Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:02:29]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til vår dyktige justisminister:

«I saker hvor mennesker som har konvertert og søker asyl i Norge, må det være av interesse for alle parter at mest mulig informasjon som kan belyse saken, kommer fram tidligst mulig. Blant annet er det vesentlig å finne ut om konverteringen er reell. Miljøet rundt den konverterte og medlemmer i det aktuelle kirkesamfunnet blir aldri kontaktet av UDI/UNE i prosessen med å verifisere søkers påstander om konvertering.

Vil statsråden sørge for at dette legges inn som en standard rutine i behandlingen av slike saker?»

Statsråd Knut Storberget [12:03:13]: Innledningsvis vil jeg understreke at Norge gir asyl til personer som blir forfulgt på grunn av sin tro, herunder også konvertitter. Norge er bundet av Flyktningkonvensjonen, og det følger av denne at forfølgelse på grunnlag av religion danner grunnlag for flyktningstatus. I den nye utlendingsloven, som trådte i kraft 1. januar i år, er det også tydelig presisert at frihet til å skifte religion eller annet livssyn skal omfattes av forfølgelsesgrunnen «religion» i Flyktningkonvensjonen.

Som kjent er det Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker etter utlendingslovgivningen. De vurderer i hver sak hvorvidt den enkelte asylsøker har krav på beskyttelse, basert på søkerens egen forklaring og bl.a. informasjon om menneskerettssituasjonen og forfølgelsesfaren mer generelt i området som søkeren kommer fra. Det foretas en helhetlig og fri bevisbedømmelse. Foreligger det tvil om bedømmelsen, vil tvilen som utgangspunkt komme søkeren til gode så lenge konsekvensene ved en uriktig avgjørelse om retur kan innebære at asylsøkeren blir utsatt for forfølgelse. Det er viktig. Norske myndigheter har bevisbyrden for at det er trygt å returnere.

Søkeren har et ansvar for å sannsynliggjøre sine anførsler så langt det er mulig. Samtidig følger det av forvaltningsloven at forvaltningen har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. I så måte er jeg langt på vei enig med spørreren i det ansvaret man har for å bringe fram opplysningene også fra det offentliges side. Idet myndighetene har bevisbyrden for at det er trygt å returnere, forutsetter et eventuelt avslag at myndighetene har foretatt en grundig saksbehandling og ved behov innhentet opplysninger som er nødvendige for å kunne foreta en forsvarlig vurdering.

Hvorvidt faktum i saken er tilstrekkelig opplyst, eller om det er behov for å innhente ytterligere opplysninger, vil således bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda innhenter opplysninger der det er nødvendig, og foretar sine vurderinger på bakgrunn av korrekt faktum. Jeg ser det på den bakgrunn ikke som hensiktsmessig å gi retningslinjer om informasjonshenting i konvertittsaker og å gå nærmere inn på spørsmålet om mer faste bevismessige regler. Jeg tror faktisk det vil kunne lamme systemet i større grad og bidra til at man ikke fikk innhentet tilstrekkelige bevis. Men så vil jeg understreke at det forhold som spørreren tar opp, ser jeg på som såpass viktig at jeg vil ta det opp i min dialog med UDI og også UNE og referere spørsmålsstillingen og for så vidt også mitt svar i Stortinget i dag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:05:55]: Jeg vil takke justisministeren for svaret. Jeg er glad for at han vil bringe dette spørsmålet inn for utlendingsforvaltningen for å se på om ikke dette også kan bli om ikke en fast prosedyre, så i hvert fall et element som kan være med og komplettere den praksisen vi har i dag. Det systemet og den behandlingen vi har i dag, hvor konvertitter bl.a. må svare på det jeg vil kalle kunnskapstester, treffer ikke alltid blink, for å si det mildt. Jeg kjenner bl.a. til en sak der en baptist, en som var konvertert til en baptistmenighet, fikk spørsmål om barnedåp. Det er klart at når man konverterer til en menighet som ikke foretar barnedåp, blir slike spørsmål ganske søkte.

Jeg er som sagt glad for at dette spørsmålet vil bli brakt inn for utlendingsforvaltningen, og jeg håper at behandlingen kan bli bedre enn den er i dag når det handler om å ivareta rettssikkerheten.

Statsråd Knut Storberget [12:07:08]: Vi har jo generelle samtaler med UDI og for så vidt også med UNE om hvordan driften er. Jeg syns dette er et naturlig spørsmål å bringe opp i den generelle debatten. Spørreren vet at vi ikke går inn i enkeltsaker, men vi har muligheten for å ha dialog rundt nettopp så viktige spørsmål som dette.

Jeg vil understreke betydningen av at det ikke bare er det å ha dialog med dem som søker. I en tid da vi ser at antall asylankomster går så betydelig ned – vi sier at asylsaksbehandlingen også skal ned, fra 240 dager og helst ned mot 60 dager, og tar sikte på å legge om mye av systemet, samtidig som vi effektuerer bosetting og utsendelse – er det desto viktigere at de avgjørelsene som fattes, er riktige og gode, fordi vi vet at det er viktige verdier som står på spill. Så jeg skal ta dette med meg.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:08:03]: Det er jeg helt enig med justisministeren i. Vi må ha et sikkert system som ivaretar asylsøkernes sikkerhet.

I Aftenposten i dag reises det spørsmål om rettssikkerheten, bl.a. i UNE, og det henvises til flere avslag i UNE som etter en ny runde i rettsapparatet har blitt gjort om til opphold. Også i saker som dreier seg om det spørsmålet jeg reiser i dag, kjenner jeg til at bl.a. konvertittfamilier har opplevd det samme, at et avslag i UNE ble gjort om til opphold. Det er interessant å se om disse dommene kan føre til en endring i UNEs praksis også når det gjelder konvertitter. Jeg vet ikke om justisministeren har gjort seg noen tanker om det.

Statsråd Knut Storberget [12:08:52]: Vi er vel kjent med den innsatsen som særlig Advokatforeningen har gjort nærmest pro bono, gratis, for flere. Jeg har den holdningen til det for det første at jeg syns det er veldig bra at det gjøres. Og så mener jeg at på lik linje med andre myndighetsorganer som har mulighet til å utøve tvang og fatte vedtak som berører folks livssituasjon på det alvorligste, må man tåle å bli sett i kortene. Så vil jeg også ile til med å si at når det gjelder UDIs og UNEs vedtak, mener jeg at det gjøres en veldig god jobb, samvittighetsfullt, og man har som fane at man skal ikke returnere når man risikerer at vedkommende kan bli forfulgt. Vi må allikevel tåle i noen av sakene at man blir overprøvd av domstolene. Jeg mener at de dommene som nå har kommet, gir oss veldig viktige signaler, og gir oss godt arbeidsgrunnlag for å se på bl.a. den klagesaksbehandlingen vi nå skal ha, eller gjennomgang av klagesaksbehandlingen i UNE, og at det er nyttige erfaringer å ta med seg. Men at vi kommer dit at det alltid vil være slik at domstolene vil legge UDIs og UNEs vedtak til grunn, tror jeg ikke vi vil gjøre. For det er rettslige standarder og vurderinger som skal følges.