Harald T. Nesvik (FrP) [15:45:34]: Det har vært knyttet store forventninger fra verftsnæringen og en presset leverandørindustri langs kysten til det forslaget til revidert budsjett for 2010 som regjeringen i dag har lagt fram. Mange er nok skuffet i dag, da det ikke ligger noe her som ikke medlemmer av regjeringen allerede har lansert gjennom media.
Det som jeg nå har fremmet, vil bare i liten grad møte de store utfordringene som denne næringen står overfor.
Jeg har fulgt de to interpellasjonsdebattene som har vært forut for min egen. Det er lærerikt å kunne følge de debattene som skjer på andre felt og på et område som er så viktig også for næringen langs kysten. Disse to foregående interpellasjonsdebattene har på mange måter dannet opptakten til min egen interpellasjon, som nettopp går på konsekvensen av den politikken som føres.
Det som er viktig når man fører en interpellasjonsdebatt, når man legger en interpellasjon på bordet, er at man også i utgangspunktet er åpen og søkende for å se på hvordan vi kan komme videre. Derfor har jeg ikke i min interpellasjon konkludert med hva man faktisk skal gjøre, men jeg spiller ballen over til statsråden for å få noen svar. Jeg skal ikke skjule at jeg gang på gang – både gjennom spørsmålsstilling og andre ting – har forsøkt å få næringsministeren på banen i en del av disse sakene. Det er selvfølgelig helt rett at dette feltet er det olje- og energiministeren som styrer, men disse tingene går veldig mye over i hverandre.
Derfor vil jeg i min interpellasjon, i motsetning til den foregående, prøve å dra oss litt ned på det konkrete nivået, dvs. ikke se på olje- og gassområdet i et fugleperspektiv og i et globalt perspektiv, som vi har gjort hittil i dag, men heller se nettopp ned mot verftene, ned mot de rederiene – offshorerederiene, shippingmiljø etc. – som nå står foran de virkelig store utfordringene. For ca. 80 pst. av det som har vært ordrereservene og virksomheten knyttet til verftene langs kysten, har vært linket opp mot olje- og gasssektoren i Norge. Så olje- og gassektoren er nettopp selve bærebjelken i det som skjer i verftsnæringen langs kysten.
Antallet offshorefartøy i Nordsjøen/Norskehavet har faktisk i de senere årene vært relativt konstant. Mye av den økningen vi har sett ved at vi har tatt nye båter ut fra verftene, særlig innenfor ankerhåndtering, innenfor stand by-fartøy og andre offshorefartøy, har skjedd i utlandet og ikke i Norge.
Med andre ord er det nettopp dette som viser at dersom vi også skal få en økt vekst og bruk av disse fartøyene i Norge og i norsk farvann, må vi se på nye områder, nye leteområder og andre måter å gjøre disse tingene på.
Vi har også den siste tiden, en av de siste dagene, sett at også hos de verftene som jobber med å utstyre rigger, er ordrebøkene i ferd med å tømmes. I så henseende vil jeg vise til Teknisk Ukeblad for en stund tilbake, der det bl.a. var et intervju med Statoils konserndirektør for norsk sokkel, Øystein Michelsen. Han «understreker at norsk leverandørindustri må omstille seg. Det er slutt på køen av store utbyggingsprosjekter, sier han». Ja, det er jeg helt enig i. Dette er en stor grunn til at også verftsindustrien er nødt til å omstille seg, fordi hverdagen kommer til å endre seg.
Jeg håper at man får på plass et godt system og gode industriarbeidsplasser i Norge knyttet til fornybar energi. Det vil være en fantastisk mulighet, men da må vi også sørge for å legge rammevilkårene på plass for å få det til.
Men som vi også har hørt i debatten som vi nå har bak oss, i de to foregående interpellasjonene, er det all mulig grunn til å stille seg spørsmålet: Har vi ikke mer å hente på norsk sokkel? Er det ikke mulighet for å kunne få åpnet flere felt, i områder som i dag ikke er åpnet? Det er litt underlig – etter å ha hørt denne debatten – at i hvert fall fra næringen selv har man påpekt en del områder som de mener kan være de mest lønnsomme i tiden framover, eller i hvert fall der man ønsker å lete. Da ser vi selvfølgelig Lofoten og Vesterålen, mer i Barentshavet, mer utenfor Midt-Norge etc. Da er det på tide at man sørger for nettopp å få fortgang i arbeidet for å få på plass en leteaktivitet, få på plass de utredningene man har behov for, og ikke minst klare å løse de interne stridighetene i regjeringen. For det er jo underlig å høre debattene forut for denne – særlig representanten Snorre Serigstad Valen, som prøver å snakke om den virkelighetsforståelsen som finnes hos andre partier. Av og til tror jeg det kan være greit å se litt innover, og ikke bare utover, når man skal forklare situasjonen. Det er åpenbart at dette kommer vi til å møte mer av i tiden framover.
Jeg ønsker at statsråden skal svare på noen få spørsmål. Som jeg sa innledningsvis, ønsker jeg faktisk en åpen debatt. Mitt første utgangspunkt eller spørsmål til statsråden er følgende: Finnes det en mulighet for særlig å kunne se på det som har med haleproduksjon å gjøre, for å se om det kan være andre måter å bruke skattesystemet på? Vi ser at flere og flere felt nå går ned i produksjon, det blir mer marginal produksjon. Da er det viktig å bruke de verktøyene vi har, knyttet til det å drive lenger med produksjon. Da kan det være en grunn til å se på skattesystemet vårt – om det er optimalt, for å sørge for at vi har en så lang produksjon som mulig på de feltene vi allerede er i gang med. Selv om det ofte er slik at når vi har en høy oljepris, er det i seg selv et incitament til å utvinne mest mulig. Men det kan også være grunn til å se på skattesystemet.
Videre stiller jeg spørsmålet: Fungerer det systemet vi har i dag, optimalt, knyttet til tilbakekalling av lisenser dersom de ikke tas i bruk, eller kan vi ha noe å hente der, slik at selskap ikke blir sittende på lisenser uten å ta dem i bruk, hvis andre er interessert i å sette i gang virksomhet?
Videre stiller jeg et spørsmål til, og det dreier seg om kompetanseoppbygging. En av de tingene som framkommer i den samme artikkelen i Teknisk Ukeblad, er nettopp at i den omstillingsfasen vi er i, er vi nødt til å få en kompetanseoppbygging. Da må vi ha både tid, ressurser og muligheter til å kunne få på plass den kompetanseoppbyggingen for å kunne gå videre. Spørsmålet mitt til statsråden er da selvfølgelig: I hvilken grad er man nå med på å spille på lag, altså tverrdepartementalt, for å se på hva slags kompetanse det er vi trenger i framtiden? Jeg regner med at både Olje- og energidepartementet, Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet her er nødt til å sette seg sammen for å se på hva vi trenger for framtiden. Det kan være innenfor fornybarfeltet. Det kan være innenfor olje–gass-sektoren. Men ikke minst: Hvilke utfordringer er det vi vil møte i tiden som kommer?
Så er det et annet tema som jeg også ønsker at statsråden skal komme inn på. Det er selvfølgelig bruk av den innenlandske gassen, for vi er nødt til å se på vårt eget hjemmemarked hvis vi skal få økt aktivitet. Da er det underlig at i det reviderte nasjonalbudsjettet som er lagt fram i dag, har man lagt inn 10 mill. kr til Statens vegvesen og sier at disse 10 mill. kronene eventuelt kan brukes til fire gassferger i Vestfjorden i Nordland. De skal ikke øremerkes. Spørsmålet er om vi gjennom miljøkrav og andre incitament også kan sørge for teknologi, teknologisk utvikling og ikke minst bruk av gass.
Presidenten: Til gjennomføringen av debatten: Dersom ikke flere enn de som allerede har meldt seg på presidentens liste, melder seg, vil presidenten foreslå at debatten gjennomføres før vi tar pause.
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:56:30]: Et strålende forslag – jeg skal forsøke å prate fort, og da gjøre mitt.
Interpellanten tar opp et spørsmål som etter min mening er viktig. Jeg er opptatt av at folk skal ha trygge jobber og god velstand, uansett hvor i landet de bor. Olje- og gassvirksomheten ser vi er en formidabel driver i forhold til nettopp det. Finanskrisen og den påfølgende reduksjon i ordretilgangen har gjort at mange bedrifter har et lavt belegg. Det er derfor forståelse for at norsk leverandørindustri er bekymret for denne situasjonen. Jeg hørte representanten Nesvik bruke ordet «skuffet» på en måte som tydet på stor innlevelse. Jeg må nok si at mange bør være fornøyde i dag. Vi har gjennom RNB konkretisert verftspakka vår, som ble tatt svært godt imot. Vi har i dag, sammen med revidert, lagt fram proposisjonen om Gudrun-prosjektet, som jo er politikk i praksis i forhold til dette vi snakker om. Jeg skal komme litt tilbake til det. Men uansett hvor mye vi får til i forhold til ulike ekstraordinære tiltak, er det det jamne som drar her – det å sørge for å ha aktivitet. At vi etter 20–25 år har fått Gudrun-feltet fram i dag i statsråd, er for meg en stor og viktig hendelse, og noe som jeg mener også verftsindustrien i Norge bør og – jeg tror også – vet å glede seg over.
Investeringene de siste årene i petroleumsnæringa har økt kraftig og ligger nå på et svært høyt nivå. I 2010 forventer vi investeringer for mer enn 136 mrd. kr, hvorav rundt 26 av disse milliardene forventes å komme fra leting. Vi forventer fortsatt store investeringer på sokkelen i årene framover. Anskaffelser til drift og vedlikehold av feltene forventes å ligge på et høyt nivå i årene framover. Det betyr at den totale etterspørselen som aktørene på kontinentalsokkelen retter mot leverandørindustrien, trolig vil forbli høy framover. Vi ser også at prosjekter som tidligere var satt på vent på grunn av finanskrisa, har kommet lenger og nærmer seg gjennomføringsfase, med påfølgende kontraktstildelinger. Det er også positivt at de internasjonale leveransene fra norsk leverandørindustri har vist betydelig vekst de siste årene. De internasjonale markedsutsiktene er gode for mange av de segmentene hvor norsk leverandørindustri har vist seg konkurransedyktig.
Med den bakgrunn er framtida positiv for leverandørindustrien som helhet. Det er en viktig nyanse oppi dette, for det er ikke tvil om at enkeltbedrifter innenfor leverandørindustrien – og det er det jeg oppfatter at representanten Nesviks bekymring, med rette, dreier seg om – likevel står overfor en svært krevende ordresituasjon. Jeg er helt enig i den beskrivelsen som representanten Nesvik har der, både av hva som faktisk skjer, og konsekvensene av det. Mange bedrifter sliter som følge av at det segmentet de er inne i, for tida har altfor liten tilgang på nytt arbeid og med det et tilhørende behov for omstilling. Det er da også en situasjon hvor dette er noe som jeg, jamfør det jeg nå sa, skal ta med det største alvor. Jeg ønsker å bidra til et høyt aktivitetsnivå, jeg ønsker å bidra til å legge til rette for nytenking og omstilling.
De totale utvinnbare petroleumsressursene på norsk sokkel er beregnet til 13 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Av dette er ca. 40 pst. produsert. Omtrent en fjerdedel av ressursene er ennå ikke oppdaget og utgjør et stort potensial for leting og utbygging.
Jamført med det jeg startet med å si, at det er det jevne som over tid bidrar her, og at det er tilgangen på arbeid mer enn enkelttiltak som bidrar til aktivitet i verftsindustrien, mener jeg god og regelmessig tilgang på leteareal er nødvendig for å sikre videre aktivitet på norsk sokkel. Som ansvarlig statsråd for petroleumsvirksomheten ønsker jeg – og jeg mener at det faktisk også ligger til rette for – en høy leteaktivitet på norsk sokkel gjennom to likestilte konsesjonsrunder.
De nummererte rundene blir normalt avholdt hvert annet år. Vi er for tida i gang med gjennomføringa av den 21. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Forslaget til blokker er for tida på høring, og det har vært stor interesse fra oljeselskapene i så måte. Hele 307 blokker er nominert, og jeg syns det er gledelig at selskapene ser på norsk sokkel som interessant. Tildeling av nye blokker i forbindelse med denne runden er planlagt våren 2011.
20. konsesjonsrunde ble avsluttet våren 2009. I runden ble det tildelt 21 utvinningstillatelser. Det er et høyt antall sammenliknet med de siste foregående nummererte rundene.
I januar tildelte vi 38 utvinningstillatelser i TFO 2009. Samlet har det blitt tildelt 275 tillatelser gjennom TFO-ordninga siden oppstarten i 2003. Gjennom TFO-systemet har vi årlige tildelinger som bidrar til jevn leteaktivitet og forutsigbarhet for næringa. I høringsuttalelsene fra selskapene om TFO-ordninga ble nettopp forutsigbarhet nevnt.
I februar i år ble den største utvidelsen av TFO-området målt i antall blokker gjort siden opprettelsen i 2003. Totalt besto utvidelsen av 63 blokker eller deler av blokker fordelt på Norskehavet og Barentshavet. Blokkene er omsøkbare i 2009. Dette gjøres – for å svare på det som ligger i interpellantens spørsmål – for å sikre attraktivt leteareal for industrien og legge til rette for nye funn, nye utbygginger og ny aktivitet.
Forutsetninga for aktivitet er at det gjøres funn. Trenden i antall letebrønner har vært økende de siste årene. I løpet av 2005 ble det påbegynt 12, i 2008 ble det påbegynt 56. Dette var ny rekord da det skjedde. Aldri har det blitt boret flere letebrønner enn i fjor, som ble et nytt rekordår. Da ble det påbegynt 65 letebrønner, og 72 ble avsluttet i løpet av året.
Letinga har gitt resultater. I løpet av 2009 ble det gjort 28 funn. Det er også et rekordhøyt antall og var en oppgang fra 2008, hvor det ble gjort 25 funn. Funn som er kommersielle, vil på sikt bidra til investeringer og utbygginger på sokkelen.
For å sikre framtidig aktivitet og produksjon bidrar regjeringa også til at petroleumsvirksomheten får tilgang på nytt leteareal. Ved framleggelsen av forvaltningsplanen for Norskehavet varslet regjeringa at vi vil starte en åpningsprosess i havområdene rundt Jan Mayen. Det tar imidlertid tid å gjennomføre en slik åpningsprosess, siden det skal gjøres en omfattende kartlegging av miljømessige forhold og ressursmessige forhold før eventuelt forslag om åpning blir fremmet for Stortinget. Denne åpningsprosessen jobber vi for tida med.
Gjennom de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene legges miljø- og fiskerimessige vilkår for petroleumsindustrien. For tida jobber vi med oppdateringa av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen.
Etter 40 år med uenighet om vår grense til havs med Russland er det oppnådd politisk enighet om grensene mellom den norske regjering og den russiske presidenten. Som olje- og energiminister er jeg svært glad for at vi også i øst og gjennom delelinjespørsmålet i Barentshavet og Polhavet har funnet en løsning. Tirsdag 27. april undertegnet Norge og Russland en erklæring om grenseområdene mellom våre to land. Tidligere kalte vi dette et omstridt område, eller vi kalte det i grunnen dét omstridte området. Den undertegnede erklæringa uttrykker en politisk enighet mellom Norge og Russland om avgrensninga. Det skal undertegnes en traktat om avgrensninga på et senere tidspunkt. Stortinget og Dumaen får dette til ratifikasjon.
Før vi gjør noe aktivt i dette området, må avgrensningsavtalen være undertegnet og ratifisert av begge land. Deretter vil det være logisk å kartlegge dette området. Hvert land bestemmer sjøl når og hvor og hvordan kartlegging av mulige petroleumsressurser skal skje. Prosessen for dette vil følge vanlige prosedyrer, slik det er gjort på andre deler av norsk kontinentalsokkel.
Jeg har også lagt opp til at regjeringa vil framlegge en ny stortingsmelding om helheten rundt det jeg nå har snakket om, altså om petroleumsvirksomheten. Meldinga vil ta for seg nettopp det som er temaet for denne interpellasjonen, og som jeg nå har berørt, altså tilgangen på nytt areal og muligheten for å få konsesjoner, blokker m.m. Men jeg vil også komme tilbake til Stortinget om lete- og konsesjonspolitikken konkret gjennom denne stortingsmeldinga.
Uansett legger vi til rette for høy leteaktivitet på norsk sokkel gjennom konsesjonsrundene. Vi legger til rette for en leteaktivitet som har resultert i at vi aldri har hatt et høyere nivå enn nå. Investeringene er høye i næringa, og samlet gir dette, etter min mening, et positivt bilde framover. Samtidig som aktiviteten og investeringene er høye, ivaretar vi og balanserer hensynene til miljø, HMS og sameksistens med andre næringer.
Det vi da står igjen med som konklusjon på dette, er at som motor for industrien i Norge gjør olje- og gassvirksomheten en formidabel jobb. Også i disse krisetider ser vi, som interpellanten tar opp, at vi likevel har noen hull, noen områder hvor ikke ordretilgangen er god nok, sjøl med en olje- og gassvirksomhet på et høyt nivå. Det er nettopp derfor det er nødvendig med noen tiltakspakker, noen enkelttiltak, for å nå fram der.
Harald T. Nesvik (FrP) [16:06:49]: Først av alt vil jeg takke statsråden for svaret. Det er klart at det er ikke mulig for statsråden å fange alle spørsmålene som jeg hadde i interpellasjonen, og som han kanskje har skrevet ned på en lapp. Men jeg prøver meg med et par små innspill.
Noe av det viktigste man står overfor, er kompetanse. Kompetanseflukt fra maritim industri er noe man er veldig redd for akkurat nå, fordi signaler fram og tilbake – særlig hos verftene – dreier seg om en framtidig ordretørke som kan komme. Inneværende år er ikke noe problem, for mange av disse verftene har fulle ordrebøker i hvert fall ut året og kanskje også litt ut i neste år. Problemet er at det er ingen nye kontraheringer, og det gjør at man er redd for hva som skjer. Det er klart at jo nærmere du kommer den datoen da det er mulig at verftet ditt, eller arbeidsplassen din, begynner å bli truet, jo mer begynner du å søke deg vekk til andre områder, og da kan faktisk verdifull kompetanse gå tapt. Det var derfor jeg stilte spørsmålet om man ikke i hvert fall vil sette seg ned litt sammen og se på det som har med næring, utdanning, energi og miljø å gjøre, for å se på hva vi kan være med og bidra med. For på kompetansesiden er det kun lagt inn 8 mill. kr til den bedriftsinterne delen i revidert. Og jeg tror nok vi bør se på andre ting også.
Statsråden var selv inne på det som har med delelinjen å gjøre. Ja, mange av oss var svært glade da vi hørte resultatet – at vi muligens kommer fram til enighet. Nå bruker jeg ordet muligens fordi det både skal gjennom dette hus – det tror jeg skal gå relativt greit – og gjennom et annet organ, nemlig den russiske dumaen. Jeg tror at vi skal ha det på plass før vi slipper jubelen endelig løs.
Ellers er det mye positivt i det statsråden er inne på. Ja, vi vet at det er høy leteaktivitet, men en del av det som jeg snakket om i mitt innlegg, er knyttet til nye områder, for å kunne få med også verftsbiten, altså båter og offshorefartøy. For det som skjer i dag, er at man bruker den strukturen som man allerede har, i de gjeldende områdene, slik at det er lite nye båter, bl.a., som kommer ut. Det er også helt åpenbart at en del av de fartøyene som går i Nordsjøen, begynner å bli relativt tilårskomne – selv om det er mye moderne der også – så man får se på hvorvidt en del kan fornyes også på det området.
Det er ett område som jeg også ser fram til, og det er meldingen knyttet til rammevilkår. Det tror jeg skal bli en viktig sak for dette stortinget, så jeg håper det ikke tar for lang tid før man kan få det på plass.
Så kommer man heller ikke vekk fra mitt spørsmål knyttet til det med bruk av gass, f.eks., knyttet til ferjer, knyttet til nærskipsfarten. Der tror jeg man må få en mer offensiv holdning, for det er også et miljøprosjekt.
Statsråd Terje Riis-Johansen [16:09:53]: Det er helt riktig som interpellanten sa, at det ble stilt noen spørsmål som jeg rett og slett ikke rakk å svare på, men jeg skal ta dem nå. De står på lappen min. Spørsmålene er relevante og gode, de.
Det første spørsmålet gikk på haleproduksjon. Der har vi faktisk hatt en egen runde i dag om det å klare å få mer ut av feltene, dels gjennom økt utvinning, men det henger jo sammen med at en også klarer å få feltene til å vare lenger.
I forbindelse med olje- og petroleumsmeldingsarbeidet er nettopp det som går på økt utvinning og haleproduksjon, det som for meg er helt øverst på lista over de tingene som vi må få gjort noe med. Så jeg er positiv til det.
Jeg er litt mer bekymret hvis vi i det politiske miljøet nå dreier debatten til å bli et spørsmål for og imot skatteendringer. Grunnen til at jeg vil advare litt mot det, er at jeg mener det nå er viktig å fokusere på teknologi- og kostnadssporet. Vi har et stort behov nå for å sørge for å holde trykket på at kostnadsveksten på sokkelen må være under kontroll hvis vi skal lykkes med å få ut mer fra feltene våre. Jeg tror ikke det er riktig å signalisere at det nå på en måte er myndighetene som, gjennom mer gunstige skatteordninger, skal inn og bidra til å realisere dette potensialet. Nå er det selskapene som har et ansvar for å sørge for at vi i tillegg til interessante lisenser med godt utviklingspotensial også tar ansvaret for å finne teknologi, få ned kostnadene og også øke feltets levetid.
Tilbakekalling av lisenser er et spørsmål som jeg definitivt vil se på i meldinga. Det er en relevant problemstilling i forhold til hvor lenge lisenser kan ligge ubrukt. Nettopp Gudrun, som jeg nevnte i stad, er et godt eksempel på det. Her er det et felt som har ligget svært lenge. Hvis vi hadde ventet lenger med det, hvis vi ikke hadde hatt en ganske interessant vinter med tanke på å få det prosjektet på plass, hadde vi mistet muligheten til å koble det opp til Sleipner og bruke infrastrukturen der og også derfra til Kårstø. Prosjektet ville kanskje aldri hatt bæreevne, fordi kostnadene ville blitt for store som følge av svekket infrastruktur. Nå oppnår vi det motsatte. Nå opplever vi at vi får Gudrun som en sånn liten minihub i nærheten av Sleipner, med muligheten for å jobbe ut fra den når vi skal gjøre annet arbeid på om mulig enda mindre felt rundt der.
Kompetanseoppbygging: På min ferd rundt – nå er det vel en ni–ti samråd jeg har vært på rundt petroleumsmeldinga – vil jeg si at spørsmål om kompetanse er det som for meg har kommet mest opp underveis. Jeg tenkte minst på det, men hvis jeg ser på hva jeg har hørt av innlegg, og hva jeg har sett av engasjement underveis, så er det nettopp kompetanse som har vært mest framme. Vi er nødt til å ta tak i det, og petroleumsmeldinga skal bli en arena også for de kompetansespørsmål som representanten Nesvik tar opp.
Presidenten: Dataanlegget vårt fungerer ikke helt slik det burde gjort, derfor vil presidenten si at vi trenger ca. 15–20 minutter for å gjennomføre denne debatten. Presidenten foreslår at vi gjennomfører debatten før vi tar pause. – Det anses vedtatt.
Eirin Kristin Sund (A) [16:13:38]: De maritime næringene er, som de aller fleste er klar over, veldig viktige for mange lokalsamfunn rundt omkring i landet. Vi som bor langs kysten, vet det kanskje bedre enn andre. Det er utrolig mange som har sitt daglige virke på arbeidsplasser knyttet opp mot virksomheter som er et resultat av den petroleumsaktiviteten som foregår på norsk sokkel. Dette er én av mange grunner til at vi må stå på for en forutsigbar og trygg politikk når det gjelder forvaltningen av våre petroleumsressurser.
I forrige periode behandlet Stortinget to forvaltningsplaner. Vi hadde ordinære konsesjonsrunder og TFO-tildeling. Interessen for norsk sokkel er god, men denne næringen, akkurat som mange andre, merker den globale finanskrisen. I tiden som står foran oss, skal vi bringe en petroleumsmelding til Stortinget samt revidere forvaltningsplanen for 2006 – en revidering som for øvrig skal basere seg på faglig kunnskap og ansvarlige analyser, noe som er helt i tråd med den kunnskapsbaserte og skrittvise tilnærmingen vi har god og lang tradisjon for å ha i Norge.
Gode forvaltningsplaner er veldig viktig for petroleumsnæringen og dermed også for de maritime næringene, for det er de som utgjør selve rammeverket for hvordan aktørene offshore driver sin aktivitet. Forvaltningsplanene sikrer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for alle involverte aktører, for fiskerinæringen, reiselivsoperatører, lokalsamfunn, maritime næringer og petroleumsnæringen, for å nevne noen. Planene sikrer den mye omtalte sameksistensen i praksis.
Som jeg var inne på tidligere i innlegget, så har den globale finanskrisen skapt nye utfordringer for ikke bare denne næringen, men for nær sagt alle næringsdrivende verden over. Selv om enkelte i opposisjonen kanskje har en tendens til – opplever jeg – nesten å mene at det er den rød-grønne regjeringen som har ansvar for alt som er galt, vet jeg at også de fleste borgerlige politikerne i opposisjonen er enig i at det er galt å hevde at det er rød-grønn politikk som er skyld i verdens finanskrise.
Sannheten er at regjeringen i den finanskrisetid som vi har hatt, har opptrådt ansvarlig, aktivt og forutsigbart ved at vi har sørget for at vi i Norge har Europas laveste arbeidsledighet, til tross for krisen. Hovedgrunnen til det er at en har hatt orden i sysakene og har ført en god økonomisk politikk, noe som har vært kjempeviktig også for de maritime næringene.
Vi er påvirket av krisen, og vi er veldig misfornøyd så lenge det er ufrivillig ledige hender i vårt land. Men ved å legge situasjonen til grunn og sette det i et globalt perspektiv har vi klart oss relativt sett veldig godt i forhold til andre land. Regjeringen har vært aktiv i sin motkonjunkturpolitikk og har brukt av oljepengene i tråd med handlingsregelen, slik situasjonen tilsier at vi skal gjøre. Vi har fått på plass ordninger som har sikret og styrket finansieringen av norsk eksport gjennom en kraftig økning av GIEKs rammer, samtidig som Eksportfinans fikk betydelig økning i sine lån fra staten. Det har vært et viktig virkemiddel for offshore leverandørindustri, da en stor del av industriens omsetning er i internasjonale markeder. Vi har i tillegg gjort noe med permitteringsreglene, som har vært tilpasset situasjonen vi er i.
Denne regjeringen sitter ikke og tvinner tommeltotter. Tvert imot, vi har også kommet med en verftspakke, for ca. en uke siden. Vi har også klart å få på plass den historiske avtalen – som riktignok ikke er helt ferdig – i forbindelse med delelinjen, som når en får kartlagt ressursene og naturverdiene som eventuelt ligger der, kan gi store muligheter også for de maritime næringene inn i framtiden.
Summen av forutsigbarhet i rammeverket og de spesifikke tiltakene rettet mot finanskrisen gjør at vi står rustet til å møte utfordringene som ligger foran oss. Det betyr ikke at ferden videre blir uten hindringer og utfordringer.
Poenget er imidlertid at den rød-grønne regjeringen har klart å komme til enighet i viktige og utfordrende saker, samtidig som vi ikke står tilbake for å føre en aktiv næringspolitikk når det er påkrevd, slik at vi tross alt står godt rustet til å møte framtiden. Men det viktigste av alt også i fortsettelsen er at vi fremdeles holder orden i sysakene, og fortsetter å holde orden i økonomien. Det er kanskje den viktigste meldingen vi kan gi også til de maritime næringene, at det er vi garantistene for.
Siri A. Meling (H) [16:18:49]: I løpet av vår 40-årige oljehistorie har Norge bygget opp en solid kompetanse omkring de ulike sidene ved olje- og gassaktiviteten. En av forutsetningene for at vi har klart å bygge denne kompetansen, er sannsynligvis at vi ikke begynte på null da vi fant den første oljen, men tvert imot var en nasjon med betydelig maritim kompetanse, som følge av bl.a. fiskerinæringen og vår store handelsflåte.
Den maritime andelen av olje- og gassnæringen er betydelig både i antall arbeidsplasser og i kompetanse. Det er også en del av leverandørbildet som har store muligheter internasjonalt på andre lands sokler – og som benytter seg av denne muligheten. Det ser vi ikke minst i brasilianske farvann i disse tider. Selv om mulighetsbildet er stort internasjonalt, er det viktig med et hjemmemarked som er både krevende og i vekst.
Dette bidrar til å videreutvikle kjernen i det som er vårt fremste konkurransefortrinn innenfor dette området, nemlig vår kompetanse. En videreutvikling av kompetansen er avhengig av nye utfordringer og av myndigheter som stiller strenge krav som gjør at teknologifronten flytter seg, gjerne i kombinasjon med krevende kunder, som bl.a. ønsker at kostnadsnivået skal ned. Gjennom krav kommer utvikling, nye industrielle muligheter, arbeidsplasser, verdiskaping og inntekter til landet.
Denne næringen trenger ikke krav alene. Denne næringen trenger kanskje mer enn noen andre en aktiv politikk for å åpne nye, lovende leteområder som sørger for at det blir seismiske undersøkelser og andre kartleggingsoppdrag, som sørger for at nye prosjekter blir realisert, og som krever leveranser som både bygg og fartøy fra norsk maritim offshorenæring. Her har den rød-grønne regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen hatt en etter Høyres mening altfor avslappet holdning, så avslappet at de ikke engang har maktet å legge frem en egen petroleumsmelding som avspeiler ambisjoner, mål, strategier og tiltak for å sikre denne viktige næringen forutsigbare rammebetingelser og nye letearealer.
Høyre ønsker bl.a. at den nordlige landsdelen skal få ta del i den utviklingen petroleumsressursene representerer, også innenfor offshore maritime grupper. Dette er en landsdel med mange lokalsamfunn som er preget av fraflytting og tap av arbeidsplasser. De bør gjennom en aktiv petroleumspolitikk kunne få mulighet til vekst og til å kunne tilby ungdommen en fremtid hjemme i egen landsdel. Denne næringen er avhengig av kontinuitet. Jeg har besøkt flere steder i Nord-Norge og flere miljøer der oppe og har med egne øyne sett hvor viktig de lokale aktørene mener det er å få bygget kompetanse i landsdelen. Utvikling av kompetanse er ikke en av/på-bryter, det er noe som må skje kontinuerlig, over tid. Denne kompetansen vil igjen være grunnlaget for at bedrifter og industri kan se dagens lys og utvikle seg i den nordlige landsdelen.
For Høyre er det et viktig strategivalg å åpne for oljeleting på nye felt. Norsk sokkel må være det mest attraktive området for utvikling og utprøving av ny utvinningsteknologi. Ved å få kontinuitet i aktiviteten nordpå vil vi gi de beste rammene for den nødvendige teknologiske utviklingen. Den statlige innsatsen innen petroleumsforskning må styrkes, og det må stimuleres til økt satsing også fra oljeindustriens side. Et av virkemidlene må være å bidra med statlige midler til planlegging og gjennomføring av innovative løsninger som fremmer samarbeid mellom ulike operatører på tvers av lisensgrensene.
Harald T. Nesvik (FrP) [16:23:03]: Det er tydelig at det har vært en hard og tøff dag for energi- og miljøkomiteen, og at man er utslitt etter debattene. Ja, for når selv representanten Snorre Serigstad Valen ikke tar ordet i en oljedebatt, da tror jeg man er rimelig utslitt etter det man har vært med på. Det er jo interessant å se det også. Jeg ser også at Kristelig Folkeparti glimrer med sitt fravær. Sånn er det bare av og til.
Jeg vil takke statsråden for gode tilbakemeldinger på en del av de problemstillingene jeg har tatt opp. Statsråden viste til at han ville komme tilbake i petroleumsmeldingen, men også i andre saker, til det som har med kompetansebygging å gjøre. Det tror jeg kommer til å bli svært viktig i årene som kommer for å kunne møte endrede rammebetingelser og andre måter å jobbe på, slik at vi til slutt kan gjøre nytte av nettopp den kompetansen vi allerede har, og videreutvikle den. Jeg tror også at det å kunne selge vår kompetanse til andre nasjoner og i andre farvann kan bli svært viktig i årene som kommer.
Videre har statsråden vært inne på det som har med haleproduksjon å gjøre, selv om han er uenig med undertegnede når det gjelder det skattemessige. Vi får heller se på det igjen i neste omgang. Det skal jeg akseptere hvis vi kommer noen vei med det som har med den tekniske biten og måten å jobbe på å gjøre. Så jeg er positivt innstilt til det.
Når det gjelder tilbakekalling av lisenser som ikke tas i bruk, tror jeg faktisk det kan være viktig, for det har med posisjonering å gjøre, det har med å holde trykket oppe, og det kommer til å bli svært viktig i årene som kommer.
Så er det ikke til å stikke under stol at det nettopp er kommet en rapport som er utarbeidet for fagforeningen Lederne, som viser til at man nå er kommet på topp når det gjelder oljeindustrien, og at det nå muligens begynner å gå andre veien, og at faktisk så mange som 35 000 jobber kan være borte hvis man ikke får åpnet for boring i nord og andre steder. Vi får se hvor lang tid det tar. Det sier seg selv at utviklingen nok jobber litt mot oss på sikt. Vi må i hvert fall bruke de mulighetene vi har der i dag.
Jeg ser fram til at vi får større muligheter til å drøfte dette, og at alle partier da er med og deltar. Det skal bli spennende. Jeg vil nok en gang takke statsråden for positive svar.
Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er ferdig.
Presidenten takker for samarbeidet.
Møtet heves, og nytt møte settes kl. 18.