Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:11]: «Hvilke vurderinger gjør statsministeren» – eller justisministeren – «seg i forbindelse med at regjeringen for annen gang på kort tid har fått lovforslag underkjent av Høyesterett med den begrunnelse at forslagene og Stortingets flertallsvedtak har vært i strid med Grunnloven?»

Statsråd Knut Storberget [11:55:35]: Aller først vil jeg få uttrykke begeistring for å få lov til å diskutere denne type spørsmål også i Stortinget, for dette er viktige spørsmål. Det handler om maktbalanse, det handler om kontroll, og det handler om demokrati.

Høyesteretts plenumsdom 12. mai 2010 gjaldt tomtefesteinstruksen, som jo gir festere av boligtomter på statsgrunn gunstigere vilkår enn det som ellers følger av tomtefesteloven – en åpenbart viktig sosial ordning for mange. Høyesteretts flertall – ni dommere – kom til at instruksen var i strid med Grunnloven § 106, som for så vidt gjaldt eiendommer som eies av Opplysningsvesenets fond – og jeg må tillegge – en bestemmelse som ikke så ofte er prøvd i norske domstoler.

Høyesteretts plenumsdom 12. februar 2010 gjaldt en omlegging av rederiskatteordningen. Et flertall på seks dommere mente omleggingen innebar tilbakevirkning i strid med Grunnloven § 97 – en bestemmelse som for øvrig kanskje er oftere anvendt.

I begge tilfellene var grunnlovsspørsmålet grundig utredet av regjeringa. Det ble avholdt muntlige høringer med flere grunnlovseksperter under komitébehandlingen i Stortinget, og grunnlovsspørsmålet er utførlig kommentert i innstillingene til Odelstinget.

Begge dommene fra Høyesterett er avsagt under dissens, slik at et mindretall i det vesentlige hadde samme syn på grunnlovsspørsmålet som regjeringa og stortingsflertallet. Dette viser at slike grunnlovsspørsmål, som var oppe i de to sakene, er vanskelige, og at det kan være ulike oppfatninger også blant de fremste eksperter på dette området. Jeg må føye til: Hadde vi hatt en sjablong som kunne si noe om rettslige standarder, og hvordan de var å forstå – også når Høyesterett skal vurdere dem, og også når det er opp mot Grunnloven – kunne det vært enkelt. Men slik er det heldigvis ikke.

I begge sakene skulle de aktuelle lovendringene ivareta viktige samfunnshensyn. I samfunnsmessig viktige saker må regjeringa kunne bruke det handlingsrommet som man etter en grundig vurdering mener ligger innenfor Grunnlovens grenser. Regjeringa og stortingsflertallet mener at man i disse to sakene ikke trådte over disse grensene.

Så har det i etterkant vist seg at Høyesterett har en annen vurdering. Det må forventes at Høyesterett av og til kan ha et annet syn på om en lov er i samsvar med Grunnloven enn det regjeringa og Stortinget har. Prøving av om lovgivingen er i samsvar med Grunnloven er en del av vårt konstitusjonelle system.

Grunnloven § 106 har, som jeg sa tidligere, ikke vært prøvd for Høyesterett på nesten 100 år. Vi har til nå fått avklaringer om hvordan bestemmelsen skal forstås, også i lys av den samfunnsutviklingen som har vært. Dommen om rederibeskatningen ga viktige signaler om tolkingen av Grunnloven § 97. Regjeringa tar dette til etterretning i sitt videre arbeid.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:58:19]: Jeg er først og fremst glad for at man tar det til etterretning, ellers hadde vi fått en ny statsskikk her i landet – og det har vi vel ikke tenkt til med det første, håper jeg.

Først til det faktum at statsministeren ikke velger å svare selv. Han var selv med og presenterte tomtefesteinstruksen. Da var det tydeligvis gildt nok for statsministeren å møte offentligheten i det spørsmålet som gjaldt Opplysningsvesenets fond. Å svare for at man har overtrådt grensene for hva Grunnloven tillater, overlater han til sine regjeringskolleger. Det tar jeg til etterretning.

Men Storberget sa da dette ble lagt fram, at staten må gå foran med et godt eksempel. «Med dette vedtaket tar staten ansvar», sa justisminister Knut Storberget. Mitt spørsmål er: Hvorfor bevilget man seg ikke en sikkerhetsmargin på tross av advarsler, slik at man ikke kom på tvers av Grunnlovens bestemmelser?

Statsråd Knut Storberget [11:59:28]: La meg bare først fastslå én gang til at demokratiet må tåle at makten er fordelt, og at makten kontrolleres. Så må demokratiet og institusjonene som tar del i maktfordelingen, tåle at politikere – deriblant meg selv – uttrykker uenighet med det som ble konklusjonen, og enighet om mindretallets konklusjon. Slik er det.

Når det gjelder denne konkrete saken, er det jo interessant at det ikke er første gang tomtefestelovgivningen har vært i Høyesterett. Det er altså slik at da den forrige regjeringa bidro til et kompromiss om innløsningsreglene, ble det også underkjent av Høyesterett. Så dette viser at det er en type lovgivning og et område hvor politikere er utålmodige for å få til gode løsninger. Jeg mener begge løsningene la opp til at man skulle ivareta begge parter i saken. Men så er det slik at i disse rettslige spørsmålene er det ulikt syn. Det må vi ta til etterretning.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:37]: Det som uansett står fast, er jo at regjeringen har gått på to svært alvorlige nederlag, på tross av mangfoldige advarsler i begge sakene om at her var man i ferd med å krysse en linje hvor man kunne risikere et nederlag hvis sakene skulle komme for Høyesterett. Allikevel turet man fram, og dette er ikke tilfeldig. Jeg siterer her nå faglig leder i SV:

«Vi er oppgitt. Det som var en politisk seier, er nå blitt nullet ut. Det er problematisk at Regjeringen finner en politisk løsning som Høyesterett i neste øyeblikk setter til side.»

Dette viser at det er noe med forståelsen i regjeringspartiene som svikter.

Så til fremtiden: Med det tapet man nå har lidt når det gjelder Opplysningsvesenets fond, hvordan har regjeringen tenkt å godtgjøre den situasjonen som er oppstått? Får vi nå en sak fram for Stortinget med det aller, aller første?

Statsråd Knut Storberget [12:01:45]: Jeg mener jo at denne siste dommen vedrørende tomtefesteinstruksen må gjennomgås av regjeringen. Det ligger ikke til mitt departement, men det ligger til fornyingsministeren å håndtere den saken. Jeg formoder at hun vil komme og orientere Stortinget om framdriften på egnet måte, og jeg må henvise til hennes departement når det gjelder videre oppfølging av hvordan dommen skal håndteres i framtida.

Presidenten: Stortinget går da over til spørsmål 8.