Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:09]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Staten ved Landsbruks- og matdepartementet har solgt Møystad gård i Hedmark for 7 000 000 kroner. Prisantydning var 4 200 000 kroner. På generelt grunnlag står ikke dette i forhold til hva landets lokalpolitikere og administrasjon har å forholde seg til når man har en kjøper og selger som har blitt enige om en pris over takst/prisantydning. Salgsprisen må da reduseres for at myndighetene skal kunne godta denne i henhold til regelverket.

Har staten en annen regel for sine salg?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:26:46]: Det gjelder selvsagt ikke andre regler for prisfastsettelse når staten står som selger av landbrukseiendommer, enn det gjør når andre står som selgere.

Taksten på Møystad gård på 4,2 mill. kr, som ble utarbeidet i fjor sommer, ble gjort uten tillegg for boverdi. Siden eiendommen ligger i relativ nærhet til Hamar by og har to boligbygg med et totalt bruttoareal på over 700 m², vil boverdien etter all sannsynlighet ligge på maksimal verdi, dvs. 1,5 mill. kr i henhold til rundskrivet fra februar i år.

Etter første visning meldte megleren om uvanlig stor interesse, og allerede før andre visning var det kommet bud på 6,5 mill. kr. Departementet ba derfor megleren om å sette et tak for bud på 7 mill. kr samt å be budgiverne skrive om egne kvalifikasjoner og sine planer for eiendommen, for å sikre en best mulig videre drift av gården. Etter at dette var gjort kjent for interessentene, kom det tre bud på dette nivået.

Jeg vil presisere at departementet her opptrer som selger på lik linje med andre selgere, og at det er lokale landbruksmyndigheter, dvs. kommunen, som etter gjeldende retningslinjer avgjør innenfor hvilket prisnivå det kan gis konsesjon. Departementet vil naturligvis rette seg etter det som kommunen finner å kunne godkjenne.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:21]: Jeg takker statsråden for svaret.

Rundt omkring i Norge står det ca. 40 000 tomme gårder/småbruk. Dette er gårder som det finnes kjøpere til, og det finnes selgere. Men på grunn av at myndighetene ikke godkjenner pris, blir det ofte ikke noe av salgene. Dermed får vi et forfall på bygdene ved at disse fortsatt blir stående tomme. Det er mange som reagerer når man ser at man med en takst på 4,2 mill. kr, kommer opp i en salgssum på 7 mill. kr., som i dette tilfellet her. Men jeg stilte bare spørsmål om denne saken på generelt grunnlag. Jeg vil ikke gå i detalj her, for det er en helt annen sak.

Men det som er problemet, er at det, som sagt, finnes mange kjøpere, og det finnes mange selgere rundt omkring i Norge av gårder og småbruk der summen man blir enig om, er høyere enn taksten. Dermed godtar ikke myndighetene den summen. Det er det som er problemet.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:27]: Det er riktig at det er et relativt stort antall gårder som det kunne være mulig å foreta en omsetning av. Jeg ønsker selvsagt at flere gårder omsettes.

Vi har en prisreguleringsmekanisme som sikrer at vi får en pris på gårdsbruk som gjør at det skal være mulig å drive det videre som gårdsbruk. Det er en del av eiendomslovgivningen vår. Vi har nylig hatt endringer i dette regelverket gjennom retningslinjene for prisfastsettelse, bl.a. er boverdi oppjustert med 100 pst. Det er ingen formelle begrunnelser der det sies at det ikke skal gå an å omsette eiendommer, og i mange tilfeller er det slik at kommunene foretar en vurdering, og prisen som blir vedtatt av kommunen, blir den prisen som bestemmes. Det må være slik, fordi vi ønsker å prioritere dem som skal inn i landbruket framfor dem som skal ut av landbruket.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:30:29]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tror jeg går tilbake til denne taksten, som er fra Hedmark Eiendoms hefte. Der står det altså en prisantydning på 4,2 mill. kr, det står ingenting om at boverdien kommer opp på 1,5 mill. kr. Det står ikke at det er en takst på 5,7 mill. kr, bare så det er sagt. Det står en prisantydning på 4,2 mill. kr, og staten selger for 7 mill. kr. Da får man et sprik på nærmere 70 pst., og hvis det hadde vært sånn rundt omkring i alle kommuner at man hadde godtatt en forskjell på 70 pst. i forhold til taksten, hadde det ikke stått nærmere 40 000 småbruk/gårdsbruk tomme i Norge. Da hadde de vært solgt, da hadde det vært lys i vinduene, da hadde det vært oppussing, de hadde drevet med et eller annet på de gårdene. Men sånn som den politikken er som føres i dag, er det dessverre ikke lys i vinduene.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:31:26]: Jeg vet ikke om jeg skal tolke det slik at representanten Bredvold her ønsker seg priskontroll som system eller er motstander av priskontroll som system. Det som er tilfellet her, er at det er holdt en takst i fjor, eiendommen ble lagt ut for salg i år, og det kom umiddelbart inn et bud på 6,5 mill. kr. Det ble lagt en ramme på 7 mill. kr, det var tre bydere som bød 7 mill. kr, og samtidig ga en beskrivelse av hva de ønsket med eiendommen. En av de byderne er valgt ut. Så vil det gjennom ordinær prosedyre i kommunen bli foretatt en vurdering av det prisnivået, og staten vil selvsagt som alle andre selgere måtte forholde seg til det prisleiet som kommunen kommer fram til.

Så er spørsmålet om dette er et riktig system. Ja, det er et riktig system, fordi vi på det viset prioriterer dem som skal inn i landbruket, framfor dem som skal ut av landbruket. Vi prioriterer ungdommen, vi prioriterer dem som skal drive videre framover.