslaget, er det jo ingen i denne sal som er bedre til å argumentere imot SVs grunnlovsforslag enn SV selv. For det står altså i forslaget at

«en innføring av republikk forutsetter forutgående folkeavstemning fordi spørsmålet om republikansk eller monarkisk statsform er av stor viktighet for folket og landet. Dette er en prosess som må skje i forkant og uavhengig av de nødvendige endringene i Grunnloven».

Det står videre:

«Folkeavstemning om landets statsform må derfor kunne anses som en konstitusjonell sedvane.»

Og så kommer da det beste argumentet for at SV enten bør trekke forslaget eller stemme imot forslaget:

«Forslagsstillerne foreslår at en innføring av republikk skjer umiddelbart dersom den blir vedtatt.»

Det hører til sjeldenhetene at en i et forslag er i stand til å argumentere så godt for hvorfor dette storting ikke skal stemme for SVs grunnlovsendringsforslag.

Jeg synes dette er en så viktig og stor debatt at hvis en skal diskutere endring av statsform, bør det gjøres på en mer seriøs måte enn det dette SV-forslaget legger opp til. Den diskusjonen bør starte i folket; den bør ikke nødvendigvis starte i stortingssalen. Det er folket som bør være den rette referansen for å starte en slik debatt.

Resultatet av dette er kort og godt at SV selv bør stemme imot forslaget, eller helst trekke det. Hvis ikke lar de det være opp til andre partier i denne stortingssal å sikre at det ikke blir det totale kaos. For skulle en vedta dette, og så ha en folkeavstemning i ettertid, ville en kunne risikere at Norge per prinsipp i ettermiddag, som representanten Nybakk sa, er republikk, og så får man finne de praktiske løsningene på det. Så gjennomføres det en folkeavstemning, hvor folket f.eks. ønsker monarki, og da har SV sagt at det vil de føye seg etter – da er ikke prinsippene så viktige, så da føyer de seg etter det. Så skal man ha en liten mellomperiode med republikk før man igjen innfører monarki. Fremskrittspartiet skal selvfølgelig være med på å hindre denne typen kaos.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:41:45]: Eg synest det er merkeleg at ein representant frå Framstegspartiet, og leiaren for kontroll- og konstitusjonskomiteen, berre snakkar om det formelle, og ikkje går inn på det reelle.

Mitt spørsmål til representanten er: Er det rett å ha eit system i Noreg der ein har ein konge som er fødd til å bli konge, altså har ei stilling i det demokratiske Noreg der ein ikkje blir valt til ein posisjon? Kan representanten snakka noko om det i staden for å ramsa opp ein brote med formalitetar som eigentleg ikkje dreier seg om det prinsipielle?

Anders Anundsen (FrP) [10:42:24]: Jeg tror vi ville ha løst mange av disse utfordringene hvis SV var lite grann mer opptatt av det formelle. Det jeg snakket om i mitt innlegg, var ikke i utgangspunktet formaliteter, det er i høyeste grad realiteter som SV bør ta høyde for i neste runde. Dette burde egentlig vært et forslag om folkeavstemning, om hvorvidt man skal innføre en ny statsform i Norge. Da ville det vært en indre logikk i SVs tenkning. Men den manglende logikk som SV anklaget andre for i stad, den er de selv skyldige i.

Så er det slik at det er folket i Norge som har avgjort vår statsform. Og hvis man da skal starte den diskusjonen igjen, bør det være en stemning i folket for å gjøre det. Da burde SV kanskje også være opptatt av hvordan den stemningen utvikler seg i folket, og det er ingen rapporter som tyder på at det er noen stor stemning i folket for å endre statsform.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:43:10]: Eg registrerer at representanten ikkje svarar på spørsmålet mitt. Kva råd ville representanten ha gjeve det norske folk ved votering om kongedømme eller republikk?

Anders Anundsen (FrP) [10:43:26]: I Fremskrittspartiets partiprogram er det helt tydelig at vi er tilhengere av monarkiet, og det vil være partiet som avgjør hvordan representantene stiller seg i et slikt spørsmål. Men det er en viktig debatt å ta, og hvis den skal tas, bør den tas i de rette fora, og ikke gjennom et grunnlovsforslag som ikke er spesielt seriøst fundert.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:43:48]: Så representanten har ikkje noko svar på kva råd han ville gje det norske folk?

Anders Anundsen (FrP) [10:43:54]: Fremskrittspartiet vil selvfølgelig håndtere den saken på lik linje med absolutt alle andre saker. Fremskrittspartiets program sier at vi er tilhengere av monarkiet, og det er det rådet vi vil gi folket inntil partiprogrammet eventuelt endres.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Ola Borten Moe (Sp) [10:44:31]: La meg starte med å slutte meg til det representanten Kolberg framførte med stort alvor. La meg fortsette med å si at kongehuset i Norge er en fellesnevner i det norske samfunnet – ikke automatisk fordi det står i den norske grunnloven, men på grunn av den innsats som kongehuset gjennom generasjoner har lagt ned. Kongehuset har en spesiell posisjon i det norske folk. Dette peker også framover. Norge er mer ulikt og i ferd med å bli mer forskjellig enn det noen gang har vært. Det norske hus er i ferd med å bli et mye større og videre hus, og vi trenger nye og andre fellesskap. Det norske kongehuset er både et gammelt og et nytt fellesskap, og den posisjonen som institusjonen har, skyldes ikke minst den evnen kongehuset har hatt til endring i takt med samfunnsutviklingen – ja, på mange felt vil jeg si at kongehuset har gått i front og vist vei. Jeg vil også peke på den evnen kongehuset har hatt til å lede når situasjonen har krevd det.

Så er det også slik at vårt demokrati og vårt monarki har utviklet seg sammen. Det har ikke bestandig vært harmoni, men siden 1884 har det ikke vært noen tvil om hvem som bestemmer, og hvor makten ligger. Etter det har forholdet vært preget av gjensidig respekt.

Vår statsform kan ikke på noe vis sies å ha vært til begrensning eller til hinder for utviklingen av Norge som et liberalt og konstitusjonelt demokrati. Derfor tror jeg, som representanten Foss, at dette er en statsform som har bærekraft, og som kan komme til å vare lenge.

Nå er det intet mindre enn vår statsform som ligger på bordet til behandling i Stortinget. Det er det selvsagt stort alvor over. Derfor er det etter mitt skjønn synd at forslaget er så vidt dårlig fundert og så vidt dårlig formulert, ikke minst gjennom den åpenbare logiske bristen, som flere har påpekt, nemlig at vi her over bordet skal endre statsform, endre en lang rekke paragrafer i vår grunnlov, for så å legge forslaget ut til folkeavstemning.

Avslutningsvis vil jeg peke på det jeg vil tro er et åpenbart paradoks for SV og forslagsstillerne, nemlig det faktum at hver gang man fremmer dette forslaget, hver gang man reiser denne debatten, og i alle fall på det viset som er gjort i dag, oppnår man ingenting annet enn at Stortinget med, vil jeg si, stadig større flertall og stadig større styrke stadfester vår statsskikk, stadfester vår statsform og stadfester vår støtte til monarkiet.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:47:52]: Troen på at det i krisetider er best å ha et ikke-valgt statsoverhode å lene seg til er vel ikke akkurat en oppvisning i demokratisk sinnelag. At vi i en urolig verden trenger kontinuitet, tror jeg ingen er uenig i. Problemet er at mange mener at denne kontinuiteten må bestå i et ikke-valgt statsoverhode, og det har jeg større problemer med å følge. For meg er saken her veldig enkel.

Jeg beit meg merke i saksordførerens første innlegg, at tanken på og ideen om å skulle hylle et valgt statsoverhode på 17. mai var latterlig og komisk – hvem ville vel gå inn for noe så stusselig, andre enn folk som Ingrid Fiskaa?

Kan autoritet være mer ærbart og respektabelt når den nedstammer fra tilfeldigheter og institusjoner basert i fjern historie enn når den springer friskt ut av hjertene og dømmekraften til et ærlig og opplyst folk? Det retoriske spørsmålet stilte John Adams, USAs andre president, 213 år før saksordfører Syversen i Stortinget gjorde narr av tanken på å hylle et valgt statsoverhode på nasjonaldagen. Men i svært mange land er det jo nettopp ideen om å hylle et valgt statsoverhode grunnen til at man har en nasjonaldag å feire i første omgang. Så glad jeg skal bli når vi kan gjøre det samme i Norge! For i hvilken sak kan det vel være viktigere å stå fast på de mest grunnleggende demokratiske prinsipper enn i spørsmålet om hvilken statsform vi skal ha? At enkelte partier prøver å avvise denne debatten i semantiske øvelser, viser bare hvilke problemer de har med å forsvare monarkiet prinsipielt. Det er faktisk ingen partier her i salen i stand til.

Det er merkelig å se at de representanter som i andre sammenhenger holder de prinsipielt funderte friheter svært høyt hevet, nå forsøker å argumentere pragmatisk og praktisk for at demokratiet er noe vi kan forhandle bort på enkelte områder så lenge resultatet er trivelig og greit nok. Det er noe vi skal ha i bakhodet neste gang de samme representantene holder pompøse taler om hvor ukrenkelige de liberale frihetene er, som ytringsfrihet, pressefrihet og like rettigheter for alle – noe flere av talerne i dagens debatt har gjort tidligere. Da tenker jeg f.eks. på representanten Nybakk i debatten om Afghanistan i 2001. Jeg tenker på representanten Borten Moe i debatten om hijab. Når det gjelder statsformen vår, er disse spørsmålene tydeligvis underordnet med hensyn til hvor viktig det er å ha en prinsipiell tilnærming.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:50:50]: Det får ærlig talt være visse grenser for hvordan man tolker innlegg. Jeg tok utgangspunkt i SVs forslag, og ikke minst hvor håpløst det er formulert, hvor man overhodet ikke engang har tenkt igjennom hvordan den republikken man ønsker å innføre, skal fungere. Bare for å vise det tillot jeg meg – kall det gjerne – en morsomhet. Når man i et grunnlovsforslag får seg til å skrive at det seremonielle osv., møte med andre lands presidenter og statsoverhoder, skal ivaretas f.eks. av en visestatsminister, eventuelt en viseutenriksminister, underbygger det bare at dette forslaget burde ha vært trukket. Når jeg har spurt representanten Langeland – og han mener åpenbart at jeg er tungnem – er det jo nettopp for å få avklart følgende: Skal vi først vedta republikk, innføre republikk, og så skal SV legge det ut til folkeavstemning – ikke bare en rådgivende folkeavstemning, men en bindende folkeavstemning – for så å gjeninnføre monarkiet? Det er det SV nå har avklart – ja, det er det de mener. Dermed er jo egentlig dette et forslag der en ber om statsrettslig kaos. Og så skal vi høre på denne type innlegg som vi hørte her til sist – belæringer fra SV om hva som er demokrati, og hva som ikke er det. Jeg skal unngå å minne representantene fra SV om hvilke ikke-valgte statsledere de har hyllet gjennom sin historie, inntil ganske nylig – Castro kan jo være ett navn.

Aksel Hagen (SV) [10:53:02]: Jeg har faktisk sett fram til denne debatten med nysgjerrighet og glede.

Med den indignasjon og det dystre alvor som saksordføreren la fram denne saken med, og som andre har fulgt opp, skjønner vi at akkurat nå, mens denne debatten foregår, opplever det norske folk noen dramatiske skjebnetimer. Tenk i det hele tatt å gjøre noe så utilbørlig som å reise et forslag om å velge vekk en styringsform som stort sett verden for øvrig ikke har! Dette er svært dramatisk, sier Martin Kolberg, og andre følger veldig klart opp, ikke minst siste taler, rett før meg.

Så først i dag har jeg skjønt hvor inderlig vanskelig verden for øvrig må ha det – ikke på grunn av finanskrise, matvarekrise, krig, konflikt og klimakrise, men fordi de ikke har et kongedømme, ikke minst i en verden som opplever så mye endring og omskiftelighet som i dag. Hva er det da verden ikke har skjønt, som vi har skjønt? Eller: Hva er det ved Norge som er så spesielt at vi skal ha en så spesiell styringsform? Er det 17. mai? De fleste av oss nordmenn er faktisk i den vanskelige situasjonen at vi ikke har en konge å hilse på 17. mai. Vi må faktisk vinke enten til en ordfører eller til lederen for 17. mai-komiteen, men føler likevel at 17. mai fungerer for oss. Er det krigen vår? Andre land har også både opplevd og overlevd kriger på tross av at de ikke har hatt kongedømme eller en konge. Nei, jeg sitter igjen med det jeg hadde en mistanke om på forhånd: Det er SV som er prinsipiell i denne debatten. Majoriteten spiller på følelser – gode, nasjonale følelser.

Det jeg derfor sitter igjen med, er, for å oppsummere, det store spørsmålet: Hva er det verden for øvrig ikke har skjønt – når de enten har valgt vekk kongedømmet, eller ikke har skjønt at de snarest mulig må innføre kongedømme?

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:55:18]: Det er verdt å merke seg at når saksordføreren, representanten Syversen, blir minnet på hva han selv sa i sitt første innlegg, så svarer han med å prøve å linke undertegnede til Fidel Castro på Cuba – og snakker i samme innlegg om lavmål fra andre representanter. Det er ganske spesielt, for det er ikke undertegnede som har argumentert ved å latterliggjøre tanken om å hylle valgte statsoverhoder på nasjonaldagen i denne debatten. Det er det Syversen selv som har gjort. Og så opphisset som representanten ble i sitt siste innlegg – det tar jeg som nok et tegn på at SV i denne debatten har rett, og at Kristelig Folkeparti har svært sterke problemer med prinsipielt å forsvare monarkiet de stemmer for i dag.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdig debattert.