Borghild Tenden (V) [12:32:28]: Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Ifølge NRK har kollektivprisene de siste fem årene økt kraftig, mens prisene på bensin og diesel i all hovedsak har fulgt den generelle prisutviklingen. Kostnadene knyttet til bilkjøring avhenger riktignok av flere faktorer, men prisbildet er allikevel relevant for folks daglige adferd. I dag er ansvaret for lokaltrafikken delegert til fylke og kommune, og staten bidrar minimalt på finansieringssiden.

Er statsråden enig i at staten bør ta en større del av ansvaret for å finansiere kollektivtrafikken i byområdene?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:33:10]: Ifølgje tal frå Statistisk sentralbyrå auka det generelle prisnivået, målt med konsumprisindeksen, med rundt 13 pst. frå mars 2005 til mars 2010. Prisindeksen for drivstoff auka med meir enn 30 pst. i den same perioden, og prisindeksen for transport med T-bane, trikk og jernbane med ca. 15 pst. Prisindeksen for busstransport auka med 19 pst. Når det gjeld pris, bør kollektivtransporten si konkurranseevne vera styrkt i høve til personbilen i løpet av dei siste fem åra, ikkje svekt, slik spørjaren her hevdar.

Eg kan nok heller ikkje utan vidare gå god for påstanden om at staten yter minimalt til finansieringa av den lokale kollektivtrafikken. Rundt 26 milliardar kr vart overførte til fylkeskommunane i 2010 i form av rammetilskot. Det kan bl.a. brukast til å finansiera lokal kollektivtransport. Under den raud-grøne regjeringa har rammetilskotet til kommunesektoren auka kraftig. Regjeringa har òg dobla løyvingane til påskjøningsordninga for betre kollektivtilbod og mindre bilbruk, som er øyremerkte kollektivtiltak i dei største byområda.

Regjeringa har eit klart mål om å fortsetja å styrkja kommuneøkonomien framover, og òg å trappa opp løyvingane til påskjøningsordninga.

Borghild Tenden (V) [12:35:03]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hørte skrytet av rammeoverføringene. Så vet statsråden like godt som meg at det i flere byer planlegges bybaner. For eksempel i Akershus planlegges det en veldig lenge etterlengtet fornebubane, en baneløsning som er stipulert til å ha en kostnadsramme på 2,5–5 milliarder kr – så baneløsninger er dyrt. For å sitere fylkesordfører Jegstad i Akershus:

«Hvordan skal en stakkars fylkeskommune med et budsjett på 5 milliarder kroner klare å gjennomføre slike utbygginger?»

Er statsråden positiv til å bidra til statlig merfinansiering av slike bybaneprosjekter, som f.eks. Fornebubanen og flere, som statsråden kjenner godt til?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:35:55]: Eg kan stadfesta at eg kjenner til planar om fleire bybanar og òg forlenging i alle fall i ein by, Bergen.

Bybanar er spesielt nemnde i Soria Moria, under kapitlet Samferdsel. Der er det sagt at Regjeringa skal sørgja for ein fylkeskommunal økonomi som gjer at fylkeskommunane har moglegheit til å styrkja kollektivtilbodet, herunder bybane der det er aktuelt.

Så er det, som representanten Tenden seier, store beløp det her er snakk om, og eg kan nok seia på vegner av Regjeringa at det å stilla opp her med milliardbeløp til bybane er vi nok ikkje klare for.

Borghild Tenden (V) [12:37:00]: Da får jeg prøve meg på belønningsordningen, når svaret ble negativt når det gjaldt bybaner.

Belønningsordningen for kollektivtransport var et tema også da Arne Sortevik stilte spørsmål her i stad. Den ble innført av Bondevik II-regjeringen, og har vært en suksess. Så er det slik at det er Oslo som søker på vegne av hovedstadsområdet, dette til tross for at Akershus fylke har en befolkning på over 500 000 innbyggere. Befolkningsveksten i Akershus øker raskere enn i landet for øvrig. Romeriksområdet og Follo/Vesteregionen har store utfordringer når det gjelder kollektivreiser på tvers av regionene.

Vil statsråden bidra til at Akershus på lik linje med mange andre langt mindre tett befolkede områder vil kunne søke selvstendig på belønningsordningen, og ikke, sånn som i dag, at de må søke sammen med Oslo?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:38:00]: Eg har jo registrert det samarbeidet som er mellom Akershus og Oslo, og dei fordelane som det allereie medfører for mange som både er avhengige av kollektivtilbodet, og som er opptekne av å styrkja det. No er det visse kriterium knytte til påskjøningsordninga. Det viktigaste er den samanhengen som skal vera mellom det å innføra restriktive tiltak for bil for å sikra miljøet, og framkoma. Måten desse midlane blir søkte på, er eit samarbeid mellom fylkeskommunane.

Denne problemstillinga har eg faktisk ikkje møtt på før når det gjeld akkurat påskjøningsordninga, så det er noko som eg må få lov å sjekka opp noko nærmare og koma tilbake til representanten Tenden med svar på.