Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:14:52]: Eg har gleda av å stille følgjande spørsmål til arbeidsministeren:

«For å nå målet i IA-avtalen om redusert sykefravær og for å lykkes med å få flere tilbake i arbeid, er kvalifiseringsprogrammet og tiltak under Raskere tilbake-ordningen, bl.a. arbeidsrettet rehabilitering, viktig.

Hva vil statsråden gjøre for at flere nye skal kunne ta del i disse ordningene?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:15:14]: Jeg gjentar at formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at bl.a. flere langtidsmottakere av sosialhjelp får en oppfølging som bidrar til aktivitet og arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et kommunalt ansvar som forvaltes av Nav-kontorene, men det er staten som dekker kommunenes samlede merkostnader. Fra 1. januar 2010 skal alle kommuner tilby programmet.

Regjeringen har siden oppstarten vektlagt at alle i målgruppen skal få et tilbud så snart som mulig. Per 28. februar 2010 var det registrert i overkant av 15 600 søknader, og det er fattet nærmere 12 400 vedtak om kvalifiseringsprogram siden 1. januar 2008. Per samme dato var det registrert 8 813 deltakere i programmet. Jeg er glad for at mange kommuner etter hvert har kommet godt i gang med gjennomføringen, og tilbakemeldinger så langt viser positive resultater med hensyn til hvor mange som kommer i arbeid eller utdanning etter avsluttet program.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører i tillegg flere tiltak som understøtter iverksettelsen og oppfølgingen av kvalifiseringsprogrammet i Nav-kontorene. Innsatsen skal videreføres i 2010.

Raskere tilbake har et helt annet formål. Det er å få sykmeldte raskere tilbake til arbeidslivet, og dermed også redusere sykefraværet. Aktiviteten i oppstartsåret 2007 var relativt lav, men økte betydelig i 2008 og 2009. Tildelte midler til formålet i 2010 vil bli utnyttet både i Arbeids- og velferdsetaten og i de regionale helseforetakene.

Fra oppstart i 2007 til og med 3. kvartal 2009 var det henvist i underkant av 60 000 sykmeldte til helsetjenester gjennom regionale helseforetak. Nærmere 9 000 hadde deltatt i ulike tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten, hvorav rundt 2 600 i arbeidsrettet rehabilitering. Mange sykmeldte har således fått tilbud om bl.a. arbeidsrettet rehabilitering gjennom Raskere tilbake.

Videre dimensjonering av ordningen vil bli vurdert på bakgrunn av den nye IA-avtalen, erfaringer og kunnskaper om hva som virker. Effektevalueringen fra Samfunns- og næringslivsforskning AS vil foreligge i løpet av mai, og det blir en viktig premiss når man skal vurdere hvordan man skal innrette dette tilbudet i framtiden.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:17:24]: Eg takkar for svaret.

Samtidig må eg seie at mykje av det som har skjedd, er bra, men eg er veldig bekymra for tida framover. Spesielt går dette på Raskere tilbake, og arbeidsretta rehabilitering, som statsråden veit at me har vore inne på fleire gonger. Tilstanden der er no at det er full stopp i alle fylke. Midlane – riktig nok fordi aktiviteten har vore mykje høgare – er brukte opp, slik at reelt sett er løyvingane for 2010 ca. 40 pst. lågare enn det som blei brukt i 2009. Eg må seie at eg bekymrar meg for moglegheitene for nye til å kome inn på det tilbodet, når det ikkje er mogleg for lokale Nav-kontor å bruke dei bedriftene som tilbyr bra tiltak, slik at ein i staden for å vere sjukmeld kan få tiltak som gjer at ein kan kome raskare tilbake.

Samtidig høyrer me at statsråden viser til IA-avtalen. Eg har sjekka litt i IA-avtalen, og fleire stader er jo Raskere tilbake nemnd. Ser ikkje statsråden at det er vanskeleg å oppnå måla i IA-avtalen dersom ein ikkje klarar å løyve meir pengar, slik at tiltaket Raskere tilbake kan bli endå meir brukt?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:18:30]: Jeg forstår at nå snakker vi om Raskere tilbake og har latt kvalifiseringsprogrammet ligge – slik at vi er enige om hva vi snakker om.

Jeg er glad for at Kjell Ingolf Ropstad her viser til IA-avtalen, der man nettopp er opptatt av Raskere tilbake som et virkemiddel. Men jeg vil understreke at det i tillegg til det er veldig mange andre virkemidler i IA-avtalen.

Som jeg tidligere også har svart andre representanter skriftlig, hadde man med Raskere tilbake et underforbruk de første årene ordningen var etablert – man fikk da et stort underforbruk av penger, som ble overført til 2009. Det medførte at man hadde – alt ettersom hvordan man ser det – et kunstig høyt aktivitetsnivå i 2009. Aktivitetsnivået gikk ned igjen i 2010 – ikke fordi man bevilget mindre penger enn det man hadde gjort trinnvis år for år hvis man hadde fulgt normal takt, men fordi man hadde brukt relativt sett mye mer penger i 2009.

Det har – som representanten helt riktig understreker – ført til at man ikke har klart å holde den samme stigningen i programmet, for å si det på den måten, og at det oppleves at noen som ikke får, skulle ha fått. Dette skal vi se på i 2011.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:19:40]: Takk for svaret, igjen. Eg er glad for det siste som blir understreka, at ein skal sjå på dette for 2011. Eg har òg sagt før til statsråden at eg synest at ein kanskje skulle teke dette endå litt meir alvorleg, og vere endå litt meir bekymra over situasjonen i 2010.

Ein opplever – iallfall opplever eg – å få tilbakemeldingar frå bedrifter som utfører denne viktige tenesta. Dei seier dei opplever at Nav må gå vekk frå kontraktar fordi pengane ikkje er der. Eg fekk tilbakemelding frå fylket allereie i midten av februar, der dei seier at det er tomt for pengar, så dei kan ikkje bruke tiltaket meir. Det er veldig liten hjelp for dei menneska som i dag er sjukmelde, og som skulle hatt hjelp til å kome ut i arbeid, at det var høgare aktivitet i 2009.

Når ein snakkar om kvalifiseringsprogrammet og kommunane – utan å gå tilbake til førre spørsmålsrunden – kan eg ta eit eksempel i min eigen kommune, Arendal, der dei fekk signal om 114 plassar, men enda på 77. Det er klart at det er alvorleg for den kommunen. Når det er tal for heile året, og ein har brukt mykje i starten, betyr det at talet om hausten må vere endå lågare for å nå gjennomsnittet.

For å kome vidare: Kan statsråden sjå på moglegheita for ei slags overslagsløyving i staden for det ein no opplever, anten det gjeld arbeidsretta rehabilitering eller kvalifiseringsprogrammet, at kommunar eller bedrifter er i ein situasjon der ein ikkje har pengar, og derfor ikkje kan få brukt plassane?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:21:12]: Jeg tror jeg tar Raskere tilbake nå. Det er så mange ting jeg skal svare på, og så får vi heller diskutere dette med kvalifiseringsprogrammet senere – for dette er to store spørsmål.

Jeg tror det er viktig å være klar over at veldig mye av det som gjøres under Raskere tilbake-programmet, også gjøres ved den generelle tiltaksbevilgningen. Men dette er en bevilgning som ligger under IA-avtalen, der det er en type prioritet for sykmeldte. Det er ikke slik at vi ikke har noen virkemidler for folk som er syke, men vi har ikke den prioriteringen. Altså: Vi har jo den ennå – jeg understreker det – så jeg tror det er veldig viktig at man ser dette i en større sammenheng.

Jeg tror også det er veldig viktig at man nå ser på den evalueringen som kommer, for å få en grundig vurdering av tiltakene. Det betyr ikke at jeg ikke tror at dette er bra, men jeg er veldig opptatt av at vi må passe på at vi ikke konkurrerer om å bevilge mest mulig penger til ting før vi vet hvordan det faktisk virker. Og så skal vi ha en ordentlig gjennomgang – jeg som ansvarlig for dette, selvfølgelig i samtaler med de berørte parter – av hvordan dette kan innrettes på en best mulig måte. Det er viktig å understreke at det ikke er noen nedprioritering av tiltaket. Det er like mange penger, men det var mer i 2009.