Arve Kambe (H) [11:48:17]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:

«I Haugesunds Avis den 6. mai 2010 kommer det fram at Miljøverndepartementet skal delta med 17 ansatte fra kulturminneavdelingen i forbindelse med et godt begrunnet besøk i Odda og Rosendal. Andre kommuner og tiltakshavere opplever at svært mange statlige ansatte deltar på møter hvor innsigelser og meklinger står på dagsorden. Samtidig opplever mange lang saksbehandlingstid, og mange statlige innsigelser blir også opprettholdt etter mekling.

Synes statsråden slike tilfeller er fornuftige, eller kunne færre deltatt?»

Statsråd Erik Solheim [11:49:05]: Jeg er, som representanten Kambe, veldig opptatt av at offentlig forvaltning skal være effektiv, at det skal være så kort saksbehandlingstid som mulig, og at embetsmenn og for den del politikere skal arbeide hardt og «stå tidlig opp om morran» for å få sakene unna.

Når det er sagt, vil jeg si at dette var en tur som var særdeles godt begrunnet. Den kritikken vi vanligvis får i Stortinget, er at det er for mye caffè latte-kultur, som representanter for Høyre og Fremskrittspartiet av og til sier, i den sentrale forvaltningen, at det er for mye Oslo, og at folk er for lite ute. At saksbehandlere som arbeider med kulturminner, reiser til et så sentralt sted for norske kulturminner som Odda, mener jeg er veldig godt begrunnet. Jeg vil gå så langt som å si at det er det motsatte som er problemet, at politikere og saksbehandlere er for lite ute. Problemet er ikke at de er for mye ute. Hvis man skal kunne gjøre en god jobb med noe så sentralt som kulturminner, må man kjenne feltet. Man må kunne se det for seg. Man kan ikke arbeide med det bare teoretisk på papir, man må være der ute hvor det skjer. Det å ha sett kulturminner med sine egne øyne gjør at man arbeider veldig mye bedre med det.

Jeg merker meg også at spørreren i sin formulering i spørsmålet sier at dette var «et godt begrunnet besøk». Det var et særdeles godt begrunnet besøk, og det vakte, slik jeg oppfattet det, veldig positive reaksjoner i Odda at så mange kom.

La meg bare til slutt si at kulturminner i Odda står veldig høyt på vår prioriteringsliste. Vi har lang tradisjon i Norge for å ta vare på gamle bygg fra bondekulturen, på stavkirker og mange andre kulturminner, men et av de store sentrale temaene nå er industriminner. For en regjering som springer ut av arbeiderbevegelsen, er det klart at det er en helt særlig forpliktelse.

Arve Kambe (H) [11:50:51]: Takk for et greit svar. Det er alltid kjekt med en statsråd som kommer til spørretimen uten manus fra embetsverket.

Noe av poenget var, som jeg skrev, at det var «et godt begrunnet besøk». Mitt poeng var ikke det. Høyres landsmøte hadde en ganske stor debatt i forbindelse med at vi mener at bl.a. Miljøverndepartementet, med de embetsmenn miljøvernministeren har, er overadministrert og har for mange ansatte. De driver med for mange innsigelser og har åpenbart så god tid til å jobbe med innsigelser og overgrep mot lokale kommunale vedtak at man faktisk gjør det.

Mitt oppfølgingsspørsmål er derfor: Har miljøvernministeren tall på hvor mange innsigelser han selv hvert år bidrar til? Har han også tilsvarende tall på hvor mange saker som løses ved mekling hos miljøvernministeren?

Statsråd Erik Solheim [11:51:48]: Jeg hater å gi upresise tall til Stortinget, som det nødvendigvis må bli når jeg skal ta det etter egen hukommelse. Så jeg må gi dette med det forbehold at jeg vil komme tilbake med mer presise tall, slik at jeg ikke fører Stortinget bak lyset.

Det er jo et lite antall saker som bringes inn til innsigelse i Miljøverndepartementet. I plansaker tror jeg det er rundt 50 – men igjen med det forbehold at nå er det altså etter min hukommelse. Noen ganger er det en fordel at statsråder kommer med svar fra embetsverket, for da er man på slike punkter presis. Men det er altså ikke Miljøverndepartementet som bringer saker inn. Det er fylkesmannen som har ansvaret for å påse at statlige lover og regler følges – i bunn og grunn påse at det Stortinget, ofte med Høyres medvirkning, har vedtatt, blir satt ut i livet. Men det skjer på basis av innsigelse fra fylkesmannen. Jeg tror vi behandler i størrelsesorden 50 saker i året, og vi gir da noen ganger fylkesmannen rett og noen ganger kommunene rett.

Arve Kambe (H) [11:52:44]: Det er helt åpenbart at fylkesmannen driver med altfor mange innsigelser. Til og med når fylkesmannen har lokale og regionale innsigelser, er det mekling med kommunene, og i ytterste konsekvens går det til Miljøverndepartementet. Vi mener fylkesmannen burde fått en betydelig mindre mulighet til å legge inn innsigelser mot lokale planer med bred lokal forankring.

Det jeg kunne tenke meg å spørre om – bare som en del av mitt spørsmål – er at mange opplever en lang saksbehandlingstid for mange av de sakene som ligger i Miljøverndepartementet. En av de sakene som veldig mange kommuner venter på nå, er de statlige retningslinjene for bl.a. 100-metersbeltet i strandsonen. Høringsfristen gikk ut for nesten ett år siden. Når kommer de? Det er det veldig mange kommuner som har etterlyst.

Statsråden og jeg har hatt en interpellasjonsdebatt hvor vi kom med ønsker om differensiering av strandsoneforvaltningen, og det er det departementet som jobber med. Er det slik at det er for mange som jobber med andre saker, altså at man legger seg opp i kommunenes egne saker, framfor å drive med en differensiert strandsoneforvaltning?

Statsråd Erik Solheim [11:53:49]: Når det gjelder strandsonen, har vi jo innført en tredeling av dette, som ikke var da Høyre satt i regjering – bare for å starte med det. I den tredelingen gjenstår det et visst arbeid med de kommunene som er i mellomkategorien. I all hovedsak er det kommuner i Hordaland og Rogaland, og derfor selvfølgelig av spesiell interesse for spørreren. Vi vil i aller nærmeste framtid komme tilbake med et initiativ på det området.

Når det er sagt, er det her en fundamental uenighet mellom Høyre og den rød-grønne regjeringen. Jeg må si at Høyres landsmøte – som jeg også hadde i en tidligere debatt, jeg kan ikke avklare det i spørretimen nå – var et fundamentalt tilbakeslag for Høyre som miljøparti, stikk i strid med hva vi nå ser i Storbritannia, hvor den konservative regjeringen forsøker å ta miljøhensyn. Det er litt uklart hva Høyre mener, men hvis man skal ta dette på alvor, vil det være et fundamentalt tilbakeskritt for Høyre som miljøparti, og stikk i strid med – som det også er dokumentert i Stortinget – hva Høyre sto for da Børge Brende var miljøvernminister, og man var en del av Bondevik-regjeringen. Men Kristelig Folkepartis innflytelse på Høyre og Børge Brendes innflytelse på Høyre har vel kanskje gått ut, slik at man kan tillate seg å gå veldig langt tilbake i miljøpolitikken.

Presidenten: Stortinget går tilbake til spørsmål 1, fra representanten Hans Olav Syversen til statsministeren. Spørsmålet vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.