Håkon Haugli (A) [10:02:11]: (ordfører for saken): En enstemmig kommunal- og forvaltningskomité står bak innstillingen og slutter seg til Regjeringens forslag om å utvide Husbankens låneramme for 2009 med 2 milliarder kr, til totalt 16 milliarder kr.

Det har vært stor etterspørsel etter husbanklån i hele 2009. I statsbudsjettet for i år ble det opprinnelig vedtatt en låneramme på 12 milliarder kr. Den ble utvidet til 14 milliarder kr i tiltakspakken mot finanskrisen som ble lagt fram i januar. Ved utgangen av 3. kvartal var 90 pst. av den nye lånerammen brukt opp.

Husbanken har en viktig rolle i å formidle startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet, lån til barnehager og grunnlån til nye eller utbedring av eksisterende boliger.

Den økte låneaktiviteten i regi av Husbanken har flere positive effekter. Kommunene har i år i større grad enn tidligere år benyttet seg av anledningen til å ta opp startlån, sannsynligvis fordi private banker fortsatt er mer tilbakeholdne med å gi lån til nye boligprosjekter enn de var før finanskrisen. Ved utgangen av september var økningen i antall startlån på 17 pst. Det innebærer at kommunene tar ansvar og bistår personer som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet eller trenger refinansiering fordi de står i fare for å miste boligen.

For å få lån i Husbanken må boligene tilfredsstille krav til universell utforming og miljø. Dette tjener både den enkelte boligkjøper og samfunnet over tid. Det er gledelig at så mange boligprodusenter nå tilpasser seg de nye kvalitetskravene. Det gjør boligmassen mer bærekraftig og gir flere boliger som kan brukes av alle.

På bakgrunn av det store antallet barnehager som er bygd de siste årene, hadde Husbanken forventet en nedgang i etterspørselen etter lån til barnehager i år. Det har ikke skjedd. Det betyr at det fortsatt bygges et stort antall barnehager.

I en periode med store utfordringer for byggenæringen spiller Husbanken en viktig rolle i å holde aktiviteten og sysselsettingen oppe. Økningen i Husbankens låneramme er mottatt med glede i Byggenæringens Landsforening og bransjen for øvrig.

En enstemmig komité bidrar i dag til at vi får brukt Husbanken som et verktøy i motkonjunkturpolitikken. Det er spesielt gledelig at høyrepartiene er med på dette. Hadde Husbanken vært privatisert, slik enkelte har tatt til orde for, hadde vi ikke hatt denne muligheten.

Så sent som i 2003 advarte daværende kommunalminister Erna Solberg mot å bruke Husbanken til å motvirke nedgangskonjunkturer. – Dersom Husbanken benyttes på denne måten, kan den forsterke negative spiraler og føre flere ut i økonomisk krise, sa Høyres leder den gang. Det vi nå ser, er at Husbanken bidrar til nøyaktig det motsatte.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:05:11]: Eg er svært nøgd med at ein samla kommunal- og forvaltingskomité har slutta seg til framlegget om å auke låneramma til Husbanken med 2 milliardar kr, slik at Husbanken ikkje går tom for lån i 2009.

Den store etterspurnaden etter lån frå Husbanken viser kor viktig rolle banken har for finansiering av bustader i Noreg og for sysselsetjing i byggje- og anleggsbransjen. Spesielt viktig er den rolla i vanskelege tider, når dei private bankane vegrar seg for å gi lån. Husbanken er då eit viktig og nødvendig supplement til dei private bankane.

I plattforma for denne regjeringa, òg omtalt som Soria Moria II, er det difor slått fast at me legg stor vekt på Husbanken som bustadpolitisk verktøy. Me vil òg i åra framover syte for at banken har ei låneramme som dekkjer etterspurnaden. På den måten vil Regjeringa bidra til å sikre tilførsel av nøkterne, rimelege bustader, slik at bustadbygginga kan verte halden oppe på eit høgt nok nivå.

Låneramma i Husbanken vert i 2009 på 16 milliardar kr, som Stortinget no sluttar seg til i framlegget om å auke låneramma med 2 milliardar kr. I 2010 har Regjeringa gjort framlegg om ei låneramme på 15 milliardar kr, som er 1 milliard kr lågare enn ramma i 2009. Nokre har stilt spørsmål om låneramma i 2010 då er tilstrekkeleg. Det er vanskeleg å seie no om låneramma vert stor nok i 2010. Det kjem an på ei rekkje faktorar i bustad- og finansmarknadene. Det eg kan seie no, er at eg vil følgje utviklinga tett, og om nødvendig vil eg kome attende til Stortinget med framlegg om å auke låneramma.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.