Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:11:18]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«9. desember 2009 oppdaget man flere steder i Norge et «lysfenomen» som i ettertid viste seg å være en russisk rakett som ble destruert eller på annen måte feilfunksjonerte. Det oppsiktsvekkende med saken har vært at man fra norsk side brukte tid på å finne ut hva som var skjedd, med den følge at det skapte usikkerhet om fakta. Det er videre åpenbart ikke spesielt velfungerende varslingsrutiner mellom Norge/NATO og Russland i slike tilfeller.

Ser statsråden nødvendigheten av å gjennomgå dagens rutiner?»

Statsråd Grete Faremo [11:11:55]: Jeg vil først få understreke at uhellet med denne raketten ikke representerte noen trussel mot norsk territorium. Oppskytingen skjedde mange hundre kilometer fra Norge, og missilets bane gikk i østlig retning. Våpentesting og utprøving i dette området skjer ofte. Det er også kjent at det flere ganger tidligere har oppstått feil ved testing av denne rakettypen. Det spesielle denne gangen var at det skjedde en feil høyt oppe i luftrommet, og at hendelsen også ble synlig fra Norge.

Russiske myndigheter hadde på forhånd varslet russisk offentlighet om oppskytingen av raketten, og Forsvaret fulgte oppskytingen. Fra norsk side brukte man derfor ikke lang tid på å finne ut hva som hadde forårsaket lysfenomenet. Forsvaret opplevde etter hvert pågang fra media og privatpersoner. Forsvaret gikk offentlig ut med sin informasjon, men først dagen etter hendelsen.

Jeg har forståelse for at det er stor etterspørsel etter informasjon fra publikum i forbindelse med slike hendelser, og i denne saken agerte Forsvaret for sent. Forsvaret må tilstrebe å gi kvalitetssikret og koordinert informasjon langt raskere dersom noe lignende skulle skje i framtiden. Jeg forstår det slik at forsvarssjefen også er innforstått med dette.

Norge har en avtale med Russland om Incidents at Sea for å unngå kritiske militære situasjoner til sjøs. Norge har imidlertid ikke inngått noen avtale med Russland som forpliktet dem til å varsle oss om denne aktuelle hendelsen. Det er likevel naturlig at ansvarlige myndigheter offentliggjør hva som har skjedd, når slike episoder inntreffer. Det har også russiske myndigheter gjort ved at det russiske forsvarsdepartementet dagen etter offentlig bekreftet det inntrufne.

Norske og russiske militærmyndigheter har i det daglige god kontakt. Som del av denne kontakten blir rutiner for varsling og informasjonsutveksling kontinuerlig vurdert og forbedret. Jeg ser ikke at denne hendelsen gjør det nødvendig med noen særskilt gjennomgang av disse varslingsrutinene.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:14:15]: Jeg takker først for svaret. Jeg er også glad for at statsråden sier at Forsvaret har et forbedringspotensial når det gjelder varsling, for når noe slikt skjer, og det blir observert, og man ikke har en forklaring på det, blir folk naturligvis bekymret. Jeg vil tro at man i Nord-Norge – historisk sett – blir ekstra bekymret, siden man har en supermakt i umiddelbar nærhet. I så måte synes jeg det er viktig at man fokuserer på å sørge for å få ut informasjon til befolkningen, nettopp for å forhindre at noe eskalerer som ikke trenger å eskalere – slik at man fratar folk unødvendig bekymring. Det er også en kvalitet i seg selv, så i så måte synes jeg det er positivt.

En annen ting er at vi skal ikke gå så mange år tilbake – da hadde vi en oppskyting fra Andøya hvor russerne reagerte fordi de ikke visste helt hva som var i ferd med å skje. Så det har vært andre episoder tidligere. Nå oppfatter jeg at statsråden sa at det ikke finnes noen formell avtale mellom Norge og Russland når det gjelder varsling. Ser statsråden fortsatt ikke behov for å ha en formell avtale?

Statsråd Grete Faremo [11:15:20]: Jeg skjønner godt, som også representanten Ellingsen pekte på, at folk reagerte på dette. Nettopp fordi det er så viktig å unngå å bidra til unødvendig uro, var det viktig å gå raskt ut med informasjon. Derfor har jeg gitt et klart signal til Forsvaret om at det i denne saken, som representanten Ellingsen også pekte på, er et klart forbedringspotensial. Jeg har også redegjort for de rutiner for utveksling av informasjon som eksisterer, at dette samarbeidet fungerer på en god måte i praksis og at det derfor i denne saken ikke er grunnlag for å ta opp med russerne behov for endrede rutiner.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:23]: Jeg takker selvfølgelig for det. Det hadde vært fristende også å spørre om NATO er ubekymret for forholdet mellom Norge og Russland i så måte? Norge er jo også en del av NATO, og det betyr at når det skjer ting som berører oss, berører det også NATO og de øvrige NATO-landene. Har vi tilsvarende gode varslingsrutiner innover? Når statsråden sier at Forsvarsdepartementet her fikk beskjed, varslet man da innover slik at det ikke skapte uro og bekymring andre steder innenfor alliansen?

Statsråd Grete Faremo [11:16:53]: Det er ikke, så langt jeg har klart å bringe i erfaring, etablert noen særskilte rutiner for varsling mellom Russland og NATO knyttet til slike prøveoppskytinger. Det finnes imidlertid en avtale mellom Russland og USA. Avtalen omfatter varsling av prøveoppskyting av interkontinentale raketter, og den gjelder ikke rapportering i etterkant om hvorvidt en oppskyting var vellykket eller ikke. I denne saken ønsker jeg å understreke at vi ikke manglet informasjon. Det var hvordan vi håndterte den, og hvor fort vi tok den ut til offentligheten, som det var grunn til å gå nærmere gjennom, og som altså utløste behovet for et klarere signal fra min side, slik jeg så det.